Voldsofferstatningsloven §11 om regress er en viktig bestemmelse for å sikre at skadevolderen eller andre ansvarlige for skaden tar ansvar for sine handlinger. Bestemmelsen gir rett til at den voldsutsattes eller deres etterlattes krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden, går over på staten i den grad det utbetales erstatning etter loven her.
Dette betyr at staten vil utbetale erstatning til den voldsutsatte eller deres etterlatte, og deretter vil kreve tilbakebetaling fra skadevolderen eller ansvarlige parter. Det er et viktig prinsipp fordi det sikrer at de ansvarlige blir holdt økonomisk ansvarlige for skaden som er påført.
Det er viktig å merke seg at staten kun kan kreve regress når det foreligger en rettskraftig dom for erstatningskravet, eller når erstatningskravet er rettskraftig avgjort ved rettsforlik eller vedtatt forelegg. Dette sikrer at det er en grunnleggende rettslig prosess bak kravet om regress, og at det ikke kan være tvil om hvem som er ansvarlig.
Kongen kan også gi forskrift om at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen gjennomfører fengselsstraff eller forvaring, og det kan fastsettes vilkår for når forsinkelsesrenter ikke skal løpe, samt hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.
Det er viktig å merke seg at selv om voldsofferstatningsloven §11 gir en rett til regress, kan det være vanskelig å kreve tilbakebetaling fra skadevolderen eller andre ansvarlige parter. Det kan være flere grunner til dette, blant annet at skadevolderen ikke har økonomiske midler til å betale tilbake, eller at de ikke samarbeider med myndighetene for å tilbakebetale det skyldige beløpet.
I slike tilfeller kan det være viktig for den voldsutsatte eller deres etterlatte å få juridisk hjelp for å håndtere saken. Advokater som har spesialisert seg på erstatningsrett og regress kan hjelpe den voldsutsatte eller deres etterlatte med å navigere gjennom prosessen og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.
Til slutt er voldsofferstatningsloven §11 en viktig bestemmelse for å sikre at skadevolderen eller ansvarlige parter tar ansvar for handlingene sine. Det gir den voldsutsatte eller deres etterlatte en rett til å få erstatning for skaden de har påført, og sikrer at de ansvarlige blir holdt økonomisk ansvarlige for handlingene sine.