psykososial støtte

Overgrepsmottak: En tverrfaglig helsestøtte ved seksuelle overgrep

av
Overgrepsmottak, tverrfaglig hjelp, seksuelle overgrep, rettsmedisinske prosedyrer, helhetlig tilnærming, lavterskel helse, medisinsk oppfølging, psykososial støtte, henvisning til hjelpeapparat, regionale helseforetak, kommunale overgrepsmottak, vaktberedskap, helsehjelp, gratis tilbud, koordinert oppfølging, fagpersonell, rettsapparat, helsetjeneste, nødvendig dokumentasjon, bistandsadvokat, tverrfaglig bistand, standardiserte oppfølgingsrutiner, akutt kriserådgivning, behandling, erfaringsdeling, rettsmedisinsk kompetanse, spesialisthelsetjenesten, voldtektsofre, beredskapsvakt, helsetjeneste, støtte og hjelp.

Overgrepsmottakene står som en lavterskel helseinstans med et omfattende ansvar. Dette inkluderer ikke bare fysisk og psykisk helsehjelp, men også rettsmedisinske prosedyrer og nødvendig dokumentasjon i tilfelle anmeldeelse. Med fokus på tverrfaglig bistand gir disse mottakene en helhetlig tilnærming til utsatte, før en eventuell henvisning til annet hjelpeapparat.

Fra 1. januar 2016 ble ansvaret for voksne og barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep overlatt til de regionale helseforetakene. Dette har ført til etableringen av kommunale overgrepsmottak som gir kontinuerlig bistand. Med tilgjengelig vaktberedskap hele døgnet, sikrer disse mottakene nødvendig hjelp til alle som søker, uten behov for henvisning og uten kostnad.

Overgrepsmottakene er utstyrt for å tilby en rekke tjenester, inkludert samtaler, medisinsk undersøkelse, og assistanse ved kontakt med politi og bistandsadvokat. Deres rolle strekker seg også til å koordinere oppfølgingsarbeidet i kommunene og spesialisthelsetjenesten på en helhetlig måte.

Ved å tilby oppfølging på ett sted over en kortere periode, hjelper overgrepsmottakene med å stabilisere og klargjøre situasjonen. Dette bidrar til å avgjøre behovet for eventuell langvarig oppfølging. De nødvendige fagpersonell med kompetanse innen medisinsk og psykososial oppfølging er tilgjengelige ved mottakene.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin anbefaler en grundig medisinsk og psykososial oppfølging som tilfredsstiller mange pasienters behov. For å sikre en mer omfattende oppfølging av voldtektsofre, er standardiserte oppfølgingsrutiner viktige fra medisinsk undersøkelse og akutt kriserådgivning til rettshjelp, behandling, og faglig oppfølging.

Ved å arbeide innenfor spesialisthelsetjenesten siden 2016, har de regionale helseforetakene arbeidet for å styrke den rettsmedisinske kompetansen gjennom kurs og erfaringsdeling. Meldinger fra disse foretakene viser at beredskapsvakt er tilgjengelig ved alle overgrepsmottak, med ulik organisering og tilgang til fagpersonell døgnet rundt.

Latent vold

av
latent vold, psykologisk vold, nære relasjoner, voldsutsatt, frykt, usikkerhet, trussel, psykisk helse, tverrfaglig tilnærming, juridisk rådgivning, medisinsk oppfølging, støtteapparat, vold i hjemmet, emosjonell vold, kontrollmekanismer, skadelig atferd, psykososial støtte, usynlig vold, voldens psykologi, risikoanalyse, trygge rom, stigmatisering, marginalisering, voldens dynamikk, vold i parforhold, vold mot kvinner, vold mot menn, vold i familien, overlevelsesmekanismer, voldens konsekvenser

Latent vold er en form for vold som ikke nødvendigvis manifesterer seg fysisk, men som likevel har en dyptgripende effekt på den som er utsatt for den. Denne formen for vold er subtil, men dens tilstedeværelse kan føles som en konstant trussel som henger over hverdagen. Det er en vold som virker i kraft av sin mulighet, og som kan bli den dominerende voldsformen i nære relasjoner der det tidligere har forekommet vold.

I slike relasjoner blir den latente volden en usynlig lenke som binder den voldsutsatte til en kontinuerlig tilstand av frykt og usikkerhet. Denne frykten kan påvirke alt fra personlige valg til sosiale interaksjoner. Det er som om den voldsutsatte lever i en tilstand av «hva om», hvor risikoen for ny vold kan styre hver minste handling, selv om det ikke foreligger noen aktiv trussel.

Denne formen for vold kan også ha en kumulativ effekt over tid. Det vil si at selv om det ikke forekommer fysiske overgrep, kan den psykologiske belastningen av å leve under en latent trussel være like skadelig. Det er derfor viktig å anerkjenne latent vold som en alvorlig form for vold, som krever en like seriøs tilnærming når det gjelder støtte og behandling.

For å adressere latent vold effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologisk støtte, juridisk rådgivning og eventuelt medisinsk oppfølging. Det er også viktig å skape trygge rom hvor den voldsutsatte kan uttrykke sine bekymringer og frykt uten å bli stigmatisert eller marginalisert.

I sum er latent vold en kompleks og utfordrende form for vold å adressere, nettopp fordi den ofte er usynlig. Men dens usynlighet gjør den ikke mindre reell, og det er derfor av største viktighet at denne formen for vold blir tatt på alvor i både juridiske og medisinske sammenhenger, samt i det psykososiale støtteapparatet.

Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2012)

Barnets reetableringsfase: Viktigheten av tidlig forberedelse og samarbeid

av
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland, Reetablering, barn på krisesenter, forberedelse, opphold på krisesenter, overgang til hverdagen, støtte etter opphold, hjelp for barn, krisesenterloven, individuell plan, tverretatlig samarbeid, barns behov, oppfølgingstiltak, barnets ønsker, koordinering av hjelp, trygg overgang, reetableringsfasen, barns rettigheter, barnekonvensjonen, familiehjelp, psykososial støtte, sammensatte utfordringer, flytteprosessen, forelders ansvar, barns trivsel, hjelp fra andre instanser, koordineringsansvar, foreldreomsorg, barnets behov, samarbeid med kontaktperson, reetablering etter krise.

Barnets reetableringsfase er en avgjørende periode for deres videre utvikling og trivsel. For å sikre en best mulig overgang til hverdagen etter oppholdet på krisesenteret, er det essensielt å starte forberedelsene tidlig i oppholdet. En helhetlig tilnærming med involvering av foreldre, deres kontaktperson og relevante tjenester er avgjørende for barnets velvære.

I forberedelsesfasen bør du først og fremst kartlegge hvilken hjelp barnet og familien vil trenge etter oppholdet. Identifiser også barnets konkrete bekymringer og frykt i forbindelse med overgangen. Informer barnet om hvilken oppfølging som vil bli tilgjengelig både fra krisesenteret og andre relevante instanser. Videre kan du hjelpe barnet med å utvikle strategier for å håndtere vanskelige situasjoner.

Krisesenterloven fastslår at beboere, inkludert barn, skal få tilbud om oppfølging i reetableringsfasen. For noen barn kan begrenset hjelp være tilstrekkelig i overgangsperioden. Andre, som lever i familier med komplekse utfordringer, vil trenge kontinuerlig oppfølging, både fra krisesenteret og andre tjenester. I tilfeller med omfattende behov over tid, kan en individuell plan være nødvendig.

Det er viktig å samarbeide med forelderens kontaktperson i god tid før familien forlater krisesenteret. Dette samarbeidet sikrer at flyttingen blir best mulig forberedt for barnet. Avklar hvilke instanser som skal følge opp barnet og familien etter oppholdet, og hvilke bidrag de skal gi. Det er særlig viktig å tydeliggjøre hvem som skal koordinere hjelpen etter oppholdet. Krisesenteret bør ikke ha et koordineringsansvar, men kan bistå i overgangsfasen.

Under samtalene med barnet, er det avgjørende å kartlegge hva som må være på plass før det føles trygt å forlate krisesenteret. Identifiser også hvilke andre instanser barnet vil trenge hjelp fra etter oppholdet. Utforsk barnets ønsker om fortsatt oppfølging fra krisesenteret, og hvilke typer oppfølging som kan tilbys. Klarlegg hvilke bidrag andre instanser skal gi og hvem som vil ha ansvaret for å koordinere hjelpen etter oppholdet. Gjennom en grundig og strukturert forberedelsesprosess, kan barnet få den nødvendige støtten for en trygg overgang til fremtiden.