Første henvendelse til krisesenteret: En veiledning

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Når personer som er utsatt for vold tar kontakt med et krisesenter, er det avgjørende at de møtes med forståelse, respekt og kompetanse. Den første henvendelsen er en kritisk fase hvor det er viktig å få en god oversikt over personens situasjon, og å gi informasjon om hvilken hjelp som er tilgjengelig.

Inviter til en samtale

Den første kontakten med krisesenteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir brakt til senteret av ansatte i andre tjenester eller politiet. Uansett hvordan kontakten etableres, er det viktig å invitere personen til en samtale. Dette gir en bedre mulighet til å forstå situasjonen de befinner seg i, og til å gi nødvendig informasjon.

Få oversikt over situasjonen

I den første samtalen er det viktig å stille åpne, utforskende spørsmål for å få en oversikt over personens situasjon. Spørsmål kan inkludere: Hva har skjedd? Hvem er du redd for? Hvorfor er du redd? Har du barn? Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå? Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?

Gi nødvendig informasjon

Det er viktig å gi personen informasjon om hvilken hjelp krisesenteret kan gi, og hvilken hjelp andre instanser kan gi. Dette kan være avgjørende for personens beslutning om å bryte ut av en voldelig situasjon.

Vurder hvilken hjelp personen trenger

Basert på samtalen, er det viktig å vurdere hvilken hjelp personen trenger. Dette kan inkludere beskyttelse på krisesenteret, råd og veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, beskyttelse i et annet krisesenter, eller henvisning til et mer egnet hjelpetilbud.

Registrer personen

Etter den første samtalen, og når det er avklart hva som skal skje videre, er det viktig å registrere personen for statistikk og oppfølging.

Den første henvendelsen til et krisesenter er en kritisk fase for personer som er utsatt for vold. Ved å følge disse trinnene, kan krisesenteret sikre at de gir den nødvendige støtten, informasjonen og hjelpen som personen trenger. Det er viktig å huske at hver person er unik, og at tilnærmingen må tilpasses individets spesifikke behov og situasjon.

Samtaletilbudet (dagtilbudet) på et krisesenter

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Krisesentre tilbyr en rekke tjenester for å hjelpe personer som er utsatt for vold, og en av de mest verdifulle tjenestene er samtaletilbudet, også kjent som dagtilbudet. Dette tilbudet er en lovpålagt del av krisesentrenes tjenester, og det gir personer som har opplevd vold en mulighet til å snakke med noen som forstår deres situasjon og kan gi dem den støtten de trenger.

Den første samtalen

Når en person først tar kontakt med et krisesenter, er det viktig å gjennomføre en samtale for å få en oversikt over personens situasjon, inkludert eventuell vold og trusler de kan ha opplevd. I denne samtalen kan krisesenteret også gi nødvendig informasjon og vurdere hvilken type hjelp personen kan trenge.

Brukere som kun kommer til samtale

Noen personer som tar kontakt med et krisesenter, har ikke behov for beskyttelse i botilbudet. Disse personene kan i stedet dra nytte av samtaletilbudet. Dette kan være spesielt aktuelt for menn, som ofte ikke har behov for den beskyttelsen som botilbudet gir. For disse personene kan det være tilstrekkelig å komme til samtale hvis de først og fremst trenger informasjon, råd, veiledning og støtte, eller hjelp til å bearbeide voldserfaringer.

Sikkerhet som tema i samtalene

Uavhengig av hva den som henvender seg ønsker hjelp til, kan det være nødvendig å rette oppmerksomheten mot hans eller hennes sikkerhet. Å søke hjelp og dermed avsløre for utenforstående at det forekommer eller har forekommet vold, kan i seg selv øke risikoen for ny vold. Derfor er det viktig at krisesenteret på eget initiativ kartlegger om den som henvender seg er utsatt for vold og trusler. Hvis det avdekkes at den utsatte fortsatt lever med risiko for vold, må sikkerhetsarbeid inngå som tema i samtalene.

Samarbeid med andre instanser

Noen som kun benytter seg av samtaletilbudet, kan være stilt overfor omfattende utfordringer på flere livsområder. I slike tilfeller er det viktig at krisesenteret foretar en generell kartlegging og at samtalene også handler om å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen fra andre instanser, som advokat, NAV, barneverntjenesten, helsetjenester, etc.

Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud

Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Dette kan for eksempel gjelde utsatte med særlige utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Samtaler som oppfølging etter opphold

Samtaletilbudet er en viktig del av krisesenterets oppfølging av beboere etter et opphold. Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i lovens krav til tilbudet.

Samtale som arbeidsverktøy

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Krisesenteret må ha rom som er egnet for samtaler om sensitive temaer. Dette forutsetter at krisesenteret har samtalerom hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om, som er fysisk atskilt fra botilbudet, som er tilrettelagt både for barn og for voksne, som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon.

Dixi ressurssenter

dixi ressurssenter

Dixi ressurssenter er en organisasjon som har som hovedmål å hjelpe personer som har opplevd seksuelle overgrep. Det er en tøff og smertefull opplevelse å oppleve slike hendelser, og det er derfor viktig å ha noen å snakke med om dette. Dixi ressurssenter tilbyr et lavterskeltilbud til alle som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller kjenner noen som har opplevd dette.

Det kan være vanskelig å ta det første steget og søke hjelp, men Dixi ressurssenter har erfarne fagpersoner som kan hjelpe deg. Det er viktig å merke seg at Dixi ikke driver med behandling, men tilbyr hjelp til selvhjelp. Det betyr at de kan gi deg verktøyene du trenger for å komme deg videre, men at du selv må være aktiv i prosessen.

Dixi ressurssenter består av erfarne fagpersoner som har bred erfaring innenfor dette feltet. De har kompetanse til å hjelpe deg med å takle de utfordringene som følger med seksuelle overgrep, og de vil være tilgjengelige for å gi deg støtte og råd når du trenger det.

Dixi ressurssenter har også et nettverk av samarbeidspartnere som de kan henvise deg videre til hvis du har behov for det. De kan også gi deg informasjon om andre hjelpetilbud som finnes i ditt nærområde.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med Dixi ressurssenter, kan du gå til deres hjemmeside www.dixi.no. Der vil du finne mer informasjon om hva de kan tilby og hvordan du kan komme i kontakt med dem. Det kan være vanskelig å ta det første steget, men husk at du ikke er alene. Dixi ressurssenter er der for å hjelpe deg.

Retningslinjer for bistandsadvokater

hvordan skal bistandsadvokat jobbe

Hvilke retningslinjer er det for bistandsadvokater? Advokatforeningen har utviklet egne retningslinjer for bistandsadvokater som du kan finne her:

Retningslinjer er det for bistandsadvokater

Her kan du bl.a. lese at «Bistandsadvokaten plikter å bidra til at myndighetene, herunder politiet, påtalemyndighetene og domstolene, respekterer de rettigheter fornærmede har i straffeprosessen.» og mye mer.

Disse retningslinjene er utviklet for å sikre at bistandsadvokater opptrer på en etisk og profesjonell måte i saker der de representerer fornærmede. Videre understrekes det at bistandsadvokaten har en viktig rolle i å ivareta fornærmedes rettigheter i straffesaken og å være en støtte og ressurs gjennom hele prosessen.

I tillegg til å bidra til at myndighetene respekterer fornærmedes rettigheter, skal bistandsadvokaten også arbeide for å oppnå best mulig resultat for klienten. Dette kan inkludere å bistå med å samle inn bevis og dokumentasjon, å sørge for at klienten får nødvendig informasjon om saken, og å gi klienten råd og veiledning om rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige.

Videre er det viktig at bistandsadvokaten opptrer uavhengig og upartisk i saken, og ikke lar egne interesser eller sympatier påvirke arbeidet. Retningslinjene understreker også viktigheten av å opprettholde klientens konfidensialitet og å ikke dele informasjon med andre uten klientens samtykke.

Som en viktig del av sin rolle skal bistandsadvokaten også kunne samarbeide med andre aktører i straffesaken, som politi, påtalemyndighet og domstoler, på en profesjonell og konstruktiv måte. Dette kan være en utfordring i saker der det er stor uenighet mellom partene, men det er viktig at bistandsadvokaten opptrer på en måte som bidrar til å fremme en rettferdig og effektiv behandling av saken.