Rundskriv 3/2016 fra Riksadvokaten omhandler henleggelse med begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet. Dokumentet er utformet som en rettesnor for hvordan påtalemyndigheten skal håndtere situasjoner der ressurser ikke strekker til, og hvor prioriteringer må foretas. Det er ikke et forsvar for å unnlate oppfølging, men en presisering av rammer og vilkår for når slike beslutninger kan tas.
Utgangspunktet er at henleggelser av kapasitetshensyn skal være unntaket, ikke hovedregelen. De skal begrunnes og forankres i tydelige prioriteringsbeslutninger fra ledelsen i politidistriktet. Rundskrivet understreker at det må foreligge skriftlige føringer som gir grunnlag for å anvende kapasitetsbegrunnelse. Dette bidrar til å unngå vilkårlig praksis og sikrer enhetlige standarder.
Et gjennomgående poeng er skillet mellom saker der gjerningspersonen er kjent, og saker der vedkommende er ukjent. For saker med kjent gjerningsperson er terskelen for henleggelse høy. Rundskrivet fastslår at slike saker bare unntaksvis kan henlegges av kapasitetsgrunner, og da kun dersom det foreligger tungtveiende prioriteringshensyn. Dette er for å ivareta hensynet til rettssikkerhet og tillit til rettsapparatet.
Rundskrivet viser til straffeprosessloven § 224 som hjemmel for å unnlate å starte eller fortsette etterforskning når det ikke foreligger rimelig grunn til å undersøke saken nærmere. Kapasitetsbegrunnelse kan være et slikt hensyn, men vurderingen må være konkret, og det må dokumenteres at beslutningen er i samsvar med overordnede prioriteringer. Kodene som registreres i STRASAK skal samsvare med den reelle begrunnelsen.
Et annet viktig element er forholdet mellom alvorlighetsgrad og oppklaringsmuligheter. Rundskrivet fremhever at kapasitetsbegrunnelse ikke kan brukes dersom saken gjelder alvorlig kriminalitet eller der oppklaringsmulighetene er gode. I slike tilfeller må etterforskning gjennomføres, selv om det innebærer omprioritering av ressurser fra mindre alvorlige saker.
På påtalesiden gjelder tilsvarende føringer. Dersom det er manglende kapasitet hos påtalemyndigheten til å behandle saken, kreves det at beslutningen om henleggelse er tidsbegrenset og forankret hos politimesteren. Dette for å sikre at slike avgjørelser ikke får varig virkning som undergraver straffeforfølgningen.
Rundskrivet viser også til at kapasitetsbegrunnelse ikke skal brukes som en «skjult avkriminalisering» av bestemte sakstyper. Prioriteringer skal bygge på en balansert vurdering av samfunnsmessig betydning, alvorlighet, ressursbruk og mulighet for oppklaring. Beslutningene skal være styrt og dokumentert, ikke preget av tilfeldigheter eller kortsiktig belastning.
Gjennom hele rundskrivet går et tydelig budskap: Manglende ressurser kan være et legitimt grunnlag for henleggelse, men det krever en streng og strukturert prosess. Formålet er å sikre at prioriteringer er åpne, etterprøvbare og forenlige med rettsstatsprinsippene. Dermed blir rundskrivet et styringsverktøy for ledelsen, samtidig som det fungerer som et vern mot ubegrunnede eller uforsvarlige henleggelser.
Kilder:
Rundskriv nr. 3/2016 – Henleggelse på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet mv. – Riksadvokaten
Prop. 146 L (2020–2021) – Henleggelse og kapasitetsgrunn – Regjeringen
Høringsnotat om etterforskings- og påtaleplikt i store straffesaker – Regjeringen