risikovurdering – Bistandsadvokaten

Adressesperre

24. januar 2024 av advokatwulff

I norske trusselutsatte saker spiller adressesperre en viktig rolle i å beskytte enkeltpersoner mot potensiell fare. Dette tiltaket er regulert av folkeregisterloven § 10-4 annet ledd og er en del av politiets verktøykasse for å ivareta sikkerheten til de som er i fare. I dette blogginnlegget skal vi dykke dypere inn i adressesperre og se på hvordan det fungerer, hvilke graderinger som gjelder, og hvilke vurderinger som ligger til grunn for å implementere dette tiltaket.

Beskyttelsesinstruksen og graderinger:

Beskyttelsesinstruksen, som er hjemlet i § 3 i folkeregisterloven, gir politiet myndighet til å gradere opplysninger i folkeregisteret. Dette gjelder i alle saker unntatt barnevernsaker. For å iverksette adressesperre, må dokumentet kunne unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova, og det må være potensielle skadevirkninger som nevnt i § 4.

To beskyttelsesgrader:

Adressesperre har to beskyttelsesgrader – «strengt fortrolig» og «fortrolig.» Den høyeste beskyttelsesgraden, som er aktuell når en persons liv og sikkerhet står på spill, benyttes når det kan forårsake betydelig skade for enkeltpersoner hvis dokumentets innhold blir kjent for uvedkommende. For å iverksette adressesperre på dette nivået, må det være høy risiko for at den trusselutsatte kan bli utsatt for alvorlig vold, frihetsberøvelse eller til og med drap.

Konsekvenser av adressesperre:

Adressesperre er ingen lettvekter. Før denne beslutningen tas i bruk, må den trusselutsatte som hovedregel flytte til en annen landsdel. I tillegg blir personen ofte rådet til å endre sitt eget navn. All post sendes til en postboks administrert av Kripos, som deretter videreformidler all kommunikasjon. Dette tiltaket har betydelige konsekvenser for den trusselutsatte, både i form av begrenset tilgang til offentlige og private tjenester, samt sosiale medier. Politiet anser ordningen som svært belastende for den trusselutsatte og som ressurskrevende for deres eget arbeid.

Politiets arbeid og risikovurdering:

Politiets arbeid med trusselutsatte personer er strengt regulert av en egen instruks. Dersom det er en umiddelbar fare for vold, gjennomføres en grundig risikovurdering. Denne vurderingen utføres av tjenestepersoner med spesialkompetanse, og den innebærer innsamling og analyse av informasjon fra ulike kilder. Målet er å identifisere de sakene hvor det er størst behov for forebyggende tiltak. Vurderingen tar hensyn til tidligere voldshandlinger, uttrykte trusler, brudd på besøksforbud, og til og med psykiske sykdommer som en risikofaktor.

Adressesperre som enkeltvedtak:

Vedtaket om adressesperre anses som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Trusselutøveren blir i noen tilfeller part i saken, spesielt hvis de har barn sammen med den trusselutsatte. Det er verdt å merke seg at politiet kan gjøre unntak fra sentrale partsrettigheter, som forhåndsvarsling, partsinnsyn, kontradiksjon, begrunnelsesplikt og underretning om vedtaket, for å beskytte informanter og den trusselutsatte. Dette er gjort for å sikre at tiltaket opprettholder sin beskyttende funksjon.

Første henvendelse til krisesenteret: En veiledning

22. august 2023 av advokatwulff

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Når personer som er utsatt for vold tar kontakt med et krisesenter, er det avgjørende at de møtes med forståelse, respekt og kompetanse. Den første henvendelsen er en kritisk fase hvor det er viktig å få en god oversikt over personens situasjon, og å gi informasjon om hvilken hjelp som er tilgjengelig.

Inviter til en samtale

Den første kontakten med krisesenteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir brakt til senteret av ansatte i andre tjenester eller politiet. Uansett hvordan kontakten etableres, er det viktig å invitere personen til en samtale. Dette gir en bedre mulighet til å forstå situasjonen de befinner seg i, og til å gi nødvendig informasjon.

Få oversikt over situasjonen

I den første samtalen er det viktig å stille åpne, utforskende spørsmål for å få en oversikt over personens situasjon. Spørsmål kan inkludere: Hva har skjedd? Hvem er du redd for? Hvorfor er du redd? Har du barn? Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå? Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?

Gi nødvendig informasjon

Det er viktig å gi personen informasjon om hvilken hjelp krisesenteret kan gi, og hvilken hjelp andre instanser kan gi. Dette kan være avgjørende for personens beslutning om å bryte ut av en voldelig situasjon.

Vurder hvilken hjelp personen trenger

Basert på samtalen, er det viktig å vurdere hvilken hjelp personen trenger. Dette kan inkludere beskyttelse på krisesenteret, råd og veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, beskyttelse i et annet krisesenter, eller henvisning til et mer egnet hjelpetilbud.

Registrer personen

Etter den første samtalen, og når det er avklart hva som skal skje videre, er det viktig å registrere personen for statistikk og oppfølging.

Den første henvendelsen til et krisesenter er en kritisk fase for personer som er utsatt for vold. Ved å følge disse trinnene, kan krisesenteret sikre at de gir den nødvendige støtten, informasjonen og hjelpen som personen trenger. Det er viktig å huske at hver person er unik, og at tilnærmingen må tilpasses individets spesifikke behov og situasjon.

Samtaletilbudet (dagtilbudet) på et krisesenter

2. august 2023 av advokatwulff

Krisesentre tilbyr en rekke tjenester for å hjelpe personer som er utsatt for vold, og en av de mest verdifulle tjenestene er samtaletilbudet, også kjent som dagtilbudet. Dette tilbudet er en lovpålagt del av krisesentrenes tjenester, og det gir personer som har opplevd vold en mulighet til å snakke med noen som forstår deres situasjon og kan gi dem den støtten de trenger.

Den første samtalen

Når en person først tar kontakt med et krisesenter, er det viktig å gjennomføre en samtale for å få en oversikt over personens situasjon, inkludert eventuell vold og trusler de kan ha opplevd. I denne samtalen kan krisesenteret også gi nødvendig informasjon og vurdere hvilken type hjelp personen kan trenge.

Brukere som kun kommer til samtale

Noen personer som tar kontakt med et krisesenter, har ikke behov for beskyttelse i botilbudet. Disse personene kan i stedet dra nytte av samtaletilbudet. Dette kan være spesielt aktuelt for menn, som ofte ikke har behov for den beskyttelsen som botilbudet gir. For disse personene kan det være tilstrekkelig å komme til samtale hvis de først og fremst trenger informasjon, råd, veiledning og støtte, eller hjelp til å bearbeide voldserfaringer.

Sikkerhet som tema i samtalene

Uavhengig av hva den som henvender seg ønsker hjelp til, kan det være nødvendig å rette oppmerksomheten mot hans eller hennes sikkerhet. Å søke hjelp og dermed avsløre for utenforstående at det forekommer eller har forekommet vold, kan i seg selv øke risikoen for ny vold. Derfor er det viktig at krisesenteret på eget initiativ kartlegger om den som henvender seg er utsatt for vold og trusler. Hvis det avdekkes at den utsatte fortsatt lever med risiko for vold, må sikkerhetsarbeid inngå som tema i samtalene.

Samarbeid med andre instanser

Noen som kun benytter seg av samtaletilbudet, kan være stilt overfor omfattende utfordringer på flere livsområder. I slike tilfeller er det viktig at krisesenteret foretar en generell kartlegging og at samtalene også handler om å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen fra andre instanser, som advokat, NAV, barneverntjenesten, helsetjenester, etc.

Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud

Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Dette kan for eksempel gjelde utsatte med særlige utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Samtaler som oppfølging etter opphold

Samtaletilbudet er en viktig del av krisesenterets oppfølging av beboere etter et opphold. Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i lovens krav til tilbudet.

Samtale som arbeidsverktøy

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Krisesenteret må ha rom som er egnet for samtaler om sensitive temaer. Dette forutsetter at krisesenteret har samtalerom hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om, som er fysisk atskilt fra botilbudet, som er tilrettelagt både for barn og for voksne, som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon.