samfunnsverdier

Hva er kjønnsbasert vold?

av
kjønnsbasert vold, vold mot kvinner, kjønnsidentitet, seksuell orientering, menneskerettigheter, Istanbul-konvensjonen, LHBT+ personer, sosiale strukturer, kulturelle normer, maktforhold, kvinners rettigheter, seksuell vold, psykologisk vold, emosjonell vold, verbalt overgrep, hatytringer, likestilling, forebygging av vold, samfunnsverdier, kjønnsrelasjoner, overlegenhet, feminisme, kjønnsnormer, kvinnekamp, kvinnesak

Kjønnsbasert vold og vold mot kvinner er to begreper som ofte blir brukt om hverandre, da de fleste tilfeller av vold mot kvinner blir påført (av menn) av kjønnsbaserte årsaker, og kjønnsbasert vold rammer kvinner i uforholdsmessig grad. FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner definerer vold mot kvinner som ethvert akt av kjønnsbasert vold som resulterer i, eller sannsynligvis vil resultere i, fysisk, seksuell eller psykologisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om slike handlinger, tvang eller vilkårlig frihetsberøvelse, enten det skjer i det offentlige eller i privatlivet.

I nyere juridiske dokumenter har det blitt eksempler på at de to begrepene blir fusjonert, og begrepet «kjønnsbasert vold mot kvinner» blir brukt. For eksempel, i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen), gir artikkel 3 følgende definisjon: Kjønnsbasert vold mot kvinner betyr vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller som rammer kvinner i uforholdsmessig grad.

Slike definisjoner gjelder for tilfeller der kjønn er grunnlaget for vold rettet mot en person. Imidlertid er kjønn mer enn bare å være mann eller kvinne: noen kan være født med kvinnelige kjønnskarakteristika, men identifisere seg som mann, eller som både mann og kvinne samtidig, eller noen ganger verken som mann eller kvinne. LHBT+ personer (lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og andre som ikke passer inn i den heteroseksuelle normen eller tradisjonelle kjønnsbåsene) opplever også vold som er basert på deres faktiske eller oppfattede seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Av den grunn faller vold mot slike mennesker inn under omfanget av kjønnsbasert vold. Videre kan også menn være mål for kjønnsbasert vold: statistisk sett er antallet slike tilfeller mye mindre sammenlignet med kvinner, men det bør ikke neglisjeres.

Ved å bruke definisjonen av «kjønnsbasert vold mot kvinner» fra rapport til Istanbul-konvensjonen som utgangspunkt, kan vi si at: Kjønnsbasert vold refererer til enhver type skade som blir påført en person eller gruppe mennesker på grunn av deres faktiske eller oppfattede kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering og/eller kjønnsidentitet. Kjønnsbasert vold er basert på en ubalanse av makt og blir utført med hensikt å ydmyke og få en person eller gruppe mennesker til å føle seg mindreverdige og/eller underordnede. Denne typen vold er dypt forankret i samfunnets sosiale og kulturelle strukturer, normer og verdier, og blir ofte opprettholdt av en kultur av benektelse og taushet. Kjønnsbasert vold kan skje både i det private og det offentlige rom og rammer kvinner i uforholdsmessig grad. Kjønnsbasert vold kan være seksuell, fysisk, verbal, psykologisk (emosjonell) eller økonomisk, og den kan ta mange former – fra verbale overgrep og hatytringer på internett til voldtekt eller drap. Den kan bli utført av hvem som helst: en nåværende eller tidligere ektefelle/partner, et familiemedlem, en kollega fra jobben, skolekamerater, venner, en ukjent person eller personer som handler på vegne av kulturelle, religiøse, statlige eller mellomstatlige institusjoner. Kjønnsbasert vold, som med enhver form for vold, er et spørsmål om maktforhold. Den er basert på en følelse av overlegenhet og en intensjon om å hevde denne overlegenheten i familien, på skolen, på jobben, i samfunnet eller samfunnet som helhet.

Kilde: 16809e1595 (coe.int)

Hvordan beskytter lovgivningen ofre for menneskehandel og prostitusjon?

av
menneskehandel, prostitusjon, Justis- og beredskapsdepartementet, beskyttelse, lovgivning, Norge, økonomisk støtte, ofre, frivillig virksomhet, tiltak, rådgivning, oppsøkende virksomhet, undervisning, informasjonstiltak, bo-tilbud, oppfølgingstilbud, rapporteringskrav, ansvarlig bruk, samfunnsverdier, bekjempe, støtteorganisasjoner, fornyelse, rettigheter, juridisk beskyttelse, vei ut, verktøy, bygge fremtid, støtte til ofre, kamp mot menneskehandel

I vår moderne tid, hvor globalisering og teknologisk fremgang har ført til en rekke positive endringer, er det fortsatt mørke skygger som kaster seg over samfunnet. En av disse skyggene er menneskehandel og prostitusjon, som fortsatt er en realitet for mange. Norge, som et progressivt land, har tatt skritt for å adressere og bekjempe disse problemene gjennom lovgivning.

Menneskehandel og prostitusjon er ikke bare et angrep på individets frihet og verdighet, men også en trussel mot samfunnets grunnleggende verdier. For å beskytte de mest sårbare blant oss har Justis- og beredskapsdepartementet innført forskrifter som tar sikte på å gi støtte til tiltak som bekjemper disse problemene.

Disse forskriftene er utformet for å gi økonomisk støtte til organisasjoner som arbeider aktivt for å hjelpe ofre for menneskehandel og prostitusjon. Målet er å gi disse ofrene en vei ut av deres nåværende situasjon og gi dem de verktøyene de trenger for å bygge en bedre fremtid.

For å sikre at støtten når de rette stedene, har departementet satt klare kriterier for hvilke organisasjoner som kan motta tilskudd. Dette inkluderer krav om at organisasjonene ikke skal være fortjenestebaserte, ikke organisert av det offentlige, og at de skal drive med frivillig virksomhet. Dette sikrer at midlene går direkte til de som trenger det mest, og ikke blir utnyttet av de som ønsker å tjene på andres lidelse.

Videre har forskriftene også klare retningslinjer for hva tilskuddene kan brukes til. Dette inkluderer tiltak som bo- eller oppfølgingstilbud for ofre for menneskehandel, rådgivning, oppsøkende virksomhet, og undervisnings- eller informasjonstiltak. Disse tiltakene er designet for å gi ofrene den støtten de trenger for å bryte fri fra deres nåværende situasjon og starte på nytt.

Til slutt er det viktig å merke seg at forskriftene også har strenge rapporteringskrav for de organisasjonene som mottar tilskudd. Dette sikrer at midlene blir brukt på en ansvarlig måte og at de gir den ønskede effekten.

Sammenfattet er disse forskriftene et viktig skritt i kampen mot menneskehandel og prostitusjon i Norge. De gir håp og støtte til de som trenger det mest, og viser at samfunnet står sammen i kampen mot disse grusomme forbrytelsene.