seksuelle overgrep

Krav til aktsomhet om barnets alder

av
Hva kreves for straffrihet ved uvitenhet om barnets alder?, Hvordan påvirker skyldkravet ansvar i saker om erstatning for ikke-økonomisk tap?, Hva sier straffeloven om forsett og grov uaktsomhet?, Hvilken rolle spiller skadeserstatningsloven i vurderingen av oppreisningserstatning?, Hvordan tolker Høyesterett bestemmelsene om barnets alder i straffesaker?, Hva er betydningen av internasjonal rett i norske rettssaker om seksuelle overgrep mot mindreårige?, Hvilken rettspraksis gjelder for spørsmål om straffrihet ved uvitenhet om barnets alder?, Hvordan påvirker EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjonen) rettssaker om seksuelle overgrep mot mindreårige?, Hvilke konsekvenser har en uvitenhetslinje i straffeloven for tiltalte?, Hva er grunnvilkåret for ansvar i saker om erstatning for ikke-økonomisk tap?, Hvilken betydning har forsett og grov uaktsomhet for straffansvar?, Hvordan behandler rettsvesenet saker om oppreisningserstatning ved seksuelle lovbrudd mot mindreårige?, Hvordan tolker Høyesterett bestemmelsene om barnets alder i straffesaker?, Hva sier den internasjonale retten om barns rettigheter i saker om seksuelle overgrep?, Hvilken rettspraksis gjelder for straffesaker der tiltalte hevder uvitenhet om barnets alder?, Hvordan påvirker EMK rettssaker om seksuelle overgrep mot mindreårige?, Hvordan tolker norske domstoler bestemmelsene om barnets alder i straffesaker?, Hva er konsekvensene av en linje om uvitenhet om barnets alder i straffeloven?, Hva er grunnvilkåret for ansvar i saker om erstatning for ikke-økonomisk tap?, Hvordan vurderes forsett og grov uaktsomhet i straffesaker om seksuelle lovbrudd mot mindreårige?, Hvordan behandles saker om oppreisningserstatning ved seksuelle overgrep mot mindreårige i rettsvesenet?, Hvordan tolker norske domstoler bestemmelsene om barnets alder i straffesaker?, Hva sier internasjonal rett om barns rettigheter i saker om seksuelle overgrep?, Hvilken rettspraksis gjelder for saker der tiltalte hevder uvitenhet om barnets alder?, Hvordan påvirker EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjonen) rettssaker om seksuelle overgrep mot mindreårige?, Hvilken rolle spiller norske domstoler i tolkningen av bestemmelsene om barnets alder i straffesaker?, Hva er konsekvensene av en linje om uvitenhet om barnets alder i straffeloven?

Ifølge straffeloven § 307 fører ikke uvitenhet om barnets riktige alder til straffrihet hvis gjerningspersonen på noe tidspunkt kan klandres for sin uvitenhet. Dette prinsippet er sentralt for å sikre rettferdighet og beskyttelse av mindreårige i rettssystemet.

En viktig rettslig distinksjon kommer frem i kommentarene til straffeloven § 307. Selv om lav grad av uaktsomhet kan være tilstrekkelig for straffansvar, kreves det likevel forsett eller grov uaktsomhet når det gjelder kunnskap om skadelidtes alder for å pålegge oppreisningserstatning. Denne nyansen reflekterer en balanse mellom rettferdighet og rimelighet i strafferetten.

Høyesteretts avgjørelser, som den datert 17. september 2020 (HR-2020-1798-A), har ytterligere klargjort disse prinsippene, spesielt i tilfeller som omhandler seksuelle overgrep mot mindreårige. Selv om gjerningspersonen kan klandres for sin uvitenhet, kan det være tilfeller der oppreisningserstatning ikke kan pålegges hvis det ikke kan bevises forsett eller grov uaktsomhet.

En sammenligning med internasjonal rett, spesielt den engelske rettstradisjonen, gir ytterligere innsikt i utviklingen av prinsippene om straffansvar knyttet til barnets alder. Avgjørelser som den i saken R v. G har betydelig innvirkning på tolkningen av slike spørsmål.

I lys av disse rettslige prinsippene, er det tydelig at både norsk og internasjonal rett arbeider kontinuerlig for å beskytte sårbare grupper, spesielt barn, mot overgrep og urettferdighet. Ved å opprettholde et høyt nivå av aktsomhet om barnets alder, sikrer rettssystemet en rettferdig behandling av saker som involverer mindreårige, og bidrar dermed til å opprettholde rettsstatens integritet.

For å kontakte advokaten, send en Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Straffansvar for visse alvorlige forbrytelser foreldes ikke

av
Hva er straffansvar for fullbyrdede overtredelser av voldtekt? Hva sier straffeloven om foreldelse? Hvordan påvirker straffeloven krav på bistandsadvokat? Hvilke rettigheter har fornærmede i straffesaker? Hva er betydningen av straffeloven § 91? Hvordan påvirker straffeloven krav på voldsoffererstatning? Hva er vilkårene for å få bistandsadvokat? Hvilke konsekvenser har foreldelsesfristen på krav på voldsoffererstatning? Hvordan fungerer bytteprosessen av bistandsadvokat? Hva er straffansvar for seksuelle overgrep mot barn? Hvordan påvirker straffeloven krav på gratis advokathjelp? Hvilke begrensninger gjelder for straffansvaret for voldtekt? Hvorfor kan det være nødvendig med advokathjelp i slike saker? Hvordan påvirker straffeloven kravet om rettssikkerhet for fornærmede? Hva er strafferettslig ansvar for grove overtredelser av voldtekt? Hvordan påvirker foreldelsesfristen rettssystemet? Hvordan håndteres straffbare forhold som ikke er fullbyrdet? Hva er vilkårene for å reise straffesak etter foreldelsesfristen? Hvilke rettigheter har fornærmede i en voldtektssak? Hvordan påvirker straffeloven straffansvaret for seksuelle overgrep? Hvilken betydning har foreldelsesfristen for rettssikkerheten til fornærmede? Hvordan kan advokatbistand påvirke sakens utfall? Hva er forskjellen mellom vanlig overtredelse og grov overtredelse av voldtekt? Hvordan påvirker foreldelsesloven straffansvaret for seksuelle overgrep mot barn? Hva er vilkårene for å få voldsoffererstatning? Hvilken rolle spiller straffeloven for kravet om rettferdighet i slike saker? Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å sikre rettferdighet for fornærmede? Hva er konsekvensene av å ikke oppfylle vilkårene for bistandsadvokat? Hvordan fungerer rettssystemet når det gjelder foreldelsesfristen for voldtekt?

Straffansvar for visse alvorlige forbrytelser, som voldtekt og seksuelle overgrep mot barn, foreldes ikke i henhold til norsk lov. Denne loven representerer et unntak fra de vanlige reglene om foreldelse i straffesaker. I slike tilfeller opphører ikke straffansvaret, og gjerningspersonen kan ikke bli frifunnet på grunn av foreldelsesfrister.

I straffeloven § 91 andre punktum fastslås det tydelig at straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av visse bestemmelser, inkludert voldtekt og seksuell omgang med barn, ikke foreldes. Dette betyr at gjerningspersonen kan bli holdt ansvarlig uavhengig av hvor lang tid det har gått siden forbrytelsen ble begått.

Det er viktig å merke seg at dette unntaket har visse presiseringer og modifikasjoner. For at unntaket skal gjelde, må det konkrete tilfellet oppfylle vilkårene i de relevante bestemmelsene i straffeloven. Det inkluderer kravene til voldtekt og andre former for seksuelle overgrep som er definert i loven.

Det er også viktig å være klar over at selv om straffansvaret ikke foreldes, kan det være andre foreldelsesfrister som gjelder for sivilrettslige krav eller for krav på voldsoffererstatning. Disse fristene kan variere avhengig av lovene som regulerer slike krav.

Derfor er det avgjørende for ofre for slike forbrytelser å være klar over sine rettigheter og muligheter for å søke rettferdighet og kompensasjon. Ofre har ofte krav på gratis advokathjelp, og det er viktig å kontakte en bistandsadvokat for å få veiledning og støtte gjennom prosessen.

For å kontakte advokaten, send en Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Bistandsadvokatens rolle i vurderingen av politianmeldelse i saker om familievold og overgrep

av
bistandsadvokat, familievold, seksuelle overgrep, politianmeldelse, juridisk veiledning, personlig integritet, ofres rettigheter, taushetsplikt, politiavhør, rettssak, bevissituasjon, henleggelse, voldsoffererstatning, forsikringskrav, senskader, overgrepsofre, juridisk prosess, nærstående overgripere, serieovergripere, modus operandi, rettighetsbeskyttelse, ofres velvære, krisehåndtering, rettferdighet, strafferett, straffesak, juridisk rådgivning, offerstøtte.

Familievold og seksuelle overgrep utgjør alvorlige brudd på personlig integritet og sikkerhet. Ofre for slike handlinger befinner seg ofte i en svært sårbar situasjon, preget av usikkerhet og frykt. I denne sammenhengen spiller bistandsadvokaten en avgjørende rolle i å veilede og støtte ofrene gjennom den juridiske prosessen.

Vurdering av politianmeldelse

Når man står overfor spørsmålet om å anmelde familievold eller seksuelle overgrep, er det mange hensyn å ta. Ofre kan være i tvil om de skal anmelde forholdet, spesielt når overgriperen er en nærstående. Beslutningen om å anmelde kan ha betydelige konsekvenser, både juridisk og personlig. Bistandsadvokaten spiller en sentral rolle i denne prosessen, ved å tilby råd og støtte til ofrene.

Bistandsadvokatens støtte og veiledning

Bistandsadvokaten har en nøkkelrolle i å støtte og veilede ofre gjennom den juridiske prosessen. Med absolutt taushetsplikt, kan advokaten gi konkret informasjon om konsekvensene av å inngi en politianmeldelse. Denne veiledningen omfatter forklaringer i politiavhør, mulige rettssaker, og vurdering av bevissituasjonen. Ofre for familievold og seksuelle overgrep møter ofte komplekse og vanskelige bevismessige utfordringer, noe bistandsadvokaten kan hjelpe til med å navigere.

Henleggelse og dets Konsekvenser

Noen ganger kan en henleggelse føles som et nytt overgrep for offeret, noe som kan tolkes som manglende troverdighet. Likevel, selv en henlagt anmeldelse blir lagret i politiets systemer. Dette kan være viktig i det lengre løp, da det kan bidra til å avdekke mønstre eller serieovergripere, hvor tidligere henlagte saker senere kan vise seg å være avgjørende.

Krav om politianmeldelse for voldsoffererstatning

Det er viktig å merke seg at for å kunne kreve voldsoffererstatning, er det et krav at saken er blitt politianmeldt. Dette har også betydning for eventuelle forsikringskrav knyttet til senskader.

Forståelse av seksuell vold og traume

av
seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Å støtte individer som har opplevd seksuelle overgrep er en kompleks oppgave. Seksuelle overgrep kan være en livsforandrende hendelse som knuser tilliten for overlevende og utløser kamper innenfor relasjoner. På grunn av stigmatiseringen rundt seksuelle overgrep, kan de som har opplevd det, ofte føle seg ute av stand til å søke sosial støtte på samme måte som overlevende av andre typer traumer.

Behandlere som jobber med personer som har blitt seksuelt overgrepet, må være oppmerksomme på disse effektene og ha en forståelse av seksuell vold og traumer. Det er mange barrierer for å søke hjelp for de som har blitt utsatt for overgrep, og det er avgjørende at de som tar steget, blir trodd og støttet. Carlos Cuevas, en klinisk psykolog og professor ved Northeastern University i Boston, påpeker at når noen kommer til en terapeuts kontor, har de allerede overvunnet mange hindringer for å dele en av de mest utfordrende opplevelsene i livet sitt.

Seksuell vold er underrapportert, og det er utfordrende å kvantifisere omfanget av seksuelle overgrep. Likevel er det klart at mange individer opplever seksuelle overgrep, og klinikere vil sannsynligvis behandle individer som har blitt utsatt for overgrep, selv om det ikke er hovedårsaken til behandlingen. Forskning har vist at offer for seksuell kriminalitet ofte har psykiske helsekonsekvenser, spesielt posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.

Det er viktig å anerkjenne at identitet og kulturell bakgrunn spiller en rolle i hvordan individer takler etter et seksuelt overgrep. Menn og gutter kan være mer motvillige til å avsløre seksuelt misbruk på grunn av stigma og tro rundt maskulinitet. LGBTQ+ individer kan også møte unikt stigma og mangel på sosial støtte for å takle et overgrep. Rase og rasisme kan også spille viktige roller i den type støtte folk som har blitt overgrepet mottar.

Sammenhengen rundt et seksuelt overgrep og offerets sosiale miljø er avgjørende. Behandlere må være forberedt på å hjelpe pasientene sine med å navigere i mange komplekse problemer, inkludert manglende støtte fra venner og familie, situasjoner der overgriperen forblir i personens liv, og nasjonale samtaler om overgrep og misbruk som finner sted på sosiale medier.

Kilde: APA

Overgrepsmottak: En tverrfaglig helsestøtte ved seksuelle overgrep

av
Overgrepsmottak, tverrfaglig hjelp, seksuelle overgrep, rettsmedisinske prosedyrer, helhetlig tilnærming, lavterskel helse, medisinsk oppfølging, psykososial støtte, henvisning til hjelpeapparat, regionale helseforetak, kommunale overgrepsmottak, vaktberedskap, helsehjelp, gratis tilbud, koordinert oppfølging, fagpersonell, rettsapparat, helsetjeneste, nødvendig dokumentasjon, bistandsadvokat, tverrfaglig bistand, standardiserte oppfølgingsrutiner, akutt kriserådgivning, behandling, erfaringsdeling, rettsmedisinsk kompetanse, spesialisthelsetjenesten, voldtektsofre, beredskapsvakt, helsetjeneste, støtte og hjelp.

Overgrepsmottakene står som en lavterskel helseinstans med et omfattende ansvar. Dette inkluderer ikke bare fysisk og psykisk helsehjelp, men også rettsmedisinske prosedyrer og nødvendig dokumentasjon i tilfelle anmeldeelse. Med fokus på tverrfaglig bistand gir disse mottakene en helhetlig tilnærming til utsatte, før en eventuell henvisning til annet hjelpeapparat.

Fra 1. januar 2016 ble ansvaret for voksne og barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep overlatt til de regionale helseforetakene. Dette har ført til etableringen av kommunale overgrepsmottak som gir kontinuerlig bistand. Med tilgjengelig vaktberedskap hele døgnet, sikrer disse mottakene nødvendig hjelp til alle som søker, uten behov for henvisning og uten kostnad.

Overgrepsmottakene er utstyrt for å tilby en rekke tjenester, inkludert samtaler, medisinsk undersøkelse, og assistanse ved kontakt med politi og bistandsadvokat. Deres rolle strekker seg også til å koordinere oppfølgingsarbeidet i kommunene og spesialisthelsetjenesten på en helhetlig måte.

Ved å tilby oppfølging på ett sted over en kortere periode, hjelper overgrepsmottakene med å stabilisere og klargjøre situasjonen. Dette bidrar til å avgjøre behovet for eventuell langvarig oppfølging. De nødvendige fagpersonell med kompetanse innen medisinsk og psykososial oppfølging er tilgjengelige ved mottakene.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin anbefaler en grundig medisinsk og psykososial oppfølging som tilfredsstiller mange pasienters behov. For å sikre en mer omfattende oppfølging av voldtektsofre, er standardiserte oppfølgingsrutiner viktige fra medisinsk undersøkelse og akutt kriserådgivning til rettshjelp, behandling, og faglig oppfølging.

Ved å arbeide innenfor spesialisthelsetjenesten siden 2016, har de regionale helseforetakene arbeidet for å styrke den rettsmedisinske kompetansen gjennom kurs og erfaringsdeling. Meldinger fra disse foretakene viser at beredskapsvakt er tilgjengelig ved alle overgrepsmottak, med ulik organisering og tilgang til fagpersonell døgnet rundt.

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

av
voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at “nei” ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.

Kilder:

Indikasjoner på mulige seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner når overgrepsmottak gjennomfører undersøkelser

av
seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, overgrepsmottak, indikasjoner på overgrep, mistanke om vold, voldsskader, seksuelle skader, helsepersonells rolle, identifisere overgrep, helsetjenesten, pasientundersøkelser, mistenkelige skader, barns sikkerhet, voldsutsatte, voldsofre, pårørendes bekymring, helsetjeneste, symptomer på overgrep, helhetlig tilnærming, profesjonell vurdering, retningslinjer, helsehjelp, pasientsikkerhet, oppfølging, behandling, nasjonale retningslinjer, voldshistorie, seksuelle voldsofre, overgrepssignaler, mistanke om overgrep

I møtet med personer som har vært utsatt for overgrep, er det ikke alltid åpenbart fra starten av hva de har gjennomgått. Mange tar kontakt med helsetjenesten alene eller med pårørende, uten å avsløre at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Identifisering av mulige indikasjoner på overgrep krever derfor en nøye og profesjonell tilnærming.

Ved undersøkelser på overgrepsmottak kan en rekke faktorer gi mistanke om at pasienten har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette kan inkludere uoverensstemmelser mellom skademekanismen som angis og omfanget eller typen av skade. Spesielt bør oppmerksomheten rettes mot skader på ansikt, nakke, hals, bryst, mage og anus/genitalia, samt hodeskader hos mindre barn som kan indikere samtidige retinablødninger.

Videre kan symmetriske bilaterale skader, skader med ulik alder eller tilhelingsgrad, samt atypisk lokalisasjon av skader, gi grunn til bekymring. En pasienthistorie som innebærer hyppig bruk av legevakt eller gjentatte legebesøk for enkle skader, spesielt hos barn, kan også utløse mistanke. Dette gjelder også for alvorlige forgiftninger som kommer sent til behandling, eller uventede laboratoriefunn som kan tyde på påført skade.

Det er også viktig å være oppmerksom på kroniske smerter uten påvist årsak, gjentatte psykosomatiske og emosjonelle plager, samt suicidalforsøk eller suicidaltanker. Spesielt når det gjelder barn, kan generelle tegn på utilpasshet, avvikende vekst og forsinket psykomotorisk utvikling være tegn på overgrep.

Til tross for forskjellige indikasjoner, er det en fellesnevner: oppmerksomhet og en grundig, helhetlig tilnærming er avgjørende for å identifisere og handle på mistanke om seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Gjennom å følge nasjonale retningslinjer og ha kunnskap om aktuelle retningslinjer kan helsepersonell bidra til å sikre at pasienter som har vært utsatt for overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Analyse av voldtektssaker i Norge: kjønnsfordeling, alder og nasjonalitet

av
strafferammer for voldtekt, alvorlige forbrytelser, voldtektsofre, økt anmeldelsestilbøyelighet, seksuelle overgrep, politiets prioritering, skam og skyld, kjønnsfordeling, voldtektssaker, lovgivningens utvikling, samfunnets holdninger, økt bevissthet, åpenhet og forståelse, rettferdighet, voldtektens konsekvenser, seksuallovbrudd, Høyesteretts praksis, normalstraffenivå, mørketall for voldtekt, voldtekt til samleie, redusert livskvalitet, voldtektsanmeldelser, kvinners rettigheter, menn som siktede, forebygging av voldtekt, lovens forarbeider, voldtektsofferstøtte, krenkelse av integritet, voldtektssiktedes alder, statistikk over voldtekt, samfunnets bevissthet, bekjempelse av seksuelle overgrep

Alvorligheten av voldtekt kan ikke undervurderes. Uttalelser om straffenivået, som er nøye fulgt opp i Høyesteretts praksis, understreker Stortingets tydelige syn på viktigheten av å bekjempe slike lovbrudd. Voldtekt er ikke bare begrenset til overfallsvoldtekter; det inkluderer også tilfeller der offeret er sovende.

Bak lovgivningens ord ligger en dyp forståelse av de fysiske, psykiske og seksuelle skadevirkningene voldtekt kan påføre offeret. Straffeloven fra 2005 har som mål å øke straffenivået for voldtekt og andre seksuallovbrudd. Dette skyldes erkjennelsen av at voldtekt er en grusom krenkelse av en persons integritet og livskvalitet.

Anmeldelser av voldtekt har økt med hele 44,5 prosent siden 2014. Denne økningen kan delvis tilskrives en større åpenhet i samfunnet om seksuelle overgrep, samt høyere forventninger til politiets prioritering av slike saker. Men det er også et faktum at mange tilfeller fortsatt ikke anmeldes. Følelsen av skam og skyld er en av årsakene som holder ofrene tilbake.

Når vi ser på kjønnsfordelingen blant ofre og siktede, avdekker statistikken en klar skjevhet. Nesten 87 prosent av de som anmelder voldtekt er kvinner, og hele 98 prosent av de siktede er menn. Dette mønsteret er bekymringsverdig og krever en dypere forståelse av årsakene bak.

Denne utforskningen gir oss et innblikk i voldtektens komplekse natur, fra lovgivningens utvikling til samfunnets holdninger. For å takle dette alvorlige problemet er det nødvendig å fortsette å øke bevisstheten, oppmuntre til åpenhet og forståelse, samt sørge for at ofrene blir hørt og rettferdigheten blir opprettholdt.

Kilde: Handlingsplan mot voldtekt 2019–2022 (regjeringen.no)

Mestring etter vold og overgrep: Tiltak for utsatte

av
Istanbulkonvensjonen, voldtektsmottak, seksuell vold, støtte til offer, forebygging av vold, overgrep, hjelpeapparat, hjelpesøking, menn etter overgrep, nedsatt funksjonsevne, minoritetsbakgrunn, tolketjenester, innvandrerbefolkning, krisehjelp, rettsmedisinske undersøkelser, samisk språk og kultur, avhengighetssituasjon, minoritetskvinner, vold i nære relasjoner, minoritetsmenn, seksuelle overgrep, medisinske undersøkelser, kommunikasjonskanaler, inkluderende tilnærming, ungdom, barn, kvinner, menn, Istanbulkonvensjonens artikkel 25

I kampen for å beskytte og støtte ofre for seksuell vold, er Istanbulkonvensjonens artikkel 25 en viktig rettesnor. Den pålegger partene å etablere tilgjengelige mottakssentre der voldtekts- og seksuelle voldsofre kan motta medisinske og rettsmedisinske undersøkelser, krisehjelp og rådgivning. Denne artikkelen understreker behovet for å skape trygge steder der de som er rammet, kan finne nødvendig hjelp.

Det er dessverre en trist realitet at mange individer i disse situasjonene velger å ikke søke hjelp. Selvbebreidelse og ønsket om å skjule hendelsene er vanlige reaksjoner blant de utsatte. Det er interessant å merke seg at menn i mindre grad enn kvinner søker hjelp etter å ha blitt utsatt for overgrep. Dette kan være et resultat av ulike faktorer som påvirker reaksjonsmønstre og hjelpesøking.

En gruppe som ofte blir oversett når det gjelder voldtekt og overgrep er personer med nedsatt funksjonsevne. Mange av dem befinner seg i en sårbar avhengighet til overgriperen, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å oppsøke hjelp. For å sikre at hjelpetjenestene når ut til alle, er det avgjørende at de er tilgjengelige og at hjelpeapparatet har kompetanse til å håndtere utfordringer knyttet til denne gruppen.

Minoritetsgrupper oppsøker hjelpeapparatet i mindre grad enn andre. Dette kan skyldes manglende språkkunnskaper, begrenset informasjon om tilgjengelige tjenester og frykt for negative reaksjoner fra familie og nettverk. For å fjerne slike barrierer er det nødvendig å tilby tolketjenester og oversette relevant informasjon til flere språk, inkludert nettbasert informasjon som når ut til en bredere gruppe.

Når vi retter fokus mot barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, er det viktig å erkjenne at de samme kommunikasjonskanalene kan nå dem som majoritetsbefolkningen. Skoler, helsesykepleiere, lærere, rådgivere og helsevesenet spiller en nøkkelrolle i å nå ut til denne gruppen. Likevel må de ansatte også være bevisste på de spesielle utfordringene som kan oppstå blant innvandrerbefolkningen. Dette betyr at tiltak og tjenester må tilpasses for å sikre en mer inkluderende tilnærming.

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

av
Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen - advokat Christian Wulff HAnsen

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

av
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være “nummen” eller “fjern”. PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Skadevirkninger av å bli utsatt for straffbare handlinger

av
Skadevirkninger av å bli utsatt for straffbare handlinger - bistandsadvokater

Når en person blir utsatt for en straffbar handling, kan det føre til en rekke forskjellige skadevirkninger. Disse skadevirkningene varierer i grad og type, avhengig av alvorlighetsgraden av forbrytelsen og individuelle faktorer. Men uavhengig av graden av alvorlighetsgrad, er det viktig å erkjenne at det kan være langvarige og alvorlige konsekvenser.

Først og fremst kan en person som har blitt utsatt for en integritetskrenkelse, oppleve sjokk og uvirkelighetsfølelse umiddelbart etter hendelsen. Dette kan føre til angst, søvnforstyrrelser og spiseproblemer, samt følelser av sinne, sorg og forvirring. Ofre kan også føle behovet for å forstå hvorfor de ble utsatt for forbrytelsen, og hvordan de kan få tilbake kontrollen over livet sitt.

Ofre som ikke får bearbeidet hendelsen godt, kan utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PTSD er en psykisk lidelse som kan føre til intense og vedvarende symptomer som gjenopplevelse av traumet, unngåelse av stimuli som minner om traumet og hyperaktivering.

Noen typer forbrytelser fører generelt sett til mer alvorlige og langvarige skadevirkninger enn andre. Seksuelle overgrep har for eksempel ofte mer alvorlige psykologiske reaksjoner enn voldslovbrudd eller formuesforbrytelser. Personer som har blitt utsatt for overgrep fra noen de kjenner fra før, kan oppleve mer alvorlige og kompliserte psykologiske skadevirkninger enn personer som har blitt overfalt av en fremmed.

Individuelle faktorer som kjønn, tidligere erfaringer med straffbare handlinger, og selvoppfatning kan også spille en rolle i skadevirkningene av forbrytelser. Forskning har også vist at støtte fra omgivelsene etter forbrytelsen kan ha stor betydning for ofrenes velvære, samt hvordan de blir møtt og behandlet av politi og rettsapparatet.

I sum kan vi se at skadevirkningene av å bli utsatt for en straffbar handling kan variere mye, men det er viktig å være oppmerksom på at dette kan være en langvarig og alvorlig opplevelse for ofrene. Det er derfor viktig å ha støtte og hjelpetilbud tilgjengelig for å hjelpe ofrene gjennom denne vanskelige tiden.

Seksuelle overgrep mot barn og unge – hvorfor er det fortsatt et problem?

av
Seksuelle overgrep mot barn og unge - hvorfor er det fortsatt et problem? bistandsadvokat

Selv om det har vært en liten nedgang i forekomsten av seksuelle overgrep mot barn og unge fra 2007 til 2015, er det fortsatt et alvorlig og utbredt problem. Faktisk har 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter opplevd seksuelle overgrep før de fylte 18 år. (tall fra 2015) Dette er en alarmerende statistikk som viser at det fortsatt er mye arbeid som må gjøres for å beskytte barn og unge mot denne formen for vold og overgrep.

En av årsakene til at seksuelle overgrep mot barn og unge fortsatt er et problem, er at det ofte skjer i skjul. Mange overgripere er flinke til å skjule sin kriminelle atferd, og det kan være vanskelig å oppdage at overgrep har skjedd. Dette kan også føre til at ofrene ikke tør å si ifra, fordi de er redde for konsekvensene av å anklage noen for overgrep.

En annen årsak er at det fortsatt er mye skam og tabu knyttet til temaet seksuelle overgrep. Mange ofre føler seg skyldige eller skamfulle, selv om det ikke er deres feil at de har blitt utsatt for overgrep. Dette kan gjøre det vanskelig å snakke om det som har skjedd, og det kan hindre ofrene i å søke hjelp og støtte.

For å bekjempe seksuelle overgrep mot barn og unge må vi jobbe for å øke bevisstheten rundt temaet. Vi må gjøre det lettere for ofre å rapportere om overgrep, og vi må sørge for at overgripere blir straffet for sine handlinger. Samtidig må vi jobbe for å skape et samfunn der barn og unge føler seg trygge og beskyttet mot vold og overgrep. Dette krever innsats fra alle – fra foreldre og lærere til politikere og samfunnsledere. Ved å jobbe sammen kan vi bekjempe dette alvorlige problemet og sørge for at barn og unge kan vokse opp i trygge og beskyttende omgivelser.

Hva er SSA?

av
SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren “Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd”

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.

Dixi ressurssenter

av
dixi ressurssenter

Dixi ressurssenter er en organisasjon som har som hovedmål å hjelpe personer som har opplevd seksuelle overgrep. Det er en tøff og smertefull opplevelse å oppleve slike hendelser, og det er derfor viktig å ha noen å snakke med om dette. Dixi ressurssenter tilbyr et lavterskeltilbud til alle som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller kjenner noen som har opplevd dette.

Det kan være vanskelig å ta det første steget og søke hjelp, men Dixi ressurssenter har erfarne fagpersoner som kan hjelpe deg. Det er viktig å merke seg at Dixi ikke driver med behandling, men tilbyr hjelp til selvhjelp. Det betyr at de kan gi deg verktøyene du trenger for å komme deg videre, men at du selv må være aktiv i prosessen.

Dixi ressurssenter består av erfarne fagpersoner som har bred erfaring innenfor dette feltet. De har kompetanse til å hjelpe deg med å takle de utfordringene som følger med seksuelle overgrep, og de vil være tilgjengelige for å gi deg støtte og råd når du trenger det.

Dixi ressurssenter har også et nettverk av samarbeidspartnere som de kan henvise deg videre til hvis du har behov for det. De kan også gi deg informasjon om andre hjelpetilbud som finnes i ditt nærområde.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med Dixi ressurssenter, kan du gå til deres hjemmeside www.dixi.no. Der vil du finne mer informasjon om hva de kan tilby og hvordan du kan komme i kontakt med dem. Det kan være vanskelig å ta det første steget, men husk at du ikke er alene. Dixi ressurssenter er der for å hjelpe deg.