Når en sak oppstår som kan gi rett til bistandsadvokat, er det politiet som har ansvaret for å gi den første informasjonen. Allerede ved den innledende kontakten skal fornærmede få kunnskap om ordningen. Opplysningen er ikke et tillegg, men en plikt. Politiet må både forklare hva en bistandsadvokat gjør og sikre at retten varsles dersom vilkårene er til stede for oppnevning. Ordningen skal ikke avhenge av fornærmedes initiativ alene.
Oppnevningen foretas av retten. Politiets rolle er å bringe informasjonen frem, mens den rettslige avgjørelsen ligger hos domstolen. Denne delingen er viktig fordi den markerer skillet mellom politi som etterforsker og domstol som avgjør hvem som formelt skal være advokat for den fornærmede eller de etterlatte. Når oppnevningen er gjort, trer advokaten inn som prosessfullmektig og skal sikre at rettighetene blir ivaretatt gjennom hele saken.
Fornærmede har adgang til å be om en bestemt advokat. Dette er ikke et ubegrenset valg, men retten skal så langt som mulig ta hensyn til ønsket. Grunnen er enkel: Tillit mellom advokat og klient er avgjørende i en prosess hvor fortrolighet og trygghet må etableres raskt. Retten kan fravike ønsket dersom det foreligger tungtveiende hensyn, men hovedregelen er at den fornærmede skal få den advokaten han eller hun ber om.
I saker hvor flere personer er fornærmet i samme hendelse, kan retten beslutte å oppnevne en felles eller koordinerende bistandsadvokat. Slike ordninger brukes gjerne i større saker, der mange berøres samtidig, og hvor koordinering er nødvendig for å unngå gjentakelse og overlapp. Forutsetningen er at det ikke oppstår interessekonflikter mellom de berørte. Forarbeidene til lovendringene presiserer at domstolen må foreta en reell vurdering før felles oppnevning, nettopp for å unngå at individuelle behov settes til side.
I enkelte sakstyper er det innført en særskilt adgang til å få en kostnadsfri vurderingssamtale hos advokat før man eventuelt anmelder. Dette gjelder blant annet ved seksualforbrytelser, vold i nære relasjoner, menneskehandel og tvangsekteskap. Ordningen er et eget supplement til den ordinære bistandsadvokatordningen. Tanken er å senke terskelen for å søke juridisk veiledning i de tilfellene hvor en anmeldelse kan være krevende. En kort innledende samtale med advokat, uten kostnader for den enkelte, skal bidra til å gi et bedre beslutningsgrunnlag.
Denne vurderingssamtalen er avgrenset. Den gjelder ikke alle sakstyper, men er knyttet til bestemte lovbrudd som lovgiver har vurdert som særlig inngripende. Det offentlige dekker utgiftene, og advokaten skal gi en realistisk vurdering av hvilke rettigheter fornærmede vil ha dersom en anmeldelse inngis. På denne måten sikres at personer som står i en alvorlig situasjon, ikke trenger å ta det første skrittet alene eller uten å forstå hva det innebærer.
En praktisk konsekvens er at fornærmede kan møte advokat allerede før politiet er involvert. Det gir rom for å stille spørsmål og avklare forventninger, og kan bidra til å hindre at viktige valg tas uten tilstrekkelig kunnskap. Samtidig er ordningen strengt juridisk: Det er en vurderingssamtale, ikke en pågående bistand gjennom hele prosessen. Den sistnevnte oppstår først dersom en anmeldelse inngis og retten oppnevner bistandsadvokat.
Når retten oppnevner, skjer det på bakgrunn av bestemte lovregler. Kapittel 9 a i straffeprosessloven regulerer dette. Retten tar stilling til vilkårene, til advokatvalg og til om felles oppnevning er aktuelt. Når beslutningen er truffet, har bistandsadvokaten samme prosessuelle rettigheter og plikter uansett hvem som har reist spørsmål om oppnevning. Ordningen er ikke symbolsk; det er et reelt prosessuelt mandat som gjelder fra oppnevningsøyeblikket.
I denne tidlige fasen er informasjon nøkkelordet. Politiet skal forklare rettighetene. Fornærmede skal vite at det finnes en ordning og hvordan den fungerer. Retten skal sørge for at oppnevning skjer riktig og forsvarlig. Og advokaten, når han eller hun trer inn, skal bruke sin uavhengighet til å skape klarhet og forutsigbarhet for klienten. Hele strukturen er bygget på samspill mellom disse tre aktørene, og på en lovfestet forpliktelse til å sørge for at fornærmede ikke står alene i møte med systemet.
FAKTABOKS
────────────────────────────────────────
Oppnevning: Retten beslutter, men politiet har plikt til å informere og melde inn behov.
Valg av advokat: Fornærmede kan uttrykke ønske. Retten skal som hovedregel respektere ønsket.
Felles advokat: Kan oppnevnes i større saker, forutsatt at ingen interessekonflikt foreligger.
Vurderingssamtale: Kostnadsfri samtale med advokat i visse sakstyper (seksuallovbrudd, vold i nære relasjoner, menneskehandel, tvangsekteskap) før eventuell anmeldelse.
────────────────────────────────────────
Kilder (sikre og åpne kilder):
– Lovdata: Straffeprosessloven kapittel 9 a (oppnevning, valg og informasjon om bistandsadvokat).