seksuell vold

Verbal vold og hatprat: En usynlig men skadelig form for overgrep

av
verbal vold, hatprat, følsomme punkter, seksuell vold, kjønnsbasert verbal vold, kjønnsroller, mobbing, seksuell orientering, kjønnsidentitet, Europeisk Kommisjon mot Rasisme og Intoleranse, kjønnsbasert hatprat, Internett, hatkriminalitet, fordommer, fysisk vold, ødeleggelse av eiendom, brannstiftelse, drap.

I mange kulturer eksisterer det uttrykk eller ordtak som tilsier at ord er harmløse, og det er en lang tradisjon som lærer oss å ignorere verbale angrep. Men når disse angrepene blir regelmessige og systematiske, og målrettet mot noens følsomme punkter, har offeret rett til å anse seg selv som et offer for verbal misbruk. Verbal vold kan omfatte problemer som er spesifikke for en person, som nedsettende kommentarer (privat eller foran andre), latterliggjøring, bruk av banneord som er spesielt ubehagelig for den andre, å si stygge ting om den andres kjære, trusler om andre former for vold, enten mot offeret eller noen som er kjær for dem. Noen ganger kan det verbale misbruket være relevant for offerets bakgrunn, som deres religion, kultur, språk, (oppfattet) seksuell orientering eller tradisjoner. Avhengig av offerets mest følelsesmessig områder, målretter overgripere ofte disse problemene på en måte som er smertefull, ydmykende og truende for offeret.

Det meste av den verbale volden som kvinner opplever på grunn av å være kvinner er seksualisert og regnes som seksuell vold. Kjønnsbasert verbal vold i offentligheten er også i stor grad relatert til kjønnsroller: det kan inkludere kommentarer og vitser om kvinner eller kan fremstille kvinner som sexobjekter (f.eks. vitser om seksuell tilgjengelighet, prostitusjon, voldtekt). Mye mobbing er relatert til den (oppfattede) seksualiteten til unge mennesker (spesielt gutter). Den regelmessige negative bruken av ord som ‘homo’ eller ‘fag’ er ofte traumatisk for dem som oppfattes som homofile og lesbiske. Dette er veldig sannsynligvis en av grunnene til at mange homofile og lesbiske bare ‘kommer ut’ etter videregående skole.

Verbal vold kan klassifiseres som hatprat. Det kan ta mange former: ord, videoer, memer eller bilder som er postet på sosiale nettverk, eller det kan bære et voldelig budskap som truer en person eller en gruppe mennesker på grunn av visse kjennetegn. Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse definerer hatprat som:

(…) fremming, promotering eller oppfordring, i enhver form, til denigrering, hat eller ærekrenkelse av en person eller gruppe personer, samt enhver trakassering, fornærmelse, negativ stereotypisering, stigmatisering eller trussel mot en slik person eller gruppe personer og rettferdiggjøring av alle de foregående typer uttrykk, på grunnlag av ‘rase’, farge, opphav, nasjonal eller etnisk opprinnelse, alder, funksjonshemming, språk, religion eller tro, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering og andre personlige kjennetegn eller status.

Kjønnsbasert hatprat retter seg hovedsakelig mot kvinner (i dette tilfellet kalles det ofte sexistisk hatprat) og LGBT+-personer, basert på kjønn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet både i private og offentlige sfærer. Dette inkluderer Internett, som anses som en offentlig sfære. Men folk kan også bli påvirket av denne typen kjønnsbasert vold i private e-poster eller meldinger sendt ved bruk av online meldingsprogramvare.

Kjønnsbasert hatprat kan ta mange forskjellige former – vitser, spredning av rykter, trusler, ærekrenkelse, oppfordring til vold eller hat. Målet er å ydmyke, avhumanisere og skremme en person eller en gruppe mennesker. Som med enhver form for vold, er kjønnsbasert hatprat vanligvis veldig ødeleggende for personen som er målrettet: personer som opplever hatprat føler seg ofte hjelpeløse og vet ikke hva de skal gjøre. De føler seg urolige, redde, og de mister selvtillit og forsøker noen ganger til og med å begå selvmord.

Hatprat kan noen ganger føre til hatkriminalitet – forbrytelser som er motivert av fordommer som retter seg mot en person hvis identitet er forskjellig fra gjerningspersonens. Hatkriminalitet kan ta forskjellige former: fysisk vold, ødeleggelse av eiendom, brannstiftelse eller drap. Ofrene blir bevisst valgt på grunn av visse kjennetegn de oppfattes å besitte.

Kilde: Verbal violence and hate speech – Gender Matters (coe.int)

Hva er kjønnsbasert vold?

av
kjønnsbasert vold, vold mot kvinner, kjønnsidentitet, seksuell orientering, menneskerettigheter, Istanbul-konvensjonen, LHBT+ personer, sosiale strukturer, kulturelle normer, maktforhold, kvinners rettigheter, seksuell vold, psykologisk vold, emosjonell vold, verbalt overgrep, hatytringer, likestilling, forebygging av vold, samfunnsverdier, kjønnsrelasjoner, overlegenhet, feminisme, kjønnsnormer, kvinnekamp, kvinnesak

Kjønnsbasert vold og vold mot kvinner er to begreper som ofte blir brukt om hverandre, da de fleste tilfeller av vold mot kvinner blir påført (av menn) av kjønnsbaserte årsaker, og kjønnsbasert vold rammer kvinner i uforholdsmessig grad. FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner definerer vold mot kvinner som ethvert akt av kjønnsbasert vold som resulterer i, eller sannsynligvis vil resultere i, fysisk, seksuell eller psykologisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om slike handlinger, tvang eller vilkårlig frihetsberøvelse, enten det skjer i det offentlige eller i privatlivet.

I nyere juridiske dokumenter har det blitt eksempler på at de to begrepene blir fusjonert, og begrepet «kjønnsbasert vold mot kvinner» blir brukt. For eksempel, i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen), gir artikkel 3 følgende definisjon: Kjønnsbasert vold mot kvinner betyr vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller som rammer kvinner i uforholdsmessig grad.

Slike definisjoner gjelder for tilfeller der kjønn er grunnlaget for vold rettet mot en person. Imidlertid er kjønn mer enn bare å være mann eller kvinne: noen kan være født med kvinnelige kjønnskarakteristika, men identifisere seg som mann, eller som både mann og kvinne samtidig, eller noen ganger verken som mann eller kvinne. LHBT+ personer (lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og andre som ikke passer inn i den heteroseksuelle normen eller tradisjonelle kjønnsbåsene) opplever også vold som er basert på deres faktiske eller oppfattede seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Av den grunn faller vold mot slike mennesker inn under omfanget av kjønnsbasert vold. Videre kan også menn være mål for kjønnsbasert vold: statistisk sett er antallet slike tilfeller mye mindre sammenlignet med kvinner, men det bør ikke neglisjeres.

Ved å bruke definisjonen av «kjønnsbasert vold mot kvinner» fra rapport til Istanbul-konvensjonen som utgangspunkt, kan vi si at: Kjønnsbasert vold refererer til enhver type skade som blir påført en person eller gruppe mennesker på grunn av deres faktiske eller oppfattede kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering og/eller kjønnsidentitet. Kjønnsbasert vold er basert på en ubalanse av makt og blir utført med hensikt å ydmyke og få en person eller gruppe mennesker til å føle seg mindreverdige og/eller underordnede. Denne typen vold er dypt forankret i samfunnets sosiale og kulturelle strukturer, normer og verdier, og blir ofte opprettholdt av en kultur av benektelse og taushet. Kjønnsbasert vold kan skje både i det private og det offentlige rom og rammer kvinner i uforholdsmessig grad. Kjønnsbasert vold kan være seksuell, fysisk, verbal, psykologisk (emosjonell) eller økonomisk, og den kan ta mange former – fra verbale overgrep og hatytringer på internett til voldtekt eller drap. Den kan bli utført av hvem som helst: en nåværende eller tidligere ektefelle/partner, et familiemedlem, en kollega fra jobben, skolekamerater, venner, en ukjent person eller personer som handler på vegne av kulturelle, religiøse, statlige eller mellomstatlige institusjoner. Kjønnsbasert vold, som med enhver form for vold, er et spørsmål om maktforhold. Den er basert på en følelse av overlegenhet og en intensjon om å hevde denne overlegenheten i familien, på skolen, på jobben, i samfunnet eller samfunnet som helhet.

Kilde: 16809e1595 (coe.int)

Forståelse av seksuell vold og traume

av
seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Å støtte individer som har opplevd seksuelle overgrep er en kompleks oppgave. Seksuelle overgrep kan være en livsforandrende hendelse som knuser tilliten for overlevende og utløser kamper innenfor relasjoner. På grunn av stigmatiseringen rundt seksuelle overgrep, kan de som har opplevd det, ofte føle seg ute av stand til å søke sosial støtte på samme måte som overlevende av andre typer traumer.

Behandlere som jobber med personer som har blitt seksuelt overgrepet, må være oppmerksomme på disse effektene og ha en forståelse av seksuell vold og traumer. Det er mange barrierer for å søke hjelp for de som har blitt utsatt for overgrep, og det er avgjørende at de som tar steget, blir trodd og støttet. Carlos Cuevas, en klinisk psykolog og professor ved Northeastern University i Boston, påpeker at når noen kommer til en terapeuts kontor, har de allerede overvunnet mange hindringer for å dele en av de mest utfordrende opplevelsene i livet sitt.

Seksuell vold er underrapportert, og det er utfordrende å kvantifisere omfanget av seksuelle overgrep. Likevel er det klart at mange individer opplever seksuelle overgrep, og klinikere vil sannsynligvis behandle individer som har blitt utsatt for overgrep, selv om det ikke er hovedårsaken til behandlingen. Forskning har vist at offer for seksuell kriminalitet ofte har psykiske helsekonsekvenser, spesielt posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.

Det er viktig å anerkjenne at identitet og kulturell bakgrunn spiller en rolle i hvordan individer takler etter et seksuelt overgrep. Menn og gutter kan være mer motvillige til å avsløre seksuelt misbruk på grunn av stigma og tro rundt maskulinitet. LGBTQ+ individer kan også møte unikt stigma og mangel på sosial støtte for å takle et overgrep. Rase og rasisme kan også spille viktige roller i den type støtte folk som har blitt overgrepet mottar.

Sammenhengen rundt et seksuelt overgrep og offerets sosiale miljø er avgjørende. Behandlere må være forberedt på å hjelpe pasientene sine med å navigere i mange komplekse problemer, inkludert manglende støtte fra venner og familie, situasjoner der overgriperen forblir i personens liv, og nasjonale samtaler om overgrep og misbruk som finner sted på sosiale medier.

Kilde: APA

En skjult virkelighet: Vold i hjemmet og samfunnets blinde øye

av
vold i hjemmet, partnervold i Norge, psykologisk vold, økonomisk vold, seksuell vold, rettssystem og vold, hjelpeapparat og vold, likestilling og vold, foreldresamarbeid og vold, vold mot kvinner, vold mot menn, barn og vold i hjemmet, vold i nære relasjoner, manipulasjon og kontroll, skjult vold, rettslig beskyttelse mot vold, voldsofre i Norge, vold i parforhold, vold og samfunn, vold og helsevesen, vold og utdanning, tverrfaglig tilnærming til vold, vold og kompetanse, vold og like vilkår, vold og trygghet, vold og selvfølelse, vold og frihet, vold og eskalering, vold og mistro, vold og bagatellisering

I Norge, et land som ofte blir rost for sin likestilling og sosiale rettferdighet, finnes det en skjult virkelighet som sjelden kommer til overflaten: vold i hjemmet. Dette er et tema som berører mange, men som likevel blir oversett eller bagatellisert av både samfunnet og rettssystemet.

Den komplekse naturen av vold

Vold i hjemmet er ikke bare fysisk mishandling; det inkluderer også psykologisk, økonomisk og seksuell vold. Disse formene for vold kan være like ødeleggende, men de er ofte vanskeligere å identifisere og bevise. Det er derfor viktig å forstå at vold ikke alltid er synlig. Det kan være en kontinuerlig syklus av manipulasjon og kontroll, som gradvis bryter ned offerets selvfølelse og frihet.

Systemets svakheter

Til tross for at Norge har strenge lover mot vold i nære relasjoner, er det mange som faller gjennom sprekkene i systemet. Dette skyldes ofte en mangel på forståelse og kompetanse blant de som jobber i rettsvesenet og hjelpeapparatet. Det er ikke uvanlig at ofre for vold blir mistrodd eller at deres opplevelser blir bagatellisert. Dette kan føre til at volden fortsetter, og i verste fall eskalerer.

Foreldresamarbeid som en ny arena for vold

I noen tilfeller blir foreldresamarbeid en ny arena der vold og manipulasjon kan fortsette, spesielt når det er barn involvert. Dette er en alvorlig problemstilling som krever umiddelbar oppmerksomhet. Det er viktig å innse at likestilling ikke nødvendigvis betyr like vilkår, spesielt når den ene parten utøver vold mot den andre.

Hva kan gjøres?

For å adressere dette problemet effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer både rettsvesen, helsevesen og utdanningssektoren. Det er også viktig med kontinuerlig opplæring og oppdatering av kompetanse for de som jobber med disse sakene. Bare da kan vi håpe på å skape et samfunn der alle kan føle seg trygge, både i og utenfor hjemmet.

Hvordan håndtere utsatte på overgrepsmottaket

av
arbeidsutnyttelse, Straffeloven § 260 a, utleie av lokaler, beskyttelse av ofre, ulovlig arbeidskraft, Norsk arbeidsrett, utleiers ansvar, fengselsstraff for utnyttelse, arbeidsforhold i Norge, arbeidsrettigheter, utenlandske arbeidstakere, økonomisk destabilisering, helse på arbeidsplassen, sikkerhet på arbeidsplassen, leide lokaler, bot for utleie, arbeidsgivers ansvar, beskyttelse av arbeidstakere, Norges forpliktelse, arbeidskraftbeskyttelse, arbeidsmiljø, arbeidsstandarder, rettigheter for arbeidstakere, arbeidslovgivning, Norsk arbeidslov, arbeidskontrakter, arbeidstilsynet, arbeidsforholdsovervåking, arbeidskraftregulering, arbeidskraftlovgivning

I møte med personer som har blitt utsatt for seksuell vold og overgrep, er det av avgjørende betydning å følge nøye retningslinjer for å sikre riktig oppfølging og støtte. Spesielt når pasienten er et barn under 14 år, kreves ekstra hensyn og en grundig tilnærming.

Anmeldelse av saken er et viktig aspekt, spesielt når det involverer mindreårige. Før videre utspørring av et barn under 14 år må man nøye vurdere spørsmålet om anmeldelse. Dersom en anmeldelse skal gjøres, må utspørringen av barnet overlates til en person med spesialisert kompetanse, som for eksempel en dommer i et dommeravhør. Når usikkerhet råder om en eventuell anmeldelse, bør utspørringen begrenses til det som er nødvendig for å gi nødvendig helsehjelp. Spontane uttalelser fra barnet bør noteres, og oppklarende eller oppfølgende spørsmål bør stilles uten ledende spørsmålsteknikker.

I tilfeller der overgrep er en del av en langvarig misforhold, er detaljert dokumentasjon av volds- og seksualhandlingene nødvendig. Dette er spesielt viktig siden det kan gå lang tid før saken anmeldes, og pasienten kan ha vanskeligheter med å holde ulike episoder adskilt. Både barn og voksne som har vært utsatt for langvarige overgrep kan slite med å skille de enkelte hendelsene fra hverandre.

Når det gjelder sporsikring ved enkeltstående overgrep, kan sporsikringsblanketten som er inkludert i sporsikringspakken, fungere som en veiledning. Spørsmål som retter seg mot hendelsen inkluderer tid før overgrepet, involvering av rusmidler, tidspunkt og sted for overgrepet, relasjon til gjerningspersonen, bruk av våpen, trusler, vold og mer.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Mestring etter vold og overgrep: Tiltak for utsatte

av
Istanbulkonvensjonen, voldtektsmottak, seksuell vold, støtte til offer, forebygging av vold, overgrep, hjelpeapparat, hjelpesøking, menn etter overgrep, nedsatt funksjonsevne, minoritetsbakgrunn, tolketjenester, innvandrerbefolkning, krisehjelp, rettsmedisinske undersøkelser, samisk språk og kultur, avhengighetssituasjon, minoritetskvinner, vold i nære relasjoner, minoritetsmenn, seksuelle overgrep, medisinske undersøkelser, kommunikasjonskanaler, inkluderende tilnærming, ungdom, barn, kvinner, menn, Istanbulkonvensjonens artikkel 25

I kampen for å beskytte og støtte ofre for seksuell vold, er Istanbulkonvensjonens artikkel 25 en viktig rettesnor. Den pålegger partene å etablere tilgjengelige mottakssentre der voldtekts- og seksuelle voldsofre kan motta medisinske og rettsmedisinske undersøkelser, krisehjelp og rådgivning. Denne artikkelen understreker behovet for å skape trygge steder der de som er rammet, kan finne nødvendig hjelp.

Det er dessverre en trist realitet at mange individer i disse situasjonene velger å ikke søke hjelp. Selvbebreidelse og ønsket om å skjule hendelsene er vanlige reaksjoner blant de utsatte. Det er interessant å merke seg at menn i mindre grad enn kvinner søker hjelp etter å ha blitt utsatt for overgrep. Dette kan være et resultat av ulike faktorer som påvirker reaksjonsmønstre og hjelpesøking.

En gruppe som ofte blir oversett når det gjelder voldtekt og overgrep er personer med nedsatt funksjonsevne. Mange av dem befinner seg i en sårbar avhengighet til overgriperen, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å oppsøke hjelp. For å sikre at hjelpetjenestene når ut til alle, er det avgjørende at de er tilgjengelige og at hjelpeapparatet har kompetanse til å håndtere utfordringer knyttet til denne gruppen.

Minoritetsgrupper oppsøker hjelpeapparatet i mindre grad enn andre. Dette kan skyldes manglende språkkunnskaper, begrenset informasjon om tilgjengelige tjenester og frykt for negative reaksjoner fra familie og nettverk. For å fjerne slike barrierer er det nødvendig å tilby tolketjenester og oversette relevant informasjon til flere språk, inkludert nettbasert informasjon som når ut til en bredere gruppe.

Når vi retter fokus mot barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, er det viktig å erkjenne at de samme kommunikasjonskanalene kan nå dem som majoritetsbefolkningen. Skoler, helsesykepleiere, lærere, rådgivere og helsevesenet spiller en nøkkelrolle i å nå ut til denne gruppen. Likevel må de ansatte også være bevisste på de spesielle utfordringene som kan oppstå blant innvandrerbefolkningen. Dette betyr at tiltak og tjenester må tilpasses for å sikre en mer inkluderende tilnærming.

Kartlegging av æresrelatert vold

av
æresrelatert vold, kartlegging av vold, vold i nære relasjoner, hjelp til voldsutsatte, krisesenter, akutte behov, systematisk kartlegging, fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, økonomisk vold, familiens kontroll, utøvere av vold, støttepersoner, voldsutøveres rolle, æreskultur, frykt for familien, tvangsekteskap, frihet og selvbestemmelse, utenlandsreiser, familiebakgrunn, oppholdsstatus, helsetjenester, politiinvolvert, hjelpeapparatet, konflikter i familien, støtte fra nettverket, homofili og æresvold, beskyttelse av voldsutsatte, ressurser for voldsutsatte, forebygging av vold i hjemmet., Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Vold i nære relasjoner er et alvorlig og komplekst problem som berører mange mennesker. Når det kommer til æresrelatert vold, er det viktig at vi som samfunn tar ansvar for å kartlegge og forstå omfanget av dette fenomenet. Dette kan være en utfordrende oppgave, men det er avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp og beskyttelse til de som er utsatt.

Innledende kartlegging:
Ved første kontakt med krisesenteret er det essensielt å etablere tillit og skape en trygg atmosfære for den som søker hjelp. Gjennom å stille åpne spørsmål, kan vi få innsikt i situasjonen og identifisere eventuelle akutte behov. Det er viktig å spørre om hva som har ført til kontakten med krisesenteret, om det har skjedd noe spesielt nylig, og om personen er redd for noen. Vi må også avdekke hvem som utøver press, trusler, kontroll, og vold, og om volden støttes av flere familiemedlemmer.

Systematisk kartlegging:
For å få en grundig forståelse av situasjonen, må vi gå inn i detaljene og spørre om de ulike typer vold personen utsettes for, både fysisk, psykisk, seksuell, og økonomisk. Vi må finne ut hvilke situasjoner volden skjer i, hvor ofte det skjer, og om det er sterk kontroll hjemme. Videre er det viktig å undersøke hvilken grad av frihet personen har til å bestemme over sitt eget liv, for eksempel når det gjelder valg av venner, utdanning, eller økonomi.

Vi må også utforske eventuelle planer om utenlandsreiser og frykten for hva som kan skje hvis personen drar hjem. Har det blitt truet med å bli utstøtt av familien, tatt med til utlandet mot sin vilje, eller tvangsgiftet? Det er også viktig å avdekke om personen tidligere har vært utsatt for vold i oppveksten og hvilke familiemedlemmer som støtter eller motarbeider volden.

Familie og slekt:
Vi må undersøke personens familiebakgrunn, botid i Norge, og hvem som utgjør familiens nettverk. Har personen søsken som bor hjemme, og hvordan er situasjonen for dem? Er familien opptatt av ære, og blir jentene og guttene behandlet forskjellig? Vi må også finne ut om det er noen i familien som ikke støtter volden, og om personen har kontakt med noen i familien eller ønsker kontakt på sikt.

Oppholdsstatus og utenlandsreiser:
For å kunne tilby riktig hjelp, må vi kartlegge personens oppholdsstatus i Norge, om de har oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Videre må vi få innsikt i eventuelle planer om utenlandsreiser, spesielt hvis det er frykt for å bli tatt med til utlandet mot sin vilje.

Kontakt med hjelpeapparatet:
Det er viktig å undersøke om personen har hatt kontakt med politiet, barneverntjenesten, helsetjenester, eller andre hjelpeinstanser tidligere. Dette vil gi oss et bilde av tidligere involvering og hva som eventuelt er gjort for å beskytte personen.

Å kartlegge æresrelatert vold er en kompleks og følsom oppgave, men det er avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp og beskyttelse til de som er utsatt. Ved å være grundige og åpne i vår tilnærming, kan vi bidra til å bryte voldssyklusen og hjelpe de som trenger det mest.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

av
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

av
vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

av
Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

  1. Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

  1. Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

  1. Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

  1. FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.

Hva er SSA?

av
SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren «Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd»

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.