selektiv eksponering – Bistandsadvokaten

Bekreftelsesbias er en kognitiv skjevhet som vi alle er utsatt for, uavhengig av vår intelligens eller utdanningsnivå. Denne skjevheten påvirker hvordan vi søker, tolker, favoriserer og husker informasjon på en måte som bekrefter eller støtter våre tidligere overbevisninger eller verdier.

Bekreftelsesbias er sterkest når det gjelder ønskede resultater, emosjonelt ladede saker, og dypt rotfestede overbevisninger. Selv om denne biasen ikke kan elimineres helt, kan den håndteres, for eksempel gjennom utdanning og opplæring i kritisk tenkning.

Bekreftelsesbias kan manifestere seg på flere måter, inkludert holdningspolarisering (når en uenighet blir mer ekstrem selv om de forskjellige partiene er eksponert for den samme bevisførselen), troens utholdenhet (når troen vedvarer etter at bevisene for dem er vist å være falske), den irrasjonelle primæreffekten (en større avhengighet av informasjon møtt tidlig i en serie), og illusorisk korrelasjon (når folk feilaktig oppfatter en sammenheng mellom to hendelser eller situasjoner).

Bekreftelsesbias kan også påvirke våre beslutninger på en rekke områder, inkludert politikk, organisasjon, finans, og vitenskap. Disse skjevhetene bidrar til overbevisning i personlige overbevisninger og kan opprettholde eller styrke troen i møte med motstridende bevis.

Hva er konsekvensene av bekreftelsesbias?

Bekreftelsesbias kan føre til systematiske feil i vitenskapelig forskning basert på induktiv resonnement (den gradvise akkumuleringen av støttende bevis). For eksempel kan en politietterforsker identifisere en mistenkt tidlig i en etterforskning, men deretter kan de bare søke bekreftende i stedet for motstridende bevis. En medisinsk utøver kan for tidlig fokusere på en bestemt lidelse tidlig i en diagnostisk økt, og deretter søke bare bekreftende bevis.

Hvordan kan vi håndtere bekreftelsesbias?

Selv om bekreftelsesbias er en naturlig del av menneskelig kognisjon, er det viktig å være klar over det og ta skritt for å motvirke det. Utdanning og opplæring i kritisk tenkning kan hjelpe oss med å bli mer bevisste på våre egne skjevheter og lære oss å utfordre våre egne overbevisninger. Ved å aktivt søke etter og vurdere motstridende informasjon, kan vi ta mer balanserte og informerte beslutninger.

Hva kan vi lære av bekreftelsesbias?

Å forstå bekreftelsesbias kan hjelpe oss med å forstå hvorfor folk ofte holder fast ved overbevisninger selv i møte med motstridende bevis. Det kan også hjelpe oss med å være mer tolerante og forstående overfor andres synspunkter, ved å innse at vi alle er utsatt for de samme kognitive skjevhetene. Til slutt, ved å være klar over bekreftelsesbias, kan vi ta skritt for å motvirke det og dermed ta mer balanserte og informerte beslutninger.

Det er utallige teorier innenfor psykologifeltet som påvirker vår forståelse av menneskets oppførsel og interaksjon med omgivelsene. En slik teori er selektiv eksponering, som kaster lys over hvordan vi velger, bearbeider og vurderer informasjon.

Selektiv eksponering kan oppfattes som et psykologisk fenomen der individer har en naturlig tendens til å foretrekke informasjon som stemmer overens med deres eksisterende overbevisninger, og på samme tid unngå informasjon som motsier disse. Dette fenomenet kalles også for «congeniality bias» eller «confirmation bias».

Våre valg av hvilken informasjon vi tar til oss er tett knyttet til våre overbevisninger, holdninger og tidligere beslutninger. Ved hjelp av våre mentale verktøy kan vi dissekere informasjonen vi blir utsatt for, og velge ut det som stemmer overens med vårt verdensbilde, mens vi overser det som ikke gjør det. Selektiv eksponeringsteori tar utgangspunkt i Festingers kognitive dissonansteori, som foreslår at individer aktiverer mentale forsvarsmekanismer for å skape harmoni mellom nye ideer og eksisterende overbevisninger, noe som fører til kognitiv likevekt.

Selektiv eksponering antar at vi fortsetter å søke etter informasjon om et emne, selv etter at vi har dannet oss en mening om det. Stillingen vi tar vil være farget av ulike aspekter ved problemet som har blitt forsterket under beslutningsprosessen.

Effekten av selektiv eksponering på beslutningstakingen er dyptgående, både på individuelt og gruppenivå. Selektiv eksponering kan ofte påvirke de beslutningene mennesker tar, fordi de kan være uvillige til å endre synspunkter og tro, til tross for pålitelig og motstridende informasjon. I noen tilfeller kan denne uviljen ha alvorlige konsekvenser, som i tilfellet med invasjonen av Grisebukten i 1961.

Det er også viktig å merke seg at mengden informasjon man er eksponert for kan ha en betydelig innvirkning på graden av selektiv eksponering. En studie av Fischer, Schulz-Hardt og kolleger i 2008 viste at grupper som bare hadde to stykker beslutningsrelevant informasjon, opplevde lavere grad av selektiv eksponering enn andre grupper som hadde ti stykker informasjon å evaluere.

Videre har forskning tydeliggjort at både motivasjon for nøyaktighet og forsvarsmotivasjon spiller en rolle i selektiv eksponering. Nøyaktighetsmotivasjonen forklarer at et individ er motivert til å være nøyaktig i sin beslutningstaking, mens forsvarsmotivasjonen forklarer at man søker bekreftende informasjon for å støtte sine tro og rettferdiggjøre sine beslutninger.

Til slutt er det viktig å nevne at selektiv eksponering ikke bare er avhengig av informasjonen som presenteres, men også av personlige attributter, som fysisk attraktivitet, selvtillit, og alder, som alle har vist seg å ha en betydelig innvirkning på graden av selektiv eksponering.

Kilde: Selective exposure theory – Wikipedia