I det komplekse landskapet av juridiske bestemmelser og påtalemyndighetens rolle, oppstår spørsmålet om kompetanse og myndighet. Når det gjelder lensmennene og politistasjonssjefene, er reglene som styrer deres påtalekompetanse tydelig definert, men også med visse begrensninger.
Det første punktet som er verdt å merke seg, er at bestemmelsene om påtalemyndighetens kompetanse i § 7-4 tredje ledd og § 7-5 annet ledd første punktum, samt i kapitlene 10 og 17 til 22, ikke gjelder for lensmennene og politistasjonssjefene. Dette betyr at de ikke har samme omfang av påtalemyndighet som andre instanser innenfor rettssystemet.
Selv om de generelle bestemmelsene ikke er gjeldende for lensmennene og politistasjonssjefene, er det likevel relevante paragrafer som gjelder tilsvarende for dem så langt de passer. Dette viser at det er et ønske om å opprettholde visse likheter i myndighetens utøvelse, selv om det er spesifikke unntak.
En sentral begrensning i lensmennenes og politistasjonssjefenes påtalekompetanse er at de kun kan treffe beslutninger om pågripelse, ransaking, beslag og begjæring om rettslig avhør når det ikke er mulig å innhente en beslutning fra overordnet påtalemyndighet. Dette prinsippet sikrer at beslutninger av stor viktighet blir tatt med forsiktighet og i tråd med juridiske prosedyrer.
