Psykologien bak vold: Forståelse av årsakene til voldelig atferd

voldens psykologi, fysisk aggresjon, emosjonell misbruk, voldelig oppførsel, psykisk sykdom, substansbruk, alkohol, rusmidler, alder, kjønn, familiehistorie, biologisk predisposisjon, føtalt alkoholsyndrom, amygdala, prefrontale cortex, situasjonelle stressfaktorer, psykiske sykdommer, paranoide vrangforestillinger, psykotiske tanker, kommandohallusinasjoner

Selv om alle kan begå voldshandlinger eller utøve fysisk aggresjon og emosjonell misbruk, varierer frekvensen av slik atferd betydelig fra person til person. Noen mennesker blir seriemordere, mens andre aldri ville skade en flue.

Så hva forårsaker disse forskjellene i voldelig og aggressiv oppførsel? Det kommer an på en persons unike psykologi, biologi og miljømessige omstendigheter.

Selv om mange antar at psykisk sykdom er den ledende årsaken til voldelig atferd, er det ikke tilfellet. Hjernebaner som regulerer vold påvirkes av en rekke faktorer, inkludert:

  1. Substansbruk – Inntak av alkohol eller visse rusmidler kan føre til at en person oppfører seg voldelig, uavhengig av om de har en psykisk sykdom. Dette er fordi mange stoffer svekker en persons dømmekraft og emosjonelle regulering. En beruset person kan bli voldelig når de føler seg sinte, fiendtlige eller paranoide.
  2. Alder og kjønn – Alder og kjønn spiller en betydelig rolle i forekomsten av vold. Menn er mye mer sannsynlig å handle voldelig enn kvinner. Faktisk blir 90% av drap begått av menn. På samme måte er yngre mennesker mer tilbøyelige til å handle voldelig enn deres eldre motparter.
  3. Familiehistorie – Barn som kommer fra en familiebakgrunn med vold er også mer utsatt for å bruke det selv. Barn modellerer ofte sin oppførsel etter foreldrene sine. Traumet ved å være vitne til familievold eller oppleve barneovergrep kan også påvirke deres emosjonelle utvikling. Heldigvis kan terapeutiske intervensjoner, som læres i ekteskap og familie terapi graduate programmer, redusere effekten av eksponering for familiens vold i barndommen.
  4. Biologisk predisposisjon – Det er noen faktorer som er helt utenfor en persons kontroll som kan predisponere dem til voldelig atferd. For eksempel, hvis en baby er født med føtalt alkoholsyndrom, kan de være mer sannsynlig å begå en voldelig forbrytelse senere i livet. Enhver prenatal eller utviklingsmessig skade på en persons amygdala eller prefrontale cortex kan øke sannsynligheten for voldelig atferd eller impulsiv aggresjon.
  5. Situasjonelle stressfaktorer – Livsomstendigheter kan også føre folk til å ty til vold. For eksempel kan det å leve i fattigdom eller være hjemløs øke det oppfattede behovet for vold. På samme måte kan stresset av arbeidsledighet, skilsmisse eller å bli overfalt øke noens bruk av vold, på grunn av deres økte emosjonelle nød.
  6. Spesifikke psykiske sykdommer – Forskningen er blandet om psykisk sykdom spiller en betydningsfull rolle i voldelig oppførsel. Kjønn, sosioøkonomisk status og rusmiddelbruk er alle mye sterkere prediktorer. Imidlertid kan noen psykiske helsesymptomer øke sannsynligheten for at en person handler voldelig. For eksempel kan mennesker som opplever paranoide vrangforestillinger, psykotiske tanker eller kommandohallusinasjoner være mer tilbøyelige til å begå en voldelig handling.

Kilde: The Importance of Psychology of Violence and Aggression (alliant.edu)

Hvordan håndtere utsatte på overgrepsmottaket

arbeidsutnyttelse, Straffeloven § 260 a, utleie av lokaler, beskyttelse av ofre, ulovlig arbeidskraft, Norsk arbeidsrett, utleiers ansvar, fengselsstraff for utnyttelse, arbeidsforhold i Norge, arbeidsrettigheter, utenlandske arbeidstakere, økonomisk destabilisering, helse på arbeidsplassen, sikkerhet på arbeidsplassen, leide lokaler, bot for utleie, arbeidsgivers ansvar, beskyttelse av arbeidstakere, Norges forpliktelse, arbeidskraftbeskyttelse, arbeidsmiljø, arbeidsstandarder, rettigheter for arbeidstakere, arbeidslovgivning, Norsk arbeidslov, arbeidskontrakter, arbeidstilsynet, arbeidsforholdsovervåking, arbeidskraftregulering, arbeidskraftlovgivning

I møte med personer som har blitt utsatt for seksuell vold og overgrep, er det av avgjørende betydning å følge nøye retningslinjer for å sikre riktig oppfølging og støtte. Spesielt når pasienten er et barn under 14 år, kreves ekstra hensyn og en grundig tilnærming.

Anmeldelse av saken er et viktig aspekt, spesielt når det involverer mindreårige. Før videre utspørring av et barn under 14 år må man nøye vurdere spørsmålet om anmeldelse. Dersom en anmeldelse skal gjøres, må utspørringen av barnet overlates til en person med spesialisert kompetanse, som for eksempel en dommer i et dommeravhør. Når usikkerhet råder om en eventuell anmeldelse, bør utspørringen begrenses til det som er nødvendig for å gi nødvendig helsehjelp. Spontane uttalelser fra barnet bør noteres, og oppklarende eller oppfølgende spørsmål bør stilles uten ledende spørsmålsteknikker.

I tilfeller der overgrep er en del av en langvarig misforhold, er detaljert dokumentasjon av volds- og seksualhandlingene nødvendig. Dette er spesielt viktig siden det kan gå lang tid før saken anmeldes, og pasienten kan ha vanskeligheter med å holde ulike episoder adskilt. Både barn og voksne som har vært utsatt for langvarige overgrep kan slite med å skille de enkelte hendelsene fra hverandre.

Når det gjelder sporsikring ved enkeltstående overgrep, kan sporsikringsblanketten som er inkludert i sporsikringspakken, fungere som en veiledning. Spørsmål som retter seg mot hendelsen inkluderer tid før overgrepet, involvering av rusmidler, tidspunkt og sted for overgrepet, relasjon til gjerningspersonen, bruk av våpen, trusler, vold og mer.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)