Økonomisk vold mot kvinner: En oversett juridisk utfordring

økonomisk vold, kvinner, juridisk beskyttelse, Istanbul-konvensjonen, familievold, EU-medlemsstater, kriminalisering, intime partnerforhold, tyveri, EU-nivå, ofrenes rettigheter, direktiv 2012/29/EU, tilgang til rettferdighet, støttetjenester, rådgivning, Europakommisjonen, direktiv om bekjempelse av vold, COM/2022/105, rettssystemer, lovbrudd mot eiendom, straffeforfølgelse, minimumsstandarder, ofre for kriminalitet, nødssituasjoner, skjulte former, åpenbare former, juridisk anerkjennelse, rettferdighet, juridisk utfordring.

Globalt sett lever 1,4 milliarder kvinner i land som ikke anerkjenner økonomisk vold i sitt rettssystem eller tilbyr juridisk beskyttelse til ofre for denne formen for vold. Mangelen på juridisk anerkjennelse av skadene forårsaket av økonomisk vold begrenser ofrenes tilgang til rettferdighet. Medlemsstater som har ratifisert Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (Istanbul-konvensjonen), er forpliktet til å vedta lovgivningstiltak for å forebygge og bekjempe økonomisk vold. Disse statene skal også produsere og spre data om vold mot kvinner, inkludert økonomisk vold.

Imidlertid kriminaliserer nasjonale lover mot økonomisk vold sjelden gjerningspersoners handlinger i intime partnerforhold. Åpenbare former for økonomisk vold er mer sannsynlig å bli straffeforfulgt under strafferetten, mens mer skjulte former er mindre sannsynlige å bli ansett som en straffbar handling. For eksempel kriminaliserte i 2021 bare ni EU-medlemsstater eksplisitt former for økonomisk vold i sine lover om familievold (Belgia, Bulgaria, Kroatia, Litauen, Ungarn, Malta, Romania, Slovenia og Slovakia). Imidlertid kan i andre medlemsstater lovbrudd mot eiendom (for eksempel tyveri) ofte anvendes i intime partner- eller familieforhold.

På EU-nivå anerkjenner direktivet om ofrenes rettigheter (2012/29/EU) at vold kan manifestere seg i forskjellige former, inkludert økonomisk. Direktivet etablerer minimumsstandarder for rettigheter, støtte og beskyttelse av ofre for kriminalitet. Under disse tiltakene skal medlemsstatene sikre at ofre mottar tilstrekkelig beskyttelse, støtte, tilgang til rettferdighet og gratis spesialiserte støttetjenester, rådgivning og ly i nødssituasjoner.

I 2022 vedtok Europakommisjonen forslaget til et direktiv om bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (COM/2022/105) som anerkjenner økonomisk vold som en form for vold mot kvinner og fastsetter omfattende tiltak for å bekjempe den.

Kilde: Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvordan beskytter lovgivningen ofre for menneskehandel og prostitusjon?

menneskehandel, prostitusjon, Justis- og beredskapsdepartementet, beskyttelse, lovgivning, Norge, økonomisk støtte, ofre, frivillig virksomhet, tiltak, rådgivning, oppsøkende virksomhet, undervisning, informasjonstiltak, bo-tilbud, oppfølgingstilbud, rapporteringskrav, ansvarlig bruk, samfunnsverdier, bekjempe, støtteorganisasjoner, fornyelse, rettigheter, juridisk beskyttelse, vei ut, verktøy, bygge fremtid, støtte til ofre, kamp mot menneskehandel

I vår moderne tid, hvor globalisering og teknologisk fremgang har ført til en rekke positive endringer, er det fortsatt mørke skygger som kaster seg over samfunnet. En av disse skyggene er menneskehandel og prostitusjon, som fortsatt er en realitet for mange. Norge, som et progressivt land, har tatt skritt for å adressere og bekjempe disse problemene gjennom lovgivning.

Menneskehandel og prostitusjon er ikke bare et angrep på individets frihet og verdighet, men også en trussel mot samfunnets grunnleggende verdier. For å beskytte de mest sårbare blant oss har Justis- og beredskapsdepartementet innført forskrifter som tar sikte på å gi støtte til tiltak som bekjemper disse problemene.

Disse forskriftene er utformet for å gi økonomisk støtte til organisasjoner som arbeider aktivt for å hjelpe ofre for menneskehandel og prostitusjon. Målet er å gi disse ofrene en vei ut av deres nåværende situasjon og gi dem de verktøyene de trenger for å bygge en bedre fremtid.

For å sikre at støtten når de rette stedene, har departementet satt klare kriterier for hvilke organisasjoner som kan motta tilskudd. Dette inkluderer krav om at organisasjonene ikke skal være fortjenestebaserte, ikke organisert av det offentlige, og at de skal drive med frivillig virksomhet. Dette sikrer at midlene går direkte til de som trenger det mest, og ikke blir utnyttet av de som ønsker å tjene på andres lidelse.

Videre har forskriftene også klare retningslinjer for hva tilskuddene kan brukes til. Dette inkluderer tiltak som bo- eller oppfølgingstilbud for ofre for menneskehandel, rådgivning, oppsøkende virksomhet, og undervisnings- eller informasjonstiltak. Disse tiltakene er designet for å gi ofrene den støtten de trenger for å bryte fri fra deres nåværende situasjon og starte på nytt.

Til slutt er det viktig å merke seg at forskriftene også har strenge rapporteringskrav for de organisasjonene som mottar tilskudd. Dette sikrer at midlene blir brukt på en ansvarlig måte og at de gir den ønskede effekten.

Sammenfattet er disse forskriftene et viktig skritt i kampen mot menneskehandel og prostitusjon i Norge. De gir håp og støtte til de som trenger det mest, og viser at samfunnet står sammen i kampen mot disse grusomme forbrytelsene.

Offentlig advokatbistand: En nødvendighet ved skjevheter i styrkeforholdet

offentlig advokatbistand, skjevheter, styrkeforhold, rettferdighet, likestilling, statens inngrep, rettshjelp, hele prosessen, offentlig oppnevnt forsvarer, rettigheter, straffesaker, rettssystemet, kompetent advokat, rådgivning, bistandsadvokat, alvorlige kriminelle handlinger, offer, gjerningsperson, juridisk veiledning, bevisinnhenting, rettferdig prosess, rettssikkerhet, balansere styrkeforholdet, rettshjelp i straffesaker, rettshjelp for offer

Offentlig advokatbistand spiller en avgjørende rolle i å sikre rettferdighet og likestilling i rettssystemet. Kjerneområdet for slik bistand bør være sakene hvor det eksisterer en skjevhet i styrkeforholdet mellom partene. Dette blogginnlegget vil fokusere på betydningen av offentlig advokatbistand i saker hvor staten inngriper overfor enkeltpersoner og i saker hvor personer er utsatt for alvorlige kriminelle handlinger.

Saker med statens inngrep: I saker hvor staten utøver makt og inngrep overfor enkeltpersoner, er det avgjørende at borgeren har tilgang til god rettshjelp raskt og gjennom hele prosessen. Staten har ressurser og myndighet som ofte skaper en ubalanse i styrkeforholdet. Offentlig advokatbistand sikrer at borgerens rettigheter ivaretas på en rettferdig måte, og at borgeren har en kompetent og erfaren advokat som kan stå på deres side.

Rett til offentlig oppnevnt forsvarer: I straffesaker er retten til offentlig oppnevnt forsvarer av sentral betydning for å sikre den anklagedes rettigheter. Når staten straffer eller tvinger en person, er det vesentlig at borgeren får nødvendig rettshjelp og forsvarer som kan sikre en rettferdig prosess. Offentlig oppnevnt forsvarer bidrar til å jevne ut styrkeforholdet og sikrer at den anklagede har en kompetent forsvarer som kan vurdere sakens faktum og rettssikkerhet på en grundig måte.

Rådgivning fra bistandsadvokat: I saker hvor personer er utsatt for alvorlige kriminelle handlinger, er det viktig å få rådgivning og støtte fra en bistandsadvokat. Bistandsadvokaten er der for å representere og bistå offeret gjennom hele prosessen. De bidrar til å ivareta offerets rettigheter, gir juridisk veiledning og hjelper til med å samle inn bevis. Bistandsadvokaten spiller en viktig rolle i å balansere styrkeforholdet mellom offeret og gjerningspersonen.

Offentlig advokatbistand er en nødvendighet i saker hvor det er en skjevhet i styrkeforholdet mellom partene. Ved statens inngrep overfor enkeltpersoner og i saker hvor personer er utsatt for alvorlige kriminelle handlinger, må borgeren ha tilgang til god rettshjelp og forsvarer som kan sikre deres rettigheter og bidra til en rettferdig prosess. Offentlig advokatbistand er en sentral faktor i å oppnå rettferdighet og likestilling i rettssystemet, og den spiller en avgjørende rolle i å jevne ut skjevheter i styrkeforholdet mellom partene.

Forebygging av vold og overgrep i familien gjennom tidlig intervensjon

forebygging av vold, barneoppdragelse, tidlig intervensjon, psykisk avstraffelse, fysisk avstraffelse, sosial kontroll, beskytte barn, familievold, veiledning til foreldre, støtte til foreldre, profesjonell kompetanse, helsearbeidere, barnevern, lærere, samfunnsansvar, informasjonskampanjer, trygg barndom, lovgivning, hjelpekanaler, vold i hjemmet, overgrep mot barn, sårbarhet, psykiske arr, trygg atmosfære, foreldreveiledningsprogrammer, støttegrupper, identifisere tegn på vold, rådgivning, emosjonell støtte, barns rettigheter

I lys av den komplekse dynamikken som preger familier hvor vold og overgrep finner sted, er det viktig å anerkjenne at problemet ikke er ensidig. Selv om menn ofte er de som utøver alvorlig vold mot kvinner, er det også tilfeller hvor barn er utsatt for vold fra sine mødre. Dette skaper et intrikat nettverk av relasjoner som krever en nyansert tilnærming for å adressere problemet effektivt.

I familier hvor både fysisk og psykisk avstraffelse, samt ekstrem sosial kontroll, er normen, er barna i en særdeles sårbar situasjon. Her er det ikke bare snakk om fysiske sår, men også psykiske arr som kan følge dem gjennom hele livet. Det er derfor av største viktighet å komme tidlig inn i disse familiene med adekvate tiltak.

Veiledning, råd og støtte til foreldre er en av de mest effektive metodene for å forebygge vold og overgrep. Dette kan være i form av foreldreveiledningsprogrammer, hvor man fokuserer på å bygge opp en trygg og kjærlig atmosfære i hjemmet. Det er også viktig å styrke kompetansen til de profesjonelle som kommer i kontakt med barn i sitt daglige arbeid, som for eksempel lærere, helsearbeidere og barnevernsansatte. De har en unik posisjon til å identifisere tegn på vold eller overgrep og kan spille en avgjørende rolle i å sette i gang tiltak som kan beskytte barnet.

Men det stopper ikke der. Samfunnet som helhet har også et ansvar. Det er viktig å skape en kultur hvor det er akseptabelt å snakke om disse vanskelige temaene, og hvor det finnes klare og tilgjengelige kanaler for å søke hjelp. Dette kan være i form av informasjonskampanjer, støttegrupper eller til og med lovgivning som fremmer en tryggere barndom.

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.