rettslig veiledning

Henleggelser og bistandsadvokat

av
Hva gjør en bistandsadvokat ved henleggelse av en straffesak? Hvordan håndterer påtalemyndigheten etterforskning av straffesaker? Hvilke grunner kan føre til henleggelse av en straffesak? Hva er straffeprosesslovens krav til påtalemyndigheten ved henleggelse? Hvordan kan man klage på en henleggelsesbeslutning? Hva er den rettslige betydningen av henleggelse i en straffesak? Hvordan vurderer bistandsadvokaten bevisets stilling i en henlagt sak? Hvordan kan man sikre klientens interesser etter en henleggelse? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte i en henlagt straffesak? Hvordan påvirker politiets ressurssituasjon utfallet av en sak? Hva er den typiske årsaken til henleggelse av overgrepssaker? Hvordan kan man sikre riktig kapasitet hos politiet for å håndtere straffesaker? Hvilke konsekvenser kan manglende etterforskning ha for en straffesak? Hvordan kan politimesteren forelegges en henlagt sak? Hvilke rettigheter har en person som har anmeldt en straffbar handling? Hvordan påvirker straffeprosessloven påtalemyndighetens avgjørelse om henleggelse? Hva er forskjellen mellom henleggelse og tiltalebeslutning? Hvordan kan en bistandsadvokat gi juridisk veiledning ved henleggelse av en sak? Hva er de vanligste grunnene til at en sak henlegges uten etterforskning? Hvordan påvirker henleggelse av en straffesak klientens mulighet til erstatning? Hvordan kan man vurdere om det er rimelig grunn til etterforskning av en sak? Hvilke krav stiller politiet til bevis i en straffesak før det tas ut tiltale? Hvordan kan politiet bidra til å sikre rettssikkerheten i en henlagt sak? Hva er prosedyren for å klage på en henleggelse av en straffesak? Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å redusere antall henleggelser av straffesaker? Hvilke konsekvenser kan manglende kapasitet hos politiet ha for straffeforfølgningen? Hvordan kan politiet bidra til å styrke tilliten til rettssystemet etter en henleggelse? Hvordan påvirker henleggelse av en sak fornærmedes mulighet til å få oppreisning?

I straffesaker spiller bistandsadvokaten en viktig rolle, selv når saken blir henlagt av påtalemyndigheten. Når etterforskningen av en straffesak avsluttes, må påtalemyndigheten ta stilling til om tiltale skal reises eller om saken skal henlegges.

Henleggelse er den formelle betegnelsen på når påtalemyndigheten velger å frafalle tiltale eller ikke reise tiltale mot noen i en sak som har vært under etterforskning. Når en sak henlegges, har bistandsadvokaten ansvar for å vurdere grunnlaget for denne avgjørelsen.

Det finnes flere grunner til at en sak kan bli henlagt. I noen tilfeller skjer det fordi det ikke er tilstrekkelige bevis til å føre saken for retten, spesielt i overgrepssaker hvor det har gått lang tid før anmeldelse. Tidlig anmeldelse kan være avgjørende for sakens utfall. Andre ganger kan en sak bli henlagt fordi det anmeldte forholdet ikke er straffbart i henhold til gjeldende lov, eller fordi påtalemyndigheten ikke anser etterforskningen som tilstrekkelig for å ta ut tiltale.

Hvis en sak blir henlagt uten etterforskning på grunn av politiets manglende kapasitet, kan den bli forelagt Politimesteren ved en eventuell klage. I slike tilfeller er det bistandsadvokatens oppgave å gi klienten råd og veiledning om hvorvidt det er hensiktsmessig å klage på henleggelsen, og eventuelt sende inn klagen på vegne av klienten.

Bistandsadvokaten spiller dermed en viktig rolle ikke bare under etterforskningen av en straffesak, men også i etterkant hvis saken blir henlagt. Deres oppgave er å sikre at klientens interesser blir ivaretatt på best mulig måte gjennom hele prosessen, uavhengig av utfallet.

For å kontakte advokaten, trykk på ikonet nedenfor eller send en e-post til Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Hva er vitnestøtte?

av
vitnestøtte, rettssystem, Røde Kors, rettssal, vitne, emosjonell støtte, praktisk støtte, nøytral støtte, rettsprosess, rettferdighet, digital vitnestøtte, pandemi og rettssystem, vitneforklaring, tingretten, sivil sak, straffesak, frivillig arbeid, rettsaktører, domstol, aktor, forsvarer, juridisk støtte, rettsvesen, vitnebeskyttelse, rettslig prosedyre, sensitivt vitne, vitnestøtteordning, rettslig veiledning, rettslig rådgivning, vitnestøtte i Norge

I rettssalens alvorlige atmosfære, hvor skjebner avgjøres og loven tolkes, finnes det en rolle som ofte forblir usynlig. Denne rollen er ikke dommeren, aktor, eller bistandsadvokat, men en person som gir støtte til de som skal vitne. Vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors eller andre organisasjoner, utstyrt med et rødt bånd og et kart over rettssalen, klar til å gi emosjonell og praktisk støtte.

Vitnestøtten er der for å dempe nervøsiteten som kan oppstå i møtet med det ukjente. De gir en kort orientering om rettssalens oppbygging, hvem som sitter hvor, og hva man kan forvente. De tar ikke side i saken, og deres rolle er å være en nøytral og upartisk støttespiller. Deres tilstedeværelse kan være spesielt viktig for de som vitner om sensitive og vanskelige temaer, som vold eller seksuelle overgrep.

I en tid hvor digitalisering har gjort sitt inntog også i rettssystemet, har vitnestøtteordningen tilpasset seg. Under pandemien ble det vanligere å vitne digitalt, og vitnestøttene måtte i perioder holde seg hjemme. Men nå er de tilbake, fysisk til stede for å gi den støtten som trengs.

Vitnestøtte er ikke bare en «nice to have», men en «need to have» i et moderne rettssystem. Vitnestøtten bidrar til at vitnet kan konsentrere seg om sin forklaring, noe som igjen gir retten et best mulig grunnlag for sin avgjørelse.

Men det er også utfordringer. Selv om ordningen er godt mottatt, er det mange som ikke vet om den. Kristoffer Seiersten, nasjonal fagansvarlig for ordningen, ønsker mer oppmerksomhet rundt tilbudet. Han mener at de aller fleste som skal vitne burde snakke med en vitnestøtte.