Når en person utsettes for alvorlige lovbrudd, oppstår behovet for trygghet, oversikt og en profesjonell som kan tale ens sak. Den norske ordningen med bistandsadvokat er etablert for å ivareta nettopp dette. Ordningen er lovfestet, og den gir fornærmede og etterlatte i bestemte sakstyper rett til advokat uten egen kostnad. Spørsmålet mange stiller seg, er hvordan man faktisk går frem for å få oppnevnt en bistandsadvokat, og hvilke rettigheter som følger av en slik oppnevning.
Utgangspunktet finnes i straffeprosessloven. Etter lovens § 107 skal retten oppnevne en bistandsadvokat når vilkårene er oppfylt. Bestemmelsen fastslår at fornærmede eller etterlatte kan velge advokat selv. Retten til fritt valg er tydelig, men den kan begrenses dersom valget fører til vesentlig forsinkelse eller dersom det foreligger særlige grunner som gjør det utilrådelig. I praksis betyr dette at man i de aller fleste tilfeller får den advokaten man selv ønsker, men at retten har et visst rom for å avvike dersom hensynet til sakens fremdrift tilsier det.
Det neste man må vite er at ordningen gjelder et bestemt utvalg saker. Mishandling i nære relasjoner, grove voldshandlinger, seksualforbrytelser og andre alvorlige integritetskrenkelser gir rett til bistandsadvokat. Også etterlatte etter drap omfattes. Politiet har plikt til å informere fornærmede om denne muligheten allerede ved første kontakt. Den utsatte skal altså ikke selv måtte kjenne til regelverket for å få den hjelpen man har krav på.
Selve oppnevningen skjer formelt ved en beslutning fra retten, men ofte er det politiet som sender forespørselen videre. Dersom man allerede har vært i kontakt med en advokat, kan denne sende en anmodning til retten om å bli oppnevnt som bistandsadvokat. Mange velger å kontakte en advokat direkte før anmeldelse er inngitt. Det er fullt mulig. Retten til gratis advokatbistand inntrer nemlig før anmeldelsen formelt er levert. Det gjør at man kan få råd om hvorvidt en anmeldelse bør inngis, hvordan en forklaring bør gis, og hvilke konsekvenser det kan ha å gå videre. Advokaten vil i slike tilfeller vurdere om vilkårene for oppnevning er til stede, og sørge for de nødvendige skrittene mot retten.
Noen erfarer at steget inn i en advokatkontor danner et skille. Før dette kan situasjonen preges av usikkerhet, taushet og frykt for hva som skjer dersom saken meldes. Etter møtet med advokat har man ofte en klarere forståelse av prosessen. En bistandsadvokat er ikke bare en juridisk rådgiver, men også en støtteperson i møtet med politi, helsevesen og domstoler. Gjennom rollen skal advokaten sikre at fornærmedes interesser ivaretas under hele etterforskningen og under en eventuell rettssak. Det innebærer å delta i avhør, begjære etterforskningsskritt, fremme krav om erstatning, og sørge for at den utsatte får innsyn og informasjon om sakens utvikling.
Valget av advokat kan ha stor betydning. Selv om enhver med de formelle rettighetene kan bli oppnevnt, kan erfaring innenfor voldssaker, seksuelle overgrep eller familievold være avgjørende for hvordan prosessen oppleves. Mange advokatfirmaer har egne team eller spesialiserte advokater som arbeider nesten utelukkende med bistand i straffesaker. Den utsatte bør derfor vurdere nøye hvem som kontaktes, og ikke være redd for å spørre om erfaring og arbeidsmetode.
For etterlatte i drapssaker har retten til bistandsadvokat et særskilt preg. Her vil oppnevningen skje raskt, og advokaten bistår ofte med spørsmål rundt etterlatteordninger, praktiske forhold i møte med politi og medier, og veiledning i forbindelse med rettsmøter. For barn som er fornærmet i slike saker, eller som har vært vitne til mishandling, kan bistandsadvokaten også spille en rolle i kontakten med barnevernet og andre støtteapparat.
En praktisk fremgangsmåte for mange er å bruke politiet som første kanal. Når en anmeldelse leveres, skal politiet forklare retten til bistandsadvokat og innhente ønsker om navn på advokat. Dersom fornærmede ikke oppgir en bestemt advokat, vil retten oppnevne en basert på lister og tilgjengelighet. Dette sikrer at ingen står uten advokat, men gir også mulighet til å få en spesialist dersom man selv ber om det. Andre velger å oppsøke advokatkontor på egen hånd, forklare situasjonen og la advokaten selv sende inn begjæringen om oppnevning. Begge veier leder frem til samme resultat: en formell beslutning fra retten som gjør advokaten til bistandsadvokat i saken.
Det er viktig å være oppmerksom på at oppnevningen gjelder hele prosessen. Fra anmeldelse til rettskraftig dom, eller til saken henlegges, har bistandsadvokaten en rolle. Ved henleggelse kan advokaten vurdere klagemuligheter eller søknad om voldsoffererstatning. Om saken går til domstolene, vil advokaten opptre i retten på vegne av fornærmede og fremme krav om oppreisning og erstatning.
Å få bistandsadvokat er dermed ikke en komplisert prosess, men det krever at man tar kontakt. Veien kan gå via politiet eller direkte til et advokatkontor. Retten til fritt valg gir mulighet til å finne en advokat man har tillit til, og staten dekker kostnadene. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å gi fornærmede trygghet og en reell stemme i straffeprosessen.
