Omvendt voldsalarm har eksistert i norsk rett i over ti år. Allerede i 2013 ble ordningen med kontaktforbud kombinert med elektronisk kontroll innført. Den som utøver vold eller alvorlige trusler kan i slike tilfeller pålegges å bære en fotlenke. Tiltaket ble utformet for å flytte byrden fra den utsatte til gjerningspersonen: i stedet for at den som lever i frykt bærer mobil voldsalarm, skal det være utøveren som overvåkes.
Fra 8. april 2024 ble regelverket utvidet. Da trådte straffeprosessloven § 222 g i kraft, som gir påtalemyndigheten mulighet til å ilegge besøksforbud med elektronisk kontroll. Tidligere var det bare domstolen som kunne pålegge elektronisk kontroll ved kontaktforbud. Endringen innebærer at politiet raskere og mer fleksibelt kan sette i verk tiltak som ivaretar den utsattes trygghet.
I praksis betyr dette at besøksforbud ikke lenger bare er en papirmessig avgrensning, men kan kombineres med en teknisk innretning som overvåker om forbudet respekteres. Politiet fastsetter en forbudssone knyttet til steder der den utsatte skal kunne oppholde seg. Dersom den som er ilagt forbudet beveger seg inn i sonen, registrerer fotlenken bruddet og sender signal til politiet. Dermed kan myndighetene gripe inn raskt.
Varigheten av tiltaket er begrenset til ett år, men kan forlenges dersom vilkårene fortsatt er oppfylt. Forholdsmessighet skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det er ikke adgang til å videreføre kontrollen automatisk. Tiltaket er et alvorlig inngrep i gjerningspersonens bevegelsesfrihet, men anses nødvendig for å ivareta grunnleggende sikkerhet for den utsatte.
Ordningen er særlig aktuell i saker om vold i nære relasjoner. Den utsatte får mulighet til å bevege seg i sitt nærmiljø uten konstant frykt. Samtidig får politiet et effektivt verktøy for å kontrollere etterlevelse av forbudet. Erfaringer fra Norge og andre land viser at teknologien kan ha en forebyggende effekt ved at den utøvende parten vet at enhver overtredelse umiddelbart vil bli registrert.
Faktaboks: Omvendt voldsalarm og besøksforbud
Innføring: Kontaktforbud med elektronisk kontroll ble innført i 2013.
Ny hjemmel: Straffeprosessloven § 222 g (fra 8. april 2024) åpner for elektronisk kontroll ved besøksforbud.
Varighet: Inntil ett år, med mulighet for forlengelse etter ny vurdering.
Gjennomføring: Politiet fastsetter en forbudssone, og fotlenken varsler dersom den brytes.
Formål: Flytte byrden fra den utsatte til utøveren og gi trygghet i hverdagen.
For de som lever i en situasjon der omvendt voldsalarm kan være aktuelt, innebærer dette en vesentlig styrking av rettsvernet. Mens mobil voldsalarm krever at den utsatte selv tar initiativ i en krisesituasjon, gir elektronisk kontroll en kontinuerlig sikkerhet. Risikoen for at utøveren uventet dukker opp, reduseres betydelig.
Samtidig må det understrekes at tiltaket ikke står alene. Bistandsadvokat, krisesentertilbud og andre former for oppfølging er fortsatt nødvendige deler av en helhetlig strategi for beskyttelse. Elektronisk kontroll gir trygghet i det daglige, men kan ikke alene håndtere alle utfordringene som følger med å leve under trusler.
Ordningen reiser også spørsmål om balansen mellom frihet og sikkerhet. Den som ilegges en fotlenke, mister deler av sin bevegelsesfrihet og opplever en kontinuerlig overvåkning. Men lovgiver har vurdert at samfunnets interesse i å beskytte liv og helse veier tyngre. Gjennom krav om forholdsmessighet, tidsavgrensning og domstolskontroll ivaretas likevel rettssikkerheten.
Fremover vil rettspraksis og erfaringer fra politiets arbeid avgjøre hvor ofte og på hvilken måte dette virkemidlet tas i bruk. For de som trenger beskyttelse, er hovedpoenget likevel klart: de skal kunne bevege seg i sitt eget liv uten å frykte å møte den som tidligere har utgjort en fare.