rettigheter

Betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet i straffesaker

av
bistandsadvokat, politiet, kontakt, rettssaker, rettigheter, informasjonsdeling, rettighetsbeskyttelse, bevisinnsamling, vitnestøtte, effektiv rettsprosess, samarbeid, rettferdighet, straffesaker, fornærmede, etterlatte, rettssystemet, juridisk støtte, rettferdig behandling, klientinteresser, balanse, kontradiksjon, bevisfremlagt, vitneavhør, rettighetsivaretakelse, rettssikkerhet, rettsprosess, kommunikasjon, rettferdighetssystemet, juridisk veiledning, prosedyrer

I straffesaker spiller bistandsadvokater en viktig rolle i å ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte. Samtidig er politiet ansvarlige for å etterforske lovbrudd og sørge for at rettferdighet blir oppnådd. I denne analysen skal vi se nærmere på betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet, og hvorfor et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for en rettferdig og effektiv rettsprosess.

  1. Informasjonsdeling: Kontakt mellom bistandsadvokater og politiet legger grunnlaget for nødvendig informasjonsdeling. Bistandsadvokater har rett til å få tilgang til etterforskningsmaterialet og dokumentasjonen som er relevant for saken. Dette gir dem muligheten til å danne et helhetlig bilde av saken og ivareta sine klienters interesser på best mulig måte.
  2. Rettighetsbeskyttelse: Bistandsadvokater er der for å sikre at fornærmede og etterlatte får ivaretatt sine rettigheter gjennom hele rettsprosessen. Gjennom kontakt med politiet kan bistandsadvokater aktivt påse at deres klienters rettigheter blir respektert, som retten til informasjon, kontradiksjon og deltakelse i rettsmøter. Dette sikrer en balanse mellom partene og bidrar til rettferdighet.
  3. Bevisinnsamling: Bistandsadvokater kan ha en viktig rolle i å bistå politiet med bevisinnsamling. Ved å ha god kontakt med politiet kan bistandsadvokater bidra med informasjon og perspektiver som kan være relevante for etterforskningen. Dette kan bidra til å styrke saken og sikre at alle relevante bevis blir fremlagt.
  4. Vitnestøtte: Under avhør og vitneførsel kan bistandsadvokater være til støtte for fornærmede eller etterlatte. Gjennom kontakt med politiet kan bistandsadvokater sørge for at deres klienter blir ivaretatt under disse prosessene. De kan hjelpe med å forberede klientene på hva de kan forvente og være til stede for å sikre at avhøret eller vitneførselen skjer på en trygg og respektfull måte.
  5. Effektiv rettsprosess: En god kontakt mellom bistandsadvokater og politiet bidrar til en mer effektiv rettsprosess. Ved å ha en åpen dialog og et godt samarbeid kan de bidra til å identifisere og løse eventuelle utfordringer eller misforståelser som oppstår underveis. Dette kan redusere unødvendige forsinkelser og sikre at saken behandles på en rettferdig og effektiv måte.

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

av
Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

av
Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

  1. Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

  1. Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

  1. Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

  1. FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

av
politiets taushetsplikt

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

av
Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

«Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.»

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.

Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er Gaslighting?

av
Hva er Gaslighting? bistandsadvokat

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

  1. Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
  2. Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
  3. Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
  4. Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
  5. Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er «gal» eller «sinnssyk».

Hvem følger barna til avhør på barnehuset?

av
følge verge barnehuset

Det er som regel mor eller far som følger barna, men noen ganger er mor, far eller begge mistenkt eller har en slik rolle at det oppnevnes setteverge. Det er likevel ikke settevergen som følger barna til avhør. Det e som regel en person de kjenner og har tillit til som f.eks en lærer. Barn har også bistandsadvokat ved slike avhør, men bistandsadvokaten har ikke en rolle i tilknytning til det praktiske med å besørge barnets oppmøte på barnehuset.

Trenger du bistandsadvokat? Ring 751 75 800

Det er viktig å påpeke at valg av person som følger barnet til avhør på barnehuset er en svært viktig avgjørelse. Det er avgjørende at barnet føler seg trygg og ivaretatt under hele prosessen, og at personen som følger barnet til avhør har god kjennskap til barnets behov og følelser.

Ofte vil barnets foreldre eller foresatte være de mest naturlige personene til å følge barnet til avhør, men i tilfeller der foreldrene er mistenkt eller har en rolle i saken, vil det bli oppnevnt en setteverge. Settevergen vil da ha ansvar for å ivareta barnets interesser og følge barnet til avhør på barnehuset.

Selv om settevergen har ansvar for å ivareta barnets interesser, er det ikke alltid at det er settevergen som følger barnet til avhør. Dette vil ofte være en person som barnet kjenner og har tillit til, som for eksempel en lærer eller en annen voksenperson i barnets liv.

Det er også viktig å understreke at barnet har rett til å ha med seg en bistandsadvokat under avhøret på barnehuset. Bistandsadvokaten vil kunne gi råd og veiledning til barnet, og sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt i saken. Det er likevel ikke bistandsadvokatens oppgave å besørge barnets oppmøte på barnehuset eller å følge barnet til avhøret.

Dersom du eller noen du kjenner har vært utsatt for en straffbar handling og ønsker å få bistand fra en bistandsadvokat, kan du ringe Bistandsadvokatens kontor på telefonnummer 751 75 800 for mer informasjon og veiledning.

Fast bistandsadvokat

av
bistandsadvokat ordning fornærmet

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Hva er en fast bistandsadvokat? En fast bistandsadvokat er enkelt fortalt en advokat som har et verv som gjør at dersom det skal oppnevnes en bistandsadvokat for en som er fornærmet i en straffesak og den fornærmede ikke selv velger advokat, så vil fast bistandsadvokat bli oppnevnt.

Se oversikt over domstolenes faste bistandsadvokater (pdf)

Som fast bistandsadvokat har Advokat Christian Wulff Hansen spesialisert seg på å ivareta de fornærmedes interesser og rettigheter i straffesaker. Han har lang erfaring og kompetanse innenfor saksfeltet, og har jobbet med en rekke forskjellige saker som omhandler vold, overgrep, drap og annen kriminalitet.

En fast bistandsadvokat kan gi den fornærmede en viktig trygghet og støtte gjennom en vanskelig tid, og kan også bistå med å søke om erstatning for tap som følge av den straffbare handlingen. Dette kan inkludere både økonomisk tap og ikke-økonomisk tap som følelsesmessige og psykiske belastninger.

Det er viktig å merke seg at selv om en fast bistandsadvokat blir oppnevnt for den fornærmede, har den fornærmede likevel rett til å bytte advokat eller å velge å ikke ha en bistandsadvokat i saken. Men for mange kan det være en stor hjelp og trygghet å ha en fast bistandsadvokat som Advokat Christian Wulff Hansen ved sin side gjennom en tøff tid.

Bekreftelse på anmeldt forhold

av
Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et forhold er anmeldt og fornærmede har bistandsadvokat vil bistandsadvokaten få en bekreftelse på anmeldt forhold fra politiet hvor det fremgår hva som er forholdets art (dette er ofte ikke dekkende) og det fremkommer hvem som er etterforsker og påtaleansvarlig hos politiet. Videre vil gjerningsdatoen fremgå. Navnet å den som er fornærmet eller navnet på den som er siktet eller mistenkt kommer ikke frem av brevet. Bare politiets interne saksnummer fremgår.

Det er viktig å merke seg at bekreftelsen fra politiet til bistandsadvokaten kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være flere trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

Bekreftelsen fra politiet vil være et viktig dokument for bistandsadvokaten, da det gir en oversikt over hva som er anmeldt og gir en pekepinn på hvilken retning etterforskningen vil ta. Bistandsadvokaten vil også kunne bruke bekreftelsen som grunnlag for å ta kontakt med politiet og eventuelt be om mer informasjon eller opplysninger om saken.

Det er viktig å merke seg at selv om navnet på den fornærmede eller den mistenkte ikke kommer frem av brevet fra politiet, så vil bistandsadvokaten likevel ha tilgang til denne informasjonen gjennom andre kanaler. Bistandsadvokaten vil også kunne ta kontakt med fornærmede og gi råd og veiledning gjennom hele prosessen.

Det er også verdt å merke seg at bekreftelsen fra politiet kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være mange andre trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess

av
Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess

Straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess er viktige for å sikre en rettferdig rettergang i straffesaker. Disse prinsippene gir både påtalemyndigheten og tiltalte rettigheter og plikter som må følges for å sikre en balansert og rettferdig rettergang.

Anklageprinsippet er et av disse prinsippene, som sikrer at det er påtalemyndigheten og ikke domstolene som driver straffeforfølgning. Dette prinsippet er viktig for å sikre uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, og for å unngå interessekonflikter mellom domstolene og påtalemyndigheten.

Kontradiksjonsprinsippet er også viktig i norsk straffeprosess, fordi det gir både tiltalte og påtalemyndigheten mulighet til å føre bevis, forklare seg og motsi motparten. Dette prinsippet sikrer at begge sider får en rettferdig mulighet til å presentere sin sak og forsvare sine rettigheter.

De to grunnleggende elementene ved norsk straffeprosess, staten ved påtalemyndigheten og tiltalte med forsvarer, sikrer også at rettssaken blir balansert og rettferdig. Forsvareren har som oppgave å ivareta tiltaltes interesser og rettigheter, og sørge for at tiltalte får en rettferdig rettergang.

Tvangsmidler er også et viktig element i norsk straffeprosess, da de kan være nødvendige for å sikre bevis og forhindre at tiltalte påvirker vitner eller bevis i saken. Det er viktig å huske på at tvangsmidlene kun skal brukes når det er nødvendig, og at de må være forholdsmessige i forhold til saken.

Alt i alt er straffeprosessloven og de grunnleggende prinsippene i norsk straffeprosess viktige for å sikre en rettferdig rettergang i straffesaker. Disse prinsippene sikrer at både tiltalte og påtalemyndigheten har rettigheter og plikter som må følges for å sikre en balansert og rettferdig rettergang.