Fysisk vold: En innsikt i dens former og konsekvenser

fysisk vold, mishandling, menneskehandel, slaveri, tvang, smerte, fysisk skade, selvbestemmelse, sosial makt, familievold, ungdom, psykologisk skade, ektefelleovergrep, kriminelle handlinger, kjønnsbasert vold, offentlig vold, LGBT+-personer, gatevold, under-rapportering, offentlig kjærlighet, sikkerhetsspørsmål, verbalt overgrep, navnekalling, trusler, angrep

Fysisk vold er en alvorlig form for overgrep som inkluderer handlinger som å slå, brenne, sparke, slå med knyttet neve, bite, lemleste eller drepe, eller bruke gjenstander eller våpen. Enkelte klassifiseringer inkluderer også menneskehandel og slaveri i kategorien fysisk vold, da den første tvangen ofte oppleves, og de involverte ofte ender opp med å bli ofre for ytterligere vold som et resultat av deres trelldom.

Fysisk vold er et forsøk på å forårsake, eller som resulterer i, smerte og/eller fysisk skade. Som med alle former for vold, er hovedmålet til gjerningspersonen ikke bare – eller ikke alltid – å forårsake fysisk smerte, men også å begrense den andres selvbestemmelse.

Fysisk vold sender et klart budskap til offeret fra gjerningspersonen: “Jeg kan gjøre ting med deg som du ikke ønsker skal skje.” Slik vold demonstrerer forskjeller i sosial makt, eller kan ha som mål å fremme bestemte krav, noen ganger regelmessig, gjennom tvang. Fysisk vold i intime forhold, ofte referert til som familievold, fortsetter å være et utbredt fenomen i hvert land.

Fysisk vold i det private rom påvirker også unge mennesker. Som nevnt ovenfor fører å være vitne til mishandling av den ene forelderen av den andre til alvorlig psykologisk skade hos barn. Ofte blir barn og unge som er til stede under en handling av ektefelleovergrep også skadet, noen ganger ved et uhell og noen ganger fordi de prøver å gripe inn. Unge menn begår noen ganger kriminelle handlinger mot den mishandlende forelderen (for det meste fedre) for å beskytte sin mor og søsken, og barn blir regelmessig ofre for en gjengjeldelseshandling av overgriperen mot moren. Faktisk er for mange mødre en primær motivasjon for å bli i et misbrukende forhold at overgriperen truer med å skade eller drepe barna hvis hun prøver å forlate.

Fysisk vold viser seg også i intime forhold blant unge mennesker. Det faktum at de kanskje ikke bor sammen legger ofte til vanskelighetene med å snakke om det.

Kjønnsbasert vold i offentligheten er ofte relatert til antakelser og forventninger om kjønnsroller. Verbalt overgrep, navnekalling, trusler og angrep kan finne sted, og det er vanlig at LGBT+-personer eller de som oppfattes som homofile, lesbiske eller annerledes, kan bli ofre for offentlig vold. Vold mot LGBT+-personer kan være organisert (grupper som går til kjente møtesteder for homofile menn for å slå dem opp) eller spontane utbrudd, for eksempel når en lesbisk kvinne blir angrepet når hun går på gaten og holder hender med partneren sin. I denne sammenhengen blir offentlig kjærlighet et sikkerhetsspørsmål, og forskning viser at mange LGBT+-personer unngår å vise kjærlighet offentlig. Denne typen gatevold blir vanligvis under-rapportert.

Kilde: Physical violence – Gender Matters (coe.int)

Konsekvenser av voldtekt

voldtektens konsekvenser, langvarige helseplager, psykiske lidelser, posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker, psykiske helseproblemer, offerets vei i livet, samfunnsproblem, fysiske og psykiske konsekvenser, traumer etter voldtekt, følgeskader, personlig integritet, ensomhet, sosial støtte, isolasjon, smerte, frykt, håp, overgrepet skjult, redusert selvtillit, voldtektsoffer, helbredelse etter voldtekt, ettervirkninger av voldtekt, livskvalitet, kamp mot voldtekt, håndtering av voldtektstraumer, psykologisk hjelp etter voldtekt, voldtekt og mental helse, psykologisk rehabilitering, voldtektsofre, helbredelse etter overgrep

Voldtekt er ikke bare et øyeblikk av fysisk overmakt, det er en uopprettelig brudd på den personlige integriteten som kan forme livet på uante måter. I møtet med denne grusomheten er det vesentlig å forstå at konsekvensene går langt dypere enn det man umiddelbart kan se.

I senter av en voldtekt ligger et angrep på liv, helse og personlighet. Å gi rett hjelp til rett tid er avgjørende for å forhindre eller minimere de langvarige helseplagene og de psykiske lidelsene som kan følge i kjølvannet. Kronisk posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker – dette er bare noen av de konsekvensene som kan følge den som har opplevd en voldtekt.

Følgeskadene etter en voldtekt bærer med seg en tyngde som varer lenge etter selve hendelsen. Fra de akutte fysiske sårene til de psykiske reaksjonene som kan dukke opp når man minst venter det, påvirker voldtektsofferets vei i livet. Utdannelse, arbeid, økonomi – alt kan bli berørt. Men la oss ikke glemme at voldtekt også berører samfunnet som helhet. Det er ikke bare den enkelte som bærer byrden, det er et samfunnsproblem med vidtrekkende konsekvenser.

Selvbebreidelser og den smertefulle reduserte selvtilliten som følger med en voldtekt kan skape isolasjon. Å holde overgrepet skjult kan føre til ensomhet og tap av sosial støtte. Resultatet? Psykiske helseproblemer.