I norske trusselutsatte saker spiller adressesperre en viktig rolle i å beskytte enkeltpersoner mot potensiell fare. Dette tiltaket er regulert av folkeregisterloven § 10-4 annet ledd og er en del av politiets verktøykasse for å ivareta sikkerheten til de som er i fare. I dette blogginnlegget skal vi dykke dypere inn i adressesperre og se på hvordan det fungerer, hvilke graderinger som gjelder, og hvilke vurderinger som ligger til grunn for å implementere dette tiltaket.
Beskyttelsesinstruksen og graderinger:
Beskyttelsesinstruksen, som er hjemlet i § 3 i folkeregisterloven, gir politiet myndighet til å gradere opplysninger i folkeregisteret. Dette gjelder i alle saker unntatt barnevernsaker. For å iverksette adressesperre, må dokumentet kunne unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova, og det må være potensielle skadevirkninger som nevnt i § 4.
To beskyttelsesgrader:
Adressesperre har to beskyttelsesgrader – “strengt fortrolig” og “fortrolig.” Den høyeste beskyttelsesgraden, som er aktuell når en persons liv og sikkerhet står på spill, benyttes når det kan forårsake betydelig skade for enkeltpersoner hvis dokumentets innhold blir kjent for uvedkommende. For å iverksette adressesperre på dette nivået, må det være høy risiko for at den trusselutsatte kan bli utsatt for alvorlig vold, frihetsberøvelse eller til og med drap.
Konsekvenser av adressesperre:
Adressesperre er ingen lettvekter. Før denne beslutningen tas i bruk, må den trusselutsatte som hovedregel flytte til en annen landsdel. I tillegg blir personen ofte rådet til å endre sitt eget navn. All post sendes til en postboks administrert av Kripos, som deretter videreformidler all kommunikasjon. Dette tiltaket har betydelige konsekvenser for den trusselutsatte, både i form av begrenset tilgang til offentlige og private tjenester, samt sosiale medier. Politiet anser ordningen som svært belastende for den trusselutsatte og som ressurskrevende for deres eget arbeid.
Politiets arbeid og risikovurdering:
Politiets arbeid med trusselutsatte personer er strengt regulert av en egen instruks. Dersom det er en umiddelbar fare for vold, gjennomføres en grundig risikovurdering. Denne vurderingen utføres av tjenestepersoner med spesialkompetanse, og den innebærer innsamling og analyse av informasjon fra ulike kilder. Målet er å identifisere de sakene hvor det er størst behov for forebyggende tiltak. Vurderingen tar hensyn til tidligere voldshandlinger, uttrykte trusler, brudd på besøksforbud, og til og med psykiske sykdommer som en risikofaktor.
Adressesperre som enkeltvedtak:
Vedtaket om adressesperre anses som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Trusselutøveren blir i noen tilfeller part i saken, spesielt hvis de har barn sammen med den trusselutsatte. Det er verdt å merke seg at politiet kan gjøre unntak fra sentrale partsrettigheter, som forhåndsvarsling, partsinnsyn, kontradiksjon, begrunnelsesplikt og underretning om vedtaket, for å beskytte informanter og den trusselutsatte. Dette er gjort for å sikre at tiltaket opprettholder sin beskyttende funksjon.
