Rettslig utgangspunkt og avgrensning Når en straffesak har tilknytning til flere jurisdiksjoner, kan påtalemyndigheten i Norge beslutte å overføre eller oversende saken til utlandet. Dette reiser spørsmål om hvilken betydning en slik beslutning har for den norske strafforfølgningen. Hovedregelen er at forfølgningsadgangen i Norge fortsatt står åpen. Først når en utenlandsk avgjørelse fattes, og denne … Les mer
Rettslige rammer og grunnprinsipper I straffeprosessen finnes flere prosessuelle beslutninger som kan skape usikkerhet om hva som reelt sett skjer med en sak. En av disse er beslutningen om å stille en sak i bero. Etter straffeprosessloven §§ 250 og 251 kan påtalemyndigheten velge å utsette behandlingen av saken, men uten å avslutte den. Dette … Les mer
Utgangspunkt og rammer for plikten Straffeprosessloven § 62 a første ledd plasserer en klar plikt på den offentlige påtalemyndighet: straffbare handlinger skal forfølges når ikke annet følger av lov. Bestemmelsen angir ikke bare en målsetning, men en bindende norm som styrer alle beslutningspunkter fra innledende vurdering til påtaleavgjørelse. Begrepet «forfølge» dekker to trinn som må … Les mer
Rammer for registrering og kodingssystemet Registrering av straffesaker er et teknisk spørsmål med store rettslige og praktiske konsekvenser. Når en sak opprettes, skal den registreres og kodes på en måte som reflekterer hvilket forhold den gjelder. Påtaleinstruksen § 7-1, jf. § 2-1, understreker at det må påses at registrering er korrekt og at kodingen endres … Les mer
Rettslig grunnlag og begrepsbruk Tilskjæring av forfølgningen er et sentralt virkemiddel i straffeprosessen. Det viser til påtalemyndighetens adgang til å tilpasse og avgrense strafforfølgningen ut fra rettslige og prosessuelle hensyn. Begrepet beskriver ikke bare den endelige avgjørelsen om tiltale, men også de prosessuelle grep som tas underveis for å sikre en forsvarlig og effektiv behandling. … Les mer