Unge og seksualovergrep: Medisinske vurderinger og utfordringer

seksualovergrep, unge, medisinske vurderinger, overgrepsmottak, gynekologiske undersøkelser, normalvariasjoner, jomfruhinne, kulturbakgrunn, anatomiske endringer, konfidensielle opplysninger, traume, barneavdelinger, samarbeid, behandling, oppfølging, sensitivitet, personvern, åpenhet, nasjonal retningslinje, kvalitet, kompetanse, individuelle behov, omsorg, støtte, helsepersonell, holistisk tilnærming, problemstilling, forebygging, helsevesenet, ungdoms helse.

Når vi betrakter unge som har opplevd seksualovergrep, er det viktig å anerkjenne deres unike fysiologiske og følelsesmessige behov. Anatomi og fysiologi i kjønnsorganene gjennomgår betydelige endringer og variasjoner med alderen. Dette betyr at det kan være krevende å tolke funn hos unge i forbindelse med overgrep, spesielt knyttet til anatomiske aspekter som jomfruhinnen. En grundig forståelse av normalvariasjoner i kroppens struktur, sammen med kunnskap om supplerende undersøkelsesteknikker, er avgjørende for å utføre nøyaktige vurderinger.

Det oppstår spesielle utfordringer når man vurderer unge jenter eller kvinner med ulike kulturbakgrunner. Noen ganger blir man bedt om å bekrefte jomfrustatus, en oppgave som kan være komplisert. Historiske og konfidensielle opplysninger om tidligere samleier kan påvirke denne vurderingen, og små anatomiske endringer kan tolkes som tegn på samleie. Det er viktig å unngå uttalelser om jomfrudom, da dette kan ha uforutsette og dramatiske konsekvenser for både pasienten og de antatte overgriperne.

Undersøkelsene ved overgrepsmottak må skreddersys for å møte de unges behov. Unge kan oppleve sin første gynekologiske undersøkelse etter et overgrep som traumatisk, og omtanke fra helsepersonell kan bidra til at de føler seg trygge. Overgrepsmottakene har unike utfordringer i forhold til barneavdelingene når det gjelder behandling og oppfølging.

Samhandling mellom overgrepsmottak, barneavdeling og gynekologisk avdeling er nødvendig for vurdering og behandling av funn og skader knyttet til kjønnsorganene hos unge i ulike aldre. Mens primærhelsetjenesten kan bidra med medisinsk behandling og sikring av spor, spiller barneavdelingene en viktig rolle i kommunikasjon med barn og foreldre. Vurderinger av barnets behov bør alltid veie tungt, og samarbeidet mellom ulike medisinske enheter sikrer best mulig omsorg.

Når unge oppsøker helsepersonell, må det legges vekt på respekt og sensitivitet. Å tilby muligheten til å snakke alene er avgjørende, ettersom noen unge kan oppleve lojalitetskonflikter eller behov for personvern. For å oppnå åpenhet og tillit er det viktig å tilpasse språk og tilnærming til den unges alder og erfaringer. Generelle samtaler om seksualitet, vold og overgrep gir en mulighet til å adressere unges usikkerheter og bekymringer.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Personbeskyttelsestiltak: Politiet som garantist for trygghet og rettferdighet

personbeskyttelsestiltak, politi, voldsutsatte, beskyttelse, rettferdighet, samarbeid, aktører, trygghet, Politidirektoratet, Riksadvokaten, besøks- og kontaktforbud, brudd, anmeldelser, oppfølging, gjerningspersoner, elektronisk kontroll, kontaktforbud, mobile voldsalarmer, behandlingsansvar, teknologi, opplæring, kompetanseheving, drift, utleverte alarmer, voldsutsatte, søke hjelp

Politiets årsrapport for 2022 viser at personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å sikre like rettigheter og trygghet for alle. Politiet har utviklet ulike tiltak for å gi beskyttelse til personer som trenger det, og samarbeider i økende grad med andre aktører for å gi voldsutsatte en helhetlig oppfølging. Dette blogginnlegget vil utforske betydningen av personbeskyttelsestiltak og rollen til Politidirektoratet og Riksadvokaten i denne sammenhengen.

Besøks- og kontaktforbud: Politiet registrerte over 9 800 aktive besøks- eller kontaktforbud innen 15. januar 2023. Nesten 3 400 personer er ilagt eller idømt slike forbud, og det er rundt 4 300 personer som er beskyttet av slike forbud i 2022. Tallene indikerer at mange gjerningspersoner har flere besøksforbud mot ulike personer eller flere forhold mot samme person. Det var også over 1 150 personer mistenkt, siktet eller domfelt for brudd på besøks- og/eller kontaktforbud i løpet av 2022, som resulterte i 3 250 anmeldelser.

Politidirektoratets oppfølging: Politidirektoratet har hatt tett oppfølging og dialog med politidistriktene for å forbedre oppfølgingen av besøksforbud og sikre rask håndtering av brudd på kontakt- og besøksforbud. Særlig fokus har vært rettet mot gjerningspersoner med flere brudd som ikke er påtaleavgjort. Dette temaet har vært diskutert på nasjonalt nivå, og flere distrikter har allerede sett på Øst politidistrikts metodikk for effektiv oppfølging av brudd på besøksforbud. Prosjektet har redusert restanser og sikret rask oppfølging av nye saker.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll: I 2022 ble det nedlagt påstander om kontaktforbud med elektronisk kontroll i 49 saker, og det var 18 rettskraftige dommer. Ordningen har sett en positiv utvikling siden 2019, med forbedret teknisk plattform og utstyr, opplæring og kompetanseheving i distriktene. Politidirektoratet har samarbeidet med ulike etater for å sikre god drift og oppfølging av ordningen. Avklaring om formelt behandlingsansvar og regelverket er fortsatt pågående.

Mobile voldsalarmer (MVA): I 2022 ble det utlevert 195 nye mobile voldsalarmer, og totalt er det 2 132 utleverte alarmer per 31. desember 2022. Ordningen bidrar til at voldsutsatte lettere kan komme i kontakt med politiet. Det pågår en prosess for å bytte ut dagens enheter med bedre teknologi, og avklaring om behandlingsansvar er avventet.

Politiets personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i å sikre trygghet og rettferdighet. Besøks- og kontaktforbud, kontaktforbud med elektronisk kontroll og mobile voldsalarmer er viktige tiltak for å beskytte og støtte voldsutsatte. Politidirektoratet og Riksadvokaten har sentrale roller i å legge føringer og sikre effektiv oppfølging av beskyttelsestiltakene. Fortsatt utvikling av ordningene og tett samarbeid med ulike aktører er nøkkelen til å gi best mulig beskyttelse og støtte til de som trenger det mest.

Kvalitetskrav i straffesaksbehandlingen: En Nødvendig Overveielse

bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - Helgeland, straffesaksbehandling, kvalitetskrav, påtalemyndighet, etterforskning, effektivitet, oppklaring, objektivitet, rettssikkerhet, menneskerettigheter, standarder, metoder, rutiner, prosesser, kvalitetsmarkører, hensiktsmessighet, samarbeid, tillit, rettsutvikling, helhetsbedømmelse, kvalitetsvurdering, erfaring, veiledning, mishandling, voldtekt, grov vold, praksis, overføringsverdi.

Kvalitetsbegrepet har utviklet seg til en nøkkelindikator for effektiv etterforskning og påtalearbeid. Det omfatter ikke bare overholdelse av lovens og forskrifters bestemmelser, men også et mangfold av etablerte standarder, metoder og prosesser som er grundig dokumentert av Riksadvokaten og implementert på lokale nivåer.

Kravene som stilles, varierer fra juridisk mandat til praksisbaserte standarder. Mens noen krav er ensartede og gjelder alle typer saker, kan andre variere avhengig av sakstypen og konteksten. Med etableringen av et fag- og utviklingsapparat har dette imidlertid blitt et verktøy for konstant forbedring. Dette er grunnlaget for å sikre at definerte standarder kontinuerlig suppleres, videreutvikles og kvalitetssikres.

For å måle kvalitet i straffesaksbehandlingen kan man se på Politidirektoratet og Riksadvokatens felles handlingsplan for å løfte etterforskingsfeltet. Her oppstilles kvalitetsmarkører som reflekterer det overordnede målet. Disse inkluderer å ivareta etterforskingsplikten, tilpasse omfang og ressursbruk, sikre høy oppklaringsprosent, iverksette adekvate reaksjoner og overholde prosessuelle krav.

Objektivitet og tillit er to søyler som støtter opp under kvalitetsbegrepet. Den påtaleansvarliges rolle og beslutningsprosessen er sentrale elementer. Kvalitetsvurderingen av påtalemyndighetens oppgaveløsning krever en balanse mellom standarder og skjønn. Det er en anerkjennelse av kompleksiteten i hver sak, samtidig som man søker å oppnå en grad av forutsigbarhet og sammenlignbarhet i vurderingene.

Det er også viktig å understreke at kvalitetsmarkørene ikke er statiske. De kan utvides og spesifiseres for å imøtekomme spesifikke sakstyper. For eksempel har tidligere kvalitetsundersøkelser definert markører for saker om mishandling av nærstående, voldtekt og grov vold. Disse veiledende retningslinjene kan være en nyttig referanse selv om de ikke er like formaliserte som hovedmarkørene.

Påtalemyndighetens tre nivåer: En oversikt over straffesaksbehandling i Norge

ambivalente følelser, voldelige hjem, lojalitetskonflikter, emosjonell dissonans, psykologiske dilemmaer, barn og vold, frykt og lengsel, sammensatte reaksjoner, vold i familien, barns psykiske helse, indre konflikt, emosjonell belastning, beskyttelse av offer, anklager mot offer, forakt for offer, gjenopprettelse av relasjon, barns ønsker, psykologisk kontekst, flerdimensjonale erfaringer, nyansert tilnærming, ubeskyttet og alene, internaliserte synspunkter, barns behov, beste interesser, forståelse av dynamikk, psykologiske mekanismer, barns opplevelse, familiedynamikk, skritt for å forlate, barn og trygghet

Påtalemyndigheten i Norge spiller en sentral rolle i straffesaksbehandlingen. Den er ansvarlig for å sikre rettferdig og effektiv rettsforfølgning av lovbrudd. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike nivåene av påtalemyndigheten i Norge, deres ansvarsområder og hvordan de samarbeider for å opprettholde rettsstatens prinsipper.

Del 1: Den høyere påtalemyndighet

  1. Riksadvokaten:
    Riksadvokaten er øverste leder for påtalemyndigheten og har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i politiet og hos statsadvokatene. Riksadvokaten fastsetter prioriteringer og krav for behandlingen av straffesaker.
  2. Statsadvokatene:
    Statsadvokatene utgjør et viktig ledd i Den høyere påtalemyndighet. De er erfarne jurister som har ansvaret for å lede og koordinere påtalevirksomheten ved de regionale statsadvokatkontorene og nasjonale embeter.

Del 2: Påtalemyndigheten i politiet

  1. Organisering og ansvar:
    Påtalemyndigheten i politiet er organisert i 12 politidistrikter, ledet av politimestere. Det er her et betydelig antall påtalejurister er ansatt. Deres hovedoppgave er å vurdere tiltalespørsmålet og drive rettsforfølgning i straffesaker.
  2. Tiltalekompetanse:
    I de fleste tilfeller har påtalemyndigheten i politiet myndighet til å avgjøre tiltale. Imidlertid er det ved alvorlige lovbrudd lagt til statsadvokatene eller riksadvokaten å ta beslutningen om tiltale.

Del 3: Samarbeid og målsetninger

  1. Riksadvokatembetet:
    Riksadvokatembetet, ledet av riksadvokat og assisterende riksadvokat, spiller en sentral rolle i koordineringen av påtalevirksomheten. Embetet er også ansvarlig for å veilede og støtte statsadvokatene.
  2. Idealene om objektivitet og menneskerettigheter:
    Påtalemyndigheten har som mål å utføre sitt arbeid på en human måte i samsvar med prinsippene om objektivitet, uavhengighet og upartiskhet. Videre er ivaretakelsen av grunnleggende menneskerettigheter en viktig del av deres oppgave.

Påtalemyndigheten i Norge er altså delt inn i tre nivåer, med riksadvokaten som øverste leder og ansvarlig for straffesaksbehandling. Statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet utfører viktige oppgaver knyttet til rettsforfølgning og rettferdig behandling av straffesaker. Samarbeidet mellom disse nivåene er avgjørende for å sikre en velfungerende rettsstat. Gjennom sitt arbeid streber påtalemyndigheten etter å opprettholde idealene om objektivitet, uavhengighet og respekt for menneskerettigheter.

Bistandsadvokatens essensielle rolle i alvorlige trafikksaker

bistandsadvokat, alvorlige trafikksaker, rettshjelp, juridisk veiledning, skadeerstatning, erstatningskrav, rettferdighet, rettssak, offerrettigheter, rettssystemet, sosial støtte, psykologisk støtte, koordinering, samarbeid, politi, forsikringsselskaper, helsevesenet, dokumenter, vitneforklaringer, medisinske eksperter, rettferdig behandling, støttespiller, følelsesmessig støtte, pårørende, viktige rolle, advokat christian wulff hansen i mosjøen sentrum

I rettssystemet er det en sentral aktør som ofte blir oversett, men som spiller en avgjørende rolle for ofre og deres pårørende i alvorlige trafikksaker – bistandsadvokaten. Disse dyktige juridiske profesjonelle er dedikerte til å beskytte og ivareta rettighetene til de som lider som følge av trafikkulykker. I dette blogginnlegget skal vi dykke dypere ned i bistandsadvokatens oppgaver i alvorlige trafikksaker og betydningen av deres tilstedeværelse.

  1. Rettshjelp og veiledning: Bistandsadvokaten er en verdifull kilde til støtte og veiledning for ofrene og deres pårørende. De hjelper dem med å forstå rettssystemet og deres rettigheter, og gir nødvendig juridisk rådgivning gjennom hele prosessen. Fra anmeldelse til rettssak, er bistandsadvokaten tilstede for å sikre at de berørte har den nødvendige kunnskapen for å ta informerte beslutninger.
  2. Skadeerstatning og erstatningskrav: En viktig oppgave for bistandsadvokaten i alvorlige trafikksaker er å bistå ofrene med å søke om skadeerstatning og eventuelle erstatningskrav. De hjelper med å dokumentere skadene og tapene som følge av ulykken, samt forbereder og fremmer kravet for å sikre at ofrene får den rettferdige erstatningen de fortjener.
  3. Rettferdighet i rettsprosessen: Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i å sikre rettferdighet for ofrene i rettssalen. De representerer ofrene og deres interesser, og arbeider for å oppnå en rettferdig behandling og utfall av saken. Gjennom sin profesjonalitet og kunnskap bidrar bistandsadvokaten til å balansere styrkeforholdet mellom offeret og den tiltalte.
  4. Sosial og psykologisk støtte: Ofrene for alvorlige trafikksaker står overfor både fysiske og emosjonelle utfordringer. Bistandsadvokaten er der ikke bare som en juridisk rådgiver, men også som en støttespiller gjennom hele prosessen. De gir en nødvendig støttende tilstedeværelse og veileder ofrene gjennom de psykiske og sosiale konsekvensene av ulykken.
  5. Koordinering med andre aktører: I alvorlige trafikksaker er det mange ulike parter involvert, som politi, forsikringsselskaper og helsevesenet. Bistandsadvokaten spiller en viktig rolle i å koordinere og samarbeide med disse aktørene for å sikre at ofrenes rettigheter blir ivaretatt på en helhetlig måte. Dette inkluderer å innhente relevante dokumenter, koordinere vitneforklaringer og samarbeide med medisinske eksperter.

Bistandsadvokatenes oppgaver i alvorlige trafikksaker er av avgjørende betydning for ofrene og deres pårørende. De er en uunnværlig ressurs som gir juridisk, følelsesmessig og praktisk støtte gjennom hele prosessen. Gjennom deres arbeid sikrer de rettferdighet og hjelper ofrene med å komme seg gjennom en svært vanskelig tid i deres liv. Vi bør verdsette og anerkjenne bistandsadvokatenes viktige rolle i å sikre at ofre for alvorlige trafikksaker får den nødvendige støtten og rettferdigheten de fortjener.

Utforskning av Stockholmsyndromet: en dybdeanalyse av psykologien bak gissel-opphavspositivitet

Stockholmsyndromet, Norrmalmstorg-ranet, gisler, kidnappere, sympati, forbrytere, politi, senskader, psykologisk, overlevelse, tillit, samarbeid, følelsesmessig bånd, psykologisk atferd, ekstreme forhold, lidelse, forskning, traumer, gjenoppbygging, psykologisk analyse, Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst, Colleen Stan

Stockholmsyndromet, en psykologisk betegnelse som beskriver en uvanlig sympatiutvikling mellom gisler og kidnappere over tid, fanger interessen og fascinasjonen til mange. Dette begrepet oppsto etter det beryktede bankranet i Kreditbanken på Norrmalmstorg i 1973, og har siden blitt grundig studert og analysert av eksperter.

Bakgrunn: Norrmalmstorg-ranet fungerte som en viktig kilde til å forstå fenomenet Stockholmsyndromet. Gislene som ble holdt fanget i banken utviklet overraskende sympati for gisseltakerne, samtidig som de utviklet negative følelser mot politiet. Denne dynamikken av følelsesmessige bånd og lojalitet mellom forbryter og offer vakte oppsikt og ble kjent som Stockholmsyndromet.

Varige Effekter: Stockholmsyndromet kan ha både fysiske og psykologiske senskader for ofrene. Gjennom eksempler som Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst og Colleen Stan, blir det tydelig at de som har opplevd dette syndromet kan utvikle positive følelser for kidnapperne og en sympati for deres årsaker og mål. Samtidig kan de utvikle mistillit og negative følelser mot myndighetene som prøver å redde dem.

Analyse av Norrmalmstorg-ranet: Det historiske bankranet på Norrmalmstorg gir et fasinerende innsyn i Stockholmsyndromets komplekse natur. Med raneren Janne Olsson og gislene som hovedaktører, ble det dannet et uvanlig bånd basert på tillit og samarbeid. Samtalene og den felles interessen for å overleve skapte et følelsesmessig bånd som virket motstridende til den fysiske maktubalansen mellom kidnapperen og ofrene.

Eksempler utenfor Norrmalmstorg: Historier som involverer Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst og Colleen Stan gir oss et bredere perspektiv på Stockholmsyndromet. Disse individuelle tilfellene viser hvordan mennesker kan utvikle sympati og til og med romantiske følelser for sine kidnappere, til tross for de ubeskrivelige lidelsene de har blitt påført.

Konklusjon: Stockholmsyndromet forblir et komplekst fenomen som fortsetter å fascinere og utfordre vår forståelse av menneskelig atferd under ekstreme forhold. Gjennom dybdeanalyse av Norrmalmstorg-ranet og andre kjente eksempler, kan vi få innsikt i psykologien bak dette fenomenet. Det er viktig å fortsette forskningen for å bedre forstå Stockholmsyndromet og utvikle metoder for å hjelpe ofre med å takle traumer og gjenoppbygge sine liv.

Betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet i straffesaker

bistandsadvokat, politiet, kontakt, rettssaker, rettigheter, informasjonsdeling, rettighetsbeskyttelse, bevisinnsamling, vitnestøtte, effektiv rettsprosess, samarbeid, rettferdighet, straffesaker, fornærmede, etterlatte, rettssystemet, juridisk støtte, rettferdig behandling, klientinteresser, balanse, kontradiksjon, bevisfremlagt, vitneavhør, rettighetsivaretakelse, rettssikkerhet, rettsprosess, kommunikasjon, rettferdighetssystemet, juridisk veiledning, prosedyrer

I straffesaker spiller bistandsadvokater en viktig rolle i å ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte. Samtidig er politiet ansvarlige for å etterforske lovbrudd og sørge for at rettferdighet blir oppnådd. I denne analysen skal vi se nærmere på betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet, og hvorfor et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for en rettferdig og effektiv rettsprosess.

  1. Informasjonsdeling: Kontakt mellom bistandsadvokater og politiet legger grunnlaget for nødvendig informasjonsdeling. Bistandsadvokater har rett til å få tilgang til etterforskningsmaterialet og dokumentasjonen som er relevant for saken. Dette gir dem muligheten til å danne et helhetlig bilde av saken og ivareta sine klienters interesser på best mulig måte.
  2. Rettighetsbeskyttelse: Bistandsadvokater er der for å sikre at fornærmede og etterlatte får ivaretatt sine rettigheter gjennom hele rettsprosessen. Gjennom kontakt med politiet kan bistandsadvokater aktivt påse at deres klienters rettigheter blir respektert, som retten til informasjon, kontradiksjon og deltakelse i rettsmøter. Dette sikrer en balanse mellom partene og bidrar til rettferdighet.
  3. Bevisinnsamling: Bistandsadvokater kan ha en viktig rolle i å bistå politiet med bevisinnsamling. Ved å ha god kontakt med politiet kan bistandsadvokater bidra med informasjon og perspektiver som kan være relevante for etterforskningen. Dette kan bidra til å styrke saken og sikre at alle relevante bevis blir fremlagt.
  4. Vitnestøtte: Under avhør og vitneførsel kan bistandsadvokater være til støtte for fornærmede eller etterlatte. Gjennom kontakt med politiet kan bistandsadvokater sørge for at deres klienter blir ivaretatt under disse prosessene. De kan hjelpe med å forberede klientene på hva de kan forvente og være til stede for å sikre at avhøret eller vitneførselen skjer på en trygg og respektfull måte.
  5. Effektiv rettsprosess: En god kontakt mellom bistandsadvokater og politiet bidrar til en mer effektiv rettsprosess. Ved å ha en åpen dialog og et godt samarbeid kan de bidra til å identifisere og løse eventuelle utfordringer eller misforståelser som oppstår underveis. Dette kan redusere unødvendige forsinkelser og sikre at saken behandles på en rettferdig og effektiv måte.

Hva er en bistandsadvokat?

Hva er en bistandsadvokat

En bistandsadvokat er en advokat som påtar seg oppdrag for en fornærmet i en straffesak. Med fornærmet i denne sammenhengen kan det være noen som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, men det kan også være i andre saker slik som frihetsberøvelse, utsatt for økonomisk kriminalitet osv. Noen bistandsadvokatoppdrag dekkes av det offentlige (oppnevning), mens andre ikke blir dekket.

En bistandsadvokat kan ha vervet som fast bistandsadvokat, noe som vil si at dersom den fornærmede som får oppnevnt en bistandsadvokat ikke har eget ønske om hvem dette skal være, så blir den advokaten i distriktet som har vervet som fast bistandsadvokat oppnevnt.

En bistandsadvokat har ikke en annen utdannelse enn andre advokater, men har ofte mer erfaring å jobbe med fornærmede i straffesaker. Ofte kan en bistandsadvokat også ha erfaring som forsvarer og kjenne denne rollen også.

En bistandsadvokat kan ha ulike oppgaver i en straffesak. Først og fremst skal bistandsadvokaten ivareta fornærmedes interesser og støtte vedkommende gjennom straffesaken. Dette kan innebære å gi juridisk bistand og rådgivning, hjelpe til med å forstå rettigheter og plikter i straffesaken, og å bistå med å fremme krav om erstatning eller oppreisning.

Bistandsadvokaten har også rett til å få tilgang til opplysninger og dokumenter i straffesaken, og kan delta på avhør av fornærmede og vitner. Dersom det er nødvendig, kan bistandsadvokaten også anmode om rettens beslutning om spesielle tiltak for å beskytte fornærmedes interesser, som for eksempel å begrense innsyn i opplysninger som kan skade fornærmedes integritet.

I tillegg til å ivareta fornærmedes interesser, har bistandsadvokaten også en viktig funksjon i straffesaken som representant for rettsstaten. Dette betyr at bistandsadvokaten også skal bidra til at rettssikkerheten og den objektive sannhet kommer frem, selv om dette kan være i motstrid med fornærmedes interesser eller ønsker.

Til tross for at bistandsadvokater ikke har en spesiell utdannelse, kan det være en fordel å velge en advokat som har spesialisert seg innenfor strafferett og bistandsadvokatoppdrag. Det er også viktig å finne en advokat som man har god kjemi med og som man føler seg trygg på å samarbeide med gjennom en vanskelig prosess.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

Nettmobbing, advokat, Digitale mobbekontoer, advokat, Lovlighet ved bildedeling, advokat, Beskyttelse mot nett-mobbing, advokat, Online mobbekultur, advokat, Foreldreansvar på nettet, advokat, Sosiale medier og loven, advokat, Digital adferd og advokathjelp, Samtykke ved bildedeling, advokat, Juridiske implikasjoner, advokat, Barns online sikkerhet, advokat, Lov og digital etikk, advokat, Politiets rolle i nett-mobbing, advokat, Unges digitale ansvar, advokat, Online rettigheter, advokat, Beskyttelse mot nettbasert mobbing, advokat, Anonymitet og online mobbing, advokat, Sosiale medier og lovbrudd, advokat, Konsekvenser av nett-mobbing, advokat, Privatliv ved bildedeling, advokat, Nettets juridiske grenser, advokat, Digital relasjonsutforskning, advokat, Lovbrudd på nettplattformer, advokat, Samtykke og ungdom, advokat, Bildedeling og loven, advokat, Beskyttelse mot digitale overgrep, advokat, Online adferd og advokathjelp, Lovlighet ved "shipping", advokat, Digitale rettigheter, advokat, Politiets innsats mot online mobbing, advokat

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

“Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.”

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.


Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er Gaslighting?

Hva er Gaslighting? bistandsadvokat

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

  1. Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
  2. Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
  3. Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
  4. Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
  5. Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er “gal” eller “sinnssyk”.

Retningslinjer for bistandsadvokater

hvordan skal bistandsadvokat jobbe

Hvilke retningslinjer er det for bistandsadvokater? Advokatforeningen har utviklet egne retningslinjer for bistandsadvokater som du kan finne her:

Retningslinjer er det for bistandsadvokater

Her kan du bl.a. lese at “Bistandsadvokaten plikter å bidra til at myndighetene, herunder politiet, påtalemyndighetene og domstolene, respekterer de rettigheter fornærmede har i straffeprosessen.” og mye mer.

Disse retningslinjene er utviklet for å sikre at bistandsadvokater opptrer på en etisk og profesjonell måte i saker der de representerer fornærmede. Videre understrekes det at bistandsadvokaten har en viktig rolle i å ivareta fornærmedes rettigheter i straffesaken og å være en støtte og ressurs gjennom hele prosessen.

I tillegg til å bidra til at myndighetene respekterer fornærmedes rettigheter, skal bistandsadvokaten også arbeide for å oppnå best mulig resultat for klienten. Dette kan inkludere å bistå med å samle inn bevis og dokumentasjon, å sørge for at klienten får nødvendig informasjon om saken, og å gi klienten råd og veiledning om rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige.

Videre er det viktig at bistandsadvokaten opptrer uavhengig og upartisk i saken, og ikke lar egne interesser eller sympatier påvirke arbeidet. Retningslinjene understreker også viktigheten av å opprettholde klientens konfidensialitet og å ikke dele informasjon med andre uten klientens samtykke.

Som en viktig del av sin rolle skal bistandsadvokaten også kunne samarbeide med andre aktører i straffesaken, som politi, påtalemyndighet og domstoler, på en profesjonell og konstruktiv måte. Dette kan være en utfordring i saker der det er stor uenighet mellom partene, men det er viktig at bistandsadvokaten opptrer på en måte som bidrar til å fremme en rettferdig og effektiv behandling av saken.