Etter en voldtekt eller et seksuelt overgrep vil opplevelsen kunne sette dype spor. Reaksjonene varierer sterkt, ikke bare mellom ulike personer, men også hos samme person over tid. Det finnes derfor ikke én måte å forstå eller forutsi hvordan den som er rammet vil reagere. For noen kan det være stille perioder, fulgt av plutselige og intense følelser. For andre kan reaksjonene være umiddelbare og vedvarende.
En sentral faktor som ofte trekkes frem i faglitteraturen, er at opplevelsen av å ha blitt fratatt kontroll kan være vel så belastende som selve overgrepet. Følelser av skam, frykt og maktesløshet kan prege hverdagen. Enkelte vil isolere seg fra venner og familie, andre kan søke fellesskap som en motvekt mot ensomheten. Slike variasjoner understreker at hver historie må forstås på sine egne premisser.
For mange fornærmede kan en anmeldelse av forholdet bli en viktig del av bearbeidelsen. Selve handlingen med å fortelle hva som har skjedd, kan gi opplevelsen av å ta tilbake en del av kontrollen. Politiet og eventuelle bistandsadvokater er bundet av taushetsplikt, noe som kan skape en trygg ramme for å dele erfaringer som ellers kan oppleves umulige å formidle.
Det er ikke uvanlig at prosessen med å anmelde fremkaller blandede følelser. På den ene siden kan det gi en følelse av lettelse å bli hørt. På den andre siden kan det også vekke redsel for konsekvensene: Hvordan vil gjerningspersonen reagere? Hva vil familie og kolleger få vite? Disse spørsmålene kan være tunge å bære. Samtidig viser erfaring at mange opplever at det å sette ord på hendelsen, og vite at saken blir tatt på alvor, kan være et første skritt mot en opplevelse av rettferdighet.
Faktaboks: Hva innebærer en anmeldelse?
- En anmeldelse settes i gang ved at fornærmede kontakter politiet.
- Politiet vil stille spørsmål om hendelsen, og etterforske saken videre.
- Fornærmede har rett til bistandsadvokat i saker som gjelder voldtekt og grove seksuallovbrudd.
- Bistandsadvokaten kan bistå både under avhør, i kontakt med politiet og i forbindelse med en eventuell rettssak.
- Politiet og bistandsadvokaten har taushetsplikt.
Noen velger å vente lenge før de anmelder. Dette kan skyldes behovet for å bearbeide hendelsen i eget tempo, eller frykten for å ikke bli trodd. Andre anmelder raskt, ofte fordi de ønsker å sikre spor eller fordi de opplever en umiddelbar drivkraft i å konfrontere uretten. Ingen av delene er mer «riktig» enn den andre, og det er viktig å understreke at det ikke finnes en tidsramme for hva som er en gyldig reaksjon.
Mange fornærmede opplever at de psykiske reaksjonene blir sterkere i etterkant enn de hadde forutsett. Søvnproblemer, flashbacks eller panikkanfall kan oppstå lenge etter hendelsen. Dette kan skape en følelse av å miste fotfeste, særlig dersom omgivelsene forventer at man skal «komme seg videre». Nettopp her kan en anmeldelse fungere som en formalisering av det som har skjedd – en anerkjennelse av at hendelsen ikke bare var en privat byrde, men en straffbar handling som samfunnet har et ansvar for å reagere på.
Et annet aspekt er at en anmeldelse kan gi et utgangspunkt for å få tilgang til hjelp og støtteapparat. Bistandsadvokatordningen, ulike krisesentre og helsetjenester er viktige ressurser. Mange av disse tjenestene fungerer uavhengig av anmeldelse, men selve prosessen kan ofte åpne dører til tilbud som ellers ville vært vanskelig å nå.
Noen erfarer at en anmeldelse også kan være en måte å beskytte andre på. Ved å gå til politiet kan man bidra til at gjerningspersonen blir stilt til ansvar, og kanskje forhindre at nye overgrep finner sted. Selv om dette ikke alltid er avgjørende for den enkelte, kan det for mange gi en følelse av mening og styrke i en ellers uoversiktlig situasjon.
Det må likevel fremheves at en anmeldelse aldri er en plikt. Den enkelte må selv avgjøre om dette er riktig vei å gå. Valget kan påvirkes av tid, sted, personlige forhold og graden av støtte fra nettverket rundt. For noen vil det å anmelde være en befrielse. For andre kan det være en belastning. At reaksjonene spriker, er i seg selv et uttrykk for at det ikke finnes noen enkel mal for hvordan mennesker lever med og bearbeider en slik hendelse.
Kilder:
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Krisesentersekretariatet
Politiet – informasjon om anmeldelse av voldtekt
Justis- og beredskapsdepartementet – informasjon om bistandsadvokatordningen