skjønnsmessig vurdering

Hvor kan man få hjelp til å utarbeide en søknad om voldsoffererstatning?

av
Hva er voldsoffererstatning? Hvordan søker man om voldsoffererstatning? Hva er vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning? Hvor kan man få hjelp til å utarbeide en søknad om voldsoffererstatning? Hva er kontoret for voldsoffererstatning? Hva er en straffbar handling i denne sammenhengen? Hvilken rolle har bistandsadvokaten i søknadsprosessen? Hva er forskjellen mellom oppreisning og erstatning? Hvordan beregnes erstatning for inntektstap? Hva er menerstatning? Hvilken kompetanse kreves for å håndtere saker om voldsoffererstatning? Hvordan påvirker tidligere domstolspraksis vurderingen av oppreisning? Hva er forskjellen mellom juridisk veiledning og juridisk bistand? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte i søknadsprosessen? Hvilken rolle spiller advokaten under søknadsprosessen? Hva er vanlige utfordringer i søknadsprosessen? Hvordan kan advokatbistand bidra til å sikre rettferdig erstatning? Hvor lang tid tar vanligvis behandlingen av en søknad om voldsoffererstatning? Hva er de vanligste årsakene til avslag på søknader om voldsoffererstatning? Hvordan kan man klage på avslag på søknad om voldsoffererstatning? Hva er konsekvensene av å få avslag på søknad om voldsoffererstatning? Hvilken rolle har rettspraksis i vurderingen av erstatningens størrelse? Hvordan kan man kontakte Kontoret for voldsoffererstatning? Hva skjer etter at søknaden om voldsoffererstatning er innvilget? Hvordan påvirker voldsoffererstatningen skadelidtes økonomiske situasjon? Hvordan kan man få gratis juridisk bistand i søknadsprosessen? Hvilken betydning har bistandsadvokatens erfaring for søknadsprosessen? Hvordan kan man søke om voldsoffererstatning etter en straffesak?

Bistandsadvokatens rolle ved krav om voldsoffererstatning er av avgjørende betydning for å sikre at fornærmede eller etterlatte får den erstatningen de har krav på etter å ha blitt utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten.

Ifølge voldsoffererstatningsloven må søknaden om voldsoffererstatning fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på et fastsatt skjema. Selv om det ikke er en forutsetning å ha bistandsadvokat ved søknaden, kan det være svært fordelaktig å ha juridisk bistand under hele prosessen.

En erfaren bistandsadvokat vil kunne informere fornærmede om vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning og bistå med å utarbeide en grundig og korrekt søknad. Spesielt ved krav om erstatning for inntektstap og menerstatning kreves det spisskompetanse innen personskaderett, og advokatbistand er derfor nødvendig i større og mer kompliserte saker.

Selv i saker der skadelidte primært krever oppreisning for tort og svie, kan bistandsadvokatens rolle være avgjørende. Oppreisning utmåles skjønnsmessig, og en erfaren advokat med kunnskap om tidligere domstolpraksis kan sikre at skadelidte blir tilkjent et rettferdig beløp. Det er derfor viktig at bistandsadvokaten er oppdatert på nyere rettspraksis og har som oppgave å sørge for at oppreisningen blir satt så høyt som mulig.

Samlet sett er bistandsadvokatens rolle avgjørende for å sikre at fornærmede eller etterlatte får den erstatningen de har krav på etter å ha vært utsatt for en straffbar handling. Med riktig juridisk bistand kan de sikre at deres interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen med å søke om voldsoffererstatning.

For å kontakte advokaten, trykk på ikonet nedenfor eller send en e-post til Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Vurdering av etterforskning etter Straffeprosessloven § 224

av

Straffeprosessloven § 224 første ledd fastslår klart og tydelig at etterforskning skal «foretas når det som følge av anmeldelse eller andre forhold er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold.» Denne bestemmelsen legger grunnlaget for beslutningen om å starte en etterforskning i straffesaker. Dette innlegget vil utforske tolkningen av denne bestemmelsen og hvordan påtalemyndigheten utøver sitt skjønn i praksis.

«Foretas» som et avgrensende begrep:

Uttrykket «foretas» i § 224 må tolkes nøye, og det understreker at etterforskning ikke kan igangsettes uten rimelig grunn. Det er en høy terskel for å starte en etterforskning, og påtalemyndigheten har ikke plikt til å starte etterforskning i alle tilfeller der det er juridisk mulig. Dette gir påtalemyndigheten en viss fleksibilitet til å prioritere ressurser eller avstå fra etterforskning av saklige grunner.

Anmeldelse og andre omstendigheter som informasjonskilder:

§ 224 beskriver to alternative kilder til informasjon: «anmeldelse» eller «andre omstendigheter.» En anmeldelse gir normalt rimelig grunn til å starte etterforskning, forutsatt at den beskriver en straffbar handling av betydning. Imidlertid må anmeldelser som virker motivert av usaklige hensyn eller omhandler sivilrettslige forhold, vurderes nøye. I praksis oppstår ofte spørsmål knyttet til om «andre omstendigheter» gir rimelig grunn til å starte eller fortsette etterforskning.

Kravet om «rimelig grunn»:

Det viktigste elementet i § 224 er kravet om «rimelig grunn.» Dette krever ikke en konkret mistanke mot en bestemt person, men heller en objektiv vurdering av om det er rimelig å undersøke saken nærmere. Kravet gir rom for skjønnsmessig vurdering av etterforskning, både i generelle saker og i saker som involverer konkrete personer. Det er en vurdering som tar hensyn til alle relevante omstendigheter.

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

av
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater. Dette har blitt aktuelt i saker som den såkalte «Lommemann-saken» og terrorangrepene 22. juli 2011. Som en konsekvens av denne typen saker ble straffeprosessloven § 107h tilføyd ved lov i 2012.

En koordinerende bistandsadvokat har ansvar for å organisere og samordne bistandsadvokatenes arbeid. I henhold til straffeprosessloven § 107h annet ledd første punktum skal koordinerende bistandsadvokater samordne bistandsadvokatenes syn på spørsmål som oppstår under etterforskningen og forberedelsen av hovedforhandlingen, samt bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med øvrige aktører.

Vilkårene for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater er kumulative. Strpl. § 107h første ledd begrenser bestemmelsen til saker hvor antall fornærmede og andre med bistandsadvokat, samt sakens omfang og kompleksitet gjør det hensiktsmessig å oppnevne koordinerende bistandsadvokat. Justis- og beredskapsdepartementet nevner i forarbeidene til loven eksempler som terrorangrepene 22. juli 2011 og «Lommemann-saken».

Det kan oppnevnes en eller flere koordinerende bistandsadvokater, og det er ikke noe rettslig i veien for at en koordinerende bistandsadvokat også har egne klienter i samme sak. Likevel har det blitt tatt til orde for at det bør være slik at den koordinerende advokaten ikke har egne klienter i samme sak. Dette skyldes at det kan oppstå misforståelser og sammenblanding av hvilken hatt advokaten opptrer under hvis vedkommende innehar begge rollene, både overfor klientene, media og omverden for øvrig.

Avgjørelsen om oppnevning av koordinerende bistandsadvokat treffes av retten ved beslutning, og det forutsettes videre at avgjørelsen treffes under saksforberedelsen. Beslutningen bør kunne ankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377 første ledd. Valget av en bestemt koordinerende bistandsadvokat bør derimot være uangripelig, og avgjørelsen treffes ut fra en skjønnsmessig vurdering av hva som er mest hensiktsmessig og praktisk i hver enkelt sak. Dette ble lovfestet i straffeprosessloven § 107h tredje ledd.