rettsmøter

Bistandsadvokatens Ansvar

av
Hva gjør en bistandsadvokat i en straffesak, Hvem er partene i en straffesak, Hva er rollen til fornærmede og etterlatte, Hvordan bistår en bistandsadvokat under etterforskningen, Hva er bistandsadvokatens ansvar under rettsforhandlingene, Hva innebærer det å være til stede i rettsmøter, Hvilke rettigheter har bistandsadvokaten under avhør, Hvem kan bistandsadvokaten stille spørsmål til, Hvem dekker kostnadene for bistandsadvokaten, Hva skjer hvis det oppstår ekstra kostnader, Hvordan søker man om voldsoffererstatning, Hva er forskjellen mellom en bistandsadvokat og en vanlig advokat, Hvilken betydning har bistandsadvokaten i rettssystemet, Hvordan ivaretar bistandsadvokaten interessene til fornærmede og etterlatte, Hva er de vanligste oppgavene til en bistandsadvokat, Hvordan sikrer bistandsadvokaten at klienten blir behandlet med respekt, Hva kan en bistandsadvokat gjøre hvis påtalemyndigheten henlegger saken, Hva er hensikten med voldsoffererstatning, Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte under en straffesak, Hvordan kan bistandsadvokaten hjelpe med erstatning fra skadevolder, Hva er forskjellen mellom statlig dekning og privat betalt advokat, Hvorfor er det viktig å ha juridisk representasjon i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å opprettholde tilliten til rettssystemet, Hva er de potensielle utfordringene ved å velge en advokat utenfor rettskretsen, Hvorfor bør man søke om voldsoffererstatning, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at avhør blir gjennomført på en forsvarlig måte, Hva er de vanligste typene kostnader i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å sikre rettferdighet for klienten, Hvilke rettigheter har en bistandsadvokat under etterforskningen, Hvorfor er det viktig å ha støtte og veiledning gjennom en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å redusere den emosjonelle belastningen for klienten, Hvilken rolle spiller bistandsadvokaten i avhør av vitner og sakkyndige, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å forhindre uetisk behandling av klienten, Hvilken betydning har bistandsadvokaten for fornærmede og etterlatte, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å sikre at klienten blir hørt og ivaretatt, Hva er de potensielle konsekvensene av å ikke ha juridisk representasjon i en straffesak, Hvilken rolle har staten i å sikre tilgang til rettshjelp, Hva er fordelene med å ha en bistandsadvokat i en straffesak, Hva er de vanligste utfordringene for fornærmede og etterlatte i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å opprettholde rettssikkerheten, Hva er de viktigste oppgavene til en bistandsadvokat under rettsforhandlingene

I rettssaker er det ofte påtalemyndigheten og den tiltalte som stjeler rampelyset, med fokus på skyldspørsmål og rettslige prosesser. Likevel er det viktig å huske at det er flere involverte parter, hvorav fornærmede og etterlatte ofte står i skyggen. Det er her bistandsadvokaten kommer inn i bildet, som en forsvarer av deres interesser og rettigheter.

Bistandsadvokatens oppgave er ikke bare begrenset til å være til stede under rettsmøter. Deres rolle er å være en støttefigur gjennom hele prosessen, fra etterforskning til rettslig behandling. De skal sikre at fornærmede og etterlatte blir behandlet med respekt og omtanke, og at deres behov blir ivaretatt.

Under etterforskningen har bistandsadvokaten rett til å være til stede ved avhør av fornærmede og etterlatte. De kan også ta del i avhørene, stille relevante spørsmål, og sørge for at deres klienter blir behandlet på en forsvarlig måte. Dette inkluderer også retten til å protestere mot uetiske spørsmål eller behandling.

I tillegg til å være en juridisk representant, kan bistandsadvokaten også tilby praktisk hjelp. Dette kan inkludere å søke om voldsoffererstatning eller erstatning fra skadevolder, samt å gi råd og veiledning gjennom den emosjonelle og rettslige labyrinten som en straffesak kan være.

Når det gjelder kostnader, er det vanligvis staten som dekker utgiftene til bistandsadvokaten i straffesaker. Dette sikrer at rettshjelp er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Eventuelle ekstra kostnader som måtte oppstå ved å velge en advokat utenfor rettskretsen, kan også bli vurdert for dekning, avhengig av spesifikke regler og retningslinjer.

Det er derfor viktig å huske at bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i rettssystemet, ikke bare som en representant for loven, men også som en forsvarer av menneskelig verdighet og rettferdighet. Deres tilstedeværelse sikrer at alle berørte parter blir hørt og ivaretatt, og bidrar til å opprettholde tilliten til rettssystemet som helhet.

Fornærmedes deltakelse i rettsforhandlingene

av
Hvordan påvirker rettssystemet vitners rettigheter, Hva er den juridiske definisjonen av vitner, Hvilke rettigheter har fornærmede i rettssaker, Hvordan fungerer vitneavhør i rettsalen, Hva er forskjellen mellom fornærmede og tiltalte, Hvordan bidrar bistandsadvokaten til å ivareta fornærmedes rettigheter, Hva er formålet med vitneforklaringer i rettssaken, Hvordan kan etterlatte delta i rettssaken, Hva er rettssikkerhet for vitner, Hva er betydningen av rettspraksis for vitners rettigheter, Hvordan sikres rettferdighet i vitneavhør, Hvordan påvirker vitneansvar rettssakens utfall, Hvilken rolle spiller vitnepsykologi i rettsprosessen, Hva er rettighetene til vitner under rettssaker, Hvordan behandles vitner i rettssalen, Hvilke plikter har vitner under vitneavhør, Hvordan bidrar rettsmøter til å ivareta vitners rettigheter, Hvordan beskyttes vitner mot trusler og represalier, Hva er forskjellen mellom vitnebeskyttelse og vitneansvar, Hvordan bidrar vitner til å opplyse sannheten i rettssaker, Hvilke rettigheter har vitner til å avgi forklaring, Hvordan sikrer rettssystemet rettighetene til vitner, Hva er vitners rettigheter under rettssaksprosessen, Hvordan påvirker vitneavhør vitners troverdighet, Hva er formålet med vitnebeskyttelse, Hvilken rolle spiller vitner i strafferettsaker, Hvordan ivaretas vitners anonymitet i rettssystemet, Hvordan kan vitner kommentere bevisene i rettssaken, Hvordan bidrar vitner til rettslig etterforskning, Hvilke utfordringer møter vitner i rettssaker, Hvordan bidrar vitner til å bevare rettssystemets integritet, Hvordan håndteres konflikter mellom vitner og tiltalte, Hvilken rolle spiller vitner i rettslige prosesser, Hvordan sikres rettssikkerheten for vitner i straffesaker, Hvordan påvirker vitners vitneforklaringer rettssakens utfall, Hvordan kan vitner beskyttes mot trusler og represalier, Hvilke rettigheter har vitner i rettssalen, Hvordan behandles vitner under vitneavhør, Hvordan kan vitner bidra til å styrke bevis i rettssaker, Hvordan ivaretas vitners anonymitet i rettssaker, Hvilken rolle spiller vitner i rettslige prosesser, Hvordan sikres rettssikkerheten for vitner i straffesaker, Hvordan påvirker vitners vitneforklaringer rettssakens utfall, Hvordan kan vitner beskyttes mot trusler og represalier, Hvilke rettigheter har vitner i rettssalen, Hvordan behandles vitner under vitneavhør, Hvordan kan vitner bidra til å styrke bevis i rettssaker, Hvordan ivaretas vitners anonymitet i rettssaker.

I rettssaker blir fornærmede og etterlatte som skal avgi forklaring gitt status som vitner, og dermed tildeles spesifikke rettigheter i den juridiske prosessen. Deres deltagelse i rettssaken er regulert av lovbestemmelser som sikrer deres mulighet til å gi vitnemål på en rettferdig og betryggende måte.

Et vesentlig aspekt ved deltakelsen til fornærmede og etterlatte i rettssaken er deres rett til å være til stede under alle rettsmøter, med mindre dommeren bestemmer noe annet. Denne retten til fullstendig tilstedeværelse gir dem mulighet til å følge hele rettssaken fra start til slutt, og skaper en plattform for en helhetlig forståelse av hendelsesforløpet og de juridiske prosessene.

Når det gjelder rekkefølgen på vitneforklaringene, er det viktig å merke seg at hvis fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat, skal de avgi sine forklaringer før tiltalte. Dette prinsippet sikrer at deres vitnemål blir gitt uten påvirkning eller påvirkning fra tiltaltes forklaring, og bidrar til å opprettholde integriteten og rettferdigheten i rettssaken.

I visse tilfeller kan også etterlatte gis anledning til å avgi forklaring før tiltalte, avhengig av omstendighetene i den konkrete saken. Denne praksisen tar hensyn til den følelsesmessige og psykologiske belastningen som etterlatte kan oppleve, og gir dem mulighet til å uttrykke sine opplevelser og synspunkter på en tidligere tidspunkt i rettssaken.

Det er også viktig å merke seg at fornærmede og etterlatte som har bistandsadvokat har rett til å kommentere bevisene som legges fram under rettssaken, samt til å avslutte med en sluttbemerkning. Denne muligheten til å delta aktivt i rettssaken gir dem en stemme og en mulighet til å uttrykke sine synspunkter og bekymringer, med støtte og veiledning fra sin juridiske representant.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Fornærmede i straffeprosessen

av
Hvem kan defineres som fornærmet, Hva er straffeprosess, Hvilke rettigheter har den fornærmede, Hvem utøver rettighetene til den fornærmede, Hva innebærer vergens rolle, Hvilke plikter har politiet overfor den fornærmede, Hva er en bistandsadvokat, Når kan den fornærmede få oppnevnt bistandsadvokat, Hva er en privat straffesak, Hvilke forutsetninger må være oppfylt for å anlegge privat straffesak, Hva er erstatningskrav, Hvordan kan den fornærmede fremme erstatningskrav, Hva er rett til å være til stede under rettsmøter, Hva er hovedforhandling, Hvem har krav på godtgjørelse, Hva er dokumentinnsyn, Hvilke saker kan omfatte seksuallovbrudd, Hvilke saker kan omfatte familiemishandling, Hvilke saker kan omfatte grov vold, Hvordan dekkes reiseutgifter for den fornærmede, Hva er regress, Hvilke samfunnsmessige hensyn ivaretas i straffeprosessen, Hva er den fornærmedes juridiske rolle, Hvordan balanseres individuelle og samfunnsmessige hensyn, Hvordan bidrar den fornærmede til opprettholdelse av loven, Hvilke rettigheter har den fornærmede i rettssystemet, Hva er prosessuelle rettigheter, Hvordan sikres rettferdighet i straffeprosessen, Hvilken rolle spiller politiet i etterforskningen, Hvordan utøves rettighetene til den fornærmede, Hvilken betydning har dokumentinnsyn for den fornærmede, Hva er viktig å vite om vergens rolle, Hvordan kan den fornærmede bidra til rettferdighet, Hvordan påvirker individuelle rettigheter rettssystemet, Hvordan behandles den fornærmede i rettsmøter, Hvordan sikres rettsikkerhet for den fornærmede, Hva er formålet med straffeprosessen, Hvordan ivaretas den fornærmedes interesser i straffesaker, Hvilke rettigheter har den fornærmede under etterforskningen, Hvordan påvirker straffeprosessen samfunnet, Hvordan bidrar den fornærmede til straffesakens utfall, Hvordan kan den fornærmede få juridisk støtte, Hva er forskjellen mellom privat og offentlig straffesak, Hvordan kan den fornærmede få erstatning for skade, Hvordan kan den fornærmede delta aktivt i straffeprosessen

I straffeprosessen utgjør den fornærmede en sentral aktør, ikke bare som den som har blitt krenket av gjerningspersonen, men også som en juridisk betegnelse som har konsekvenser for gjennomføringen av rettslige prosesser. Forståelsen av hvem som kan defineres som fornærmet er ikke alltid åpenbar, og det er viktig å se nærmere på hvordan loven definerer denne rollen og hvilke rettigheter som følger med den.

I henhold til straffeprosessloven § 3, er enhver som har lidd skade i en straffesak å regne som fornærmet. Denne definisjonen innebærer en vidde som omfatter alle som er berørt av en straffbar handling, uavhengig av graden av skade eller direktheten av involvering. Det er derfor ikke bare den direkte offeret for en forbrytelse som kan være fornærmet, men også indirekte berørte parter som kan falle inn under denne kategorien.

Når den fornærmede eller etterlatte ikke kan utøve sine rettigheter på egen hånd, vil vergen kunne handle på deres vegne, i samsvar med lovens bestemmelser. Dette sikrer at selv de som av ulike grunner ikke kan ivareta sine interesser, likevel får nødvendig juridisk beskyttelse og representasjon.

I tillegg til å definere hvem som er fornærmet, gir straffeprosessloven også visse rettigheter til denne part i rettssystemet. Politiet har en plikt til å informere den fornærmede om deres rettigheter, slik de er nedfelt i loven. Blant disse rettighetene kan nevnes retten til å få oppnevnt en bistandsadvokat i visse tilfeller, samt retten til å anlegge privat straffesak under spesifikke omstendigheter.

Det er imidlertid viktig å understreke at den fornærmedes rolle i straffeprosessen ikke bare handler om individuelle rettigheter, men også om å bidra til rettferdighet og opprettholdelse av loven. Denne dualiteten mellom individuelle interesser og samfunnsmessige hensyn gjenspeiles i hvordan rettssystemet behandler den fornærmede som både en juridisk part og som en viktig aktør i kampen mot kriminalitet.

I tillegg til rettigheter har den fornærmede også visse forpliktelser og muligheter til å delta aktivt i prosessen. Dette inkluderer retten til å være til stede under rettsmøter og hovedforhandlinger, samt krav på informasjon om etterforskningen og innsyn i dokumentasjonen som er relevant for saken.

Spesielt i saker som omhandler alvorlige forbrytelser, som seksuallovbrudd eller grov vold, er det viktig at den fornærmede får nødvendig støtte og bistand gjennom hele prosessen. Dette inkluderer rett til godtgjørelse og dekning av utgifter knyttet til deltakelse i rettsmøter, samt muligheten til å fremme erstatningskrav kostnadsfritt.

Denne balansen mellom individuelle rettigheter og samfunnsmessige hensyn er en sentral del av straffeprosessen, og det er viktig at den fornærmedes rolle blir ivaretatt på en måte som sikrer både rettferdighet og effektivitet i rettssystemet.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Partenes rett til å befordre besøksforbud til retten

av
besøksforbud, rettssystemet, rettferdighet, rettslig prøving, varsling, rettsmøter, bistandsadvokat, rettsavgjørelse, kjennelse, juridisk, regler, rettigheter, beskyttelse, rettssaker, påtalemyndigheten, rettsinstans, argumenter, bevis, besøksrestriksjoner, lovkrav, rettsprosessen, uavhengig, beslutninger, rettslig beslutning, rettslig praksis

I rettssystemet er det grunnleggende prinsipper som sikrer at alle involverte parter har rettferdige muligheter til å fremme sine saker og beskytte sine rettigheter. Et av disse prinsippene er muligheten til å bringe en beslutning om besøksforbud til retten, både for de som søker besøksforbud og de som er underlagt det.

Når påtalemyndigheten tar en beslutning om å ilegge et besøksforbud, er dette en alvorlig handling som kan påvirke både den som forbudet er rettet mot og den som det skal beskytte. Uavhengig av hvilken side av besøksforbudet man befinner seg på, har man rett til å få beslutningen vurdert av en uavhengig rettsinstans.

Varsel om rettsmøter

Når en beslutning om besøksforbud er tatt, skal begge parter varsles om rettsmøter som angår saken. Dette sikrer at alle involverte har anledning til å delta i rettsprosessen og fremme sine argumenter. Selv om den som besøksforbudet er rettet mot, ikke møter personlig, kan saken likevel behandles i retten.

Bistandsadvokatens rolle

I rettssaker som omhandler besøksforbud kan bistandsadvokater spille en viktig rolle. Selv om den som besøksforbudet beskytter, ikke er til stede i retten, har bistandsadvokater rett til å uttale seg på vegne av den beskyttede part. Dette sikrer at alle relevante synspunkter blir vurdert av retten.

Rettsavgjørelse ved kjennelse

I saker om besøksforbud blir rettsavgjørelser vanligvis tatt ved kjennelse. Dette betyr at en dommer, basert på de fremlagte argumentene og bevisene, tar en skriftlig avgjørelse om å opprettholde, endre eller oppheve besøksforbudet. Kjennelsen er en rettslig beslutning som er juridisk bindende.

Innkalling til fjernavhør og fjernmøte

av
fjernmøter, fjernavhør, rettsmøter, juridisk prosedyre, teknologi i rettssystemet, møteplikt, forklaringsplikt, rettssikkerhet, innkalling, digitale rettsprosesser, forsvarerens rolle, rettssystemets integritet, moderne rettspraksis, digital tilpasning, juridiske prinsipper, rettssystemets fleksibilitet.

I en tid hvor teknologi spiller en stadig større rolle i rettssystemet, er det essensielt å forstå hvordan tradisjonelle juridiske prosedyrer tilpasses for å inkludere fjernmøter og fjernavhør. Dette innebærer en grundig vurdering av hvordan rettsmøters formelle krav kan opprettholdes samtidig som det gis rom for den nødvendige fleksibiliteten som disse moderne metodene krever.

Først og fremst er det viktig å anerkjenne at de grunnleggende juridiske prinsippene fortsatt gjelder, selv i en digital kontekst. Innkalling av siktede, vitner og sakkyndige, samt deres møte- og forklaringsplikt, forblir uendret uavhengig av om møtet er fysisk eller digitalt. Dette understreker rettssystemets forpliktelse til å opprettholde rettssikkerheten og integriteten i rettsprosessen.

Innkallingen til slike møter må være tydelig og informativ, og spesifisere de potensielle konsekvensene av å ikke møte. Dette er avgjørende for å sikre at alle involverte parter er fullt informert om sine rettigheter og plikter. Det er også et krav at innkallingen skal inneholde detaljer om tid og sted for møtet, noe som er spesielt viktig i sammenheng med fjernmøter og fjernavhør, hvor «stedet» kan være en digital plattform eller et fysisk sted for videokonferanse.

I tillegg til disse grunnleggende prinsippene, tillater fjernmøter og fjernavhør en viss fleksibilitet. For eksempel, i en situasjon hvor en siktet person deltar i et fjernmøte fra et angitt sted, anses dette som å ha møtt til rettsmøtet. Dette aspektet av fjernmøter er særlig relevant i dagens samfunn, hvor fysiske møter kan være utfordrende eller upraktiske.

Forsvarerens rolle i fjernmøter er også av betydning. Selv om forsvareren kan velge å være til stede enten i rettsmøtet eller sammen med siktede, understreker loven betydningen av at forsvareren og den siktede samarbeider tett. Dette sikrer at siktedes rettigheter blir ivaretatt, og at forsvareren kan gi effektiv assistanse.

Samlet sett representerer innføringen av fjernmøter og fjernavhør en viktig utvikling i norsk rettspraksis. Mens de formelle kravene til rettsmøter opprettholdes, gir disse metodene rom for nødvendig tilpasning og fleksibilitet i et stadig mer digitalisert samfunn.

Hvordan sikres fornærmedes rettigheter i rettssalen?

av
Straffeprosessloven, fornærmede rettigheter, etterlatte i rettsaker, rettsmøter, lukkede dører, fjernmøte, lyd- og bildeoverføring, norsk rettssystem, rettferdighet, effektiv rettspleie, rettighetsbeskyttelse, rettspraksis, rettsprosess, individuelle rettigheter, økonomiske utfordringer, teknologisk tilpasning, deltakelse i rettsprosessen, rettslig regulering, Kongens forskrifter, balanse i rettssystemet.

Hvor går grensen mellom fornærmedes rettigheter og rettsmøtets praktiske gjennomføring?

I norsk rettspraksis er det av stor betydning å ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte i straffesaker. Dette gjenspeiles i straffeprosesslovens § 93 c, som sikrer at disse parter har rett til å være til stede i alle rettsmøter, inkludert de som foregår bak lukkede dører, såfremt særskilte forhold ikke tilsier noe annet. Retten til å overvære rettsmøter er av grunnleggende betydning for å sikre åpenhet og rettferdighet i rettssystemet, og understreker det demokratiske samfunnets forpliktelse til å ivareta ofrenes interesser og rettigheter.

Denne rettigheten er imidlertid ikke absolutt. Det er situasjoner der tilstedeværelsen av et stort antall fornærmede og etterlatte kan medføre praktiske eller økonomiske utfordringer. I slike tilfeller kan retten, for å balansere de logistiske og økonomiske hensynene med fornærmedes og etterlattes rettigheter, bestemme at deres deltakelse skal skje via fjernmøter eller ved lyd- og bildeoverføring. Denne fleksibiliteten i loven viser en tilpasning til moderne teknologi og behovet for effektiv rettspleie, samtidig som det tas hensyn til de involverte partenes rettigheter.

Før en slik beslutning fattes, krever loven at fornærmede, etterlatte, deres representanter, og forsvareren skal gis mulighet til å uttale seg. Dette sikrer at alle relevante synspunkter vurderes før en avgjørelse tas, i tråd med prinsippene om rettferdighet og deltakelse i rettsprosessen. Videre kan Kongen gi forskrifter om gjennomføringen av slik deltakelse, noe som gir rom for regulering og tilpasning etter behov.

I rettspraksis er det en vedvarende utfordring å balansere effektiviteten i rettsprosessen med individuelle rettigheter. § 93 c i straffeprosessloven illustrerer hvordan norsk lov søker å ivareta denne balansen, ved å anerkjenne de praktiske og økonomiske realitetene av rettsmøter, samtidig som den beskytter rettighetene til fornærmede og etterlatte.

Fornærmedes rettigheter i rettssaker: Beskyttelse og ivaretakelse

av
retten, siktede, vitneavhør, fornærmede, anonym vitneførsel, etterlatte, beskyttelse av vitner, fravær fra rettssalen, partsrettigheter, anonymitet for vitner, sårbarhet, vitnets integritet, beskyttelsestiltak, rettssikkerhet, rettsmøter, etterforskingens øyemed, trygghet for vitner, rettigheter for fornærmede, vitneidentitet, anonymitet i rettssaker, siktedes rettigheter, taushetsplikt, rettens beslutning, rettferdig rettergang, vitnebeskyttelse, hemmelighold av opplysninger, personers utelukkelse, konfidensialitet, taushet om opplysninger, rett til informasjon, tiltak for vitnebeskyttelse

I henhold til straffeprosessloven § 245 har retten mulighet til å beslutte at siktede skal forlate rettssalen under visse omstendigheter. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre vitners uforbeholdne forklaringer og beskytte deres integritet. Følgende situasjoner kan utløse beslutningen om å fjerne siktede eller andre personer fra rettssalen:

  1. Siktedes fravær under vitneavhør: Dersom det er en særlig grunn til å frykte at vitnet ikke vil gi en uforbeholden forklaring, kan retten beslutte at siktede skal forlate rettssalen. Dette sikrer vitnet en trygg atmosfære for å avgi sin forklaring uten påvirkning eller press.
  2. Anonym vitneførsel: Under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel eller under avhør av et anonymt vitne i henhold til § 130 a og § 234 a, kan retten pålegge siktede å forlate rettssalen. Dette bidrar til å opprettholde vitnets anonymitet og beskytte deres identitet.
  3. Beskyttelse av sårbare vitner: Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år, kan retten, av særlige grunner, beslutte at siktede eller andre tilstedeværende skal forlate rettssalen. Dette gjøres for å ivareta hensynet til fornærmede, etterlatte eller vitnets velferd og trygghet. I stedet for å pålegge siktede eller andre å forlate rettssalen, kan retten også iverksette tiltak for å sikre at de ikke kan iaktta vitnet.

Når siktede, fornærmede, etterlatte eller andre med partsrettigheter har forlatt rettssalen i henhold til ovennevnte bestemmelser og deretter vender tilbake, skal de informeres om det som har blitt forhandlet i deres fravær. Likevel vil opplysninger som kan avsløre vitnets identitet i saker som nevnt i annet punktum i første ledd, ikke bli delt med dem.

I spesielle tilfeller kan retten, ved en kjennelse, ekskludere siktede, hans private forsvarer, fornærmede eller etterlatte fullstendig fra rettssalen. Dette kan skje hvis det er reell fare for at etterforskningen vil bli utsatt for skade, eller hvis hensynet til rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat krever det. Før en slik beslutning blir tatt, skal berørte parter få anledning til å uttale seg. Hvis siktede utelukkes, har han rett til å ha en forsvarer til stede under rettsmøtene for å ivareta sine interesser.