Forståelse av seksuell vold og traume

seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Å støtte individer som har opplevd seksuelle overgrep er en kompleks oppgave. Seksuelle overgrep kan være en livsforandrende hendelse som knuser tilliten for overlevende og utløser kamper innenfor relasjoner. På grunn av stigmatiseringen rundt seksuelle overgrep, kan de som har opplevd det, ofte føle seg ute av stand til å søke sosial støtte på samme måte som overlevende av andre typer traumer.

Behandlere som jobber med personer som har blitt seksuelt overgrepet, må være oppmerksomme på disse effektene og ha en forståelse av seksuell vold og traumer. Det er mange barrierer for å søke hjelp for de som har blitt utsatt for overgrep, og det er avgjørende at de som tar steget, blir trodd og støttet. Carlos Cuevas, en klinisk psykolog og professor ved Northeastern University i Boston, påpeker at når noen kommer til en terapeuts kontor, har de allerede overvunnet mange hindringer for å dele en av de mest utfordrende opplevelsene i livet sitt.

Seksuell vold er underrapportert, og det er utfordrende å kvantifisere omfanget av seksuelle overgrep. Likevel er det klart at mange individer opplever seksuelle overgrep, og klinikere vil sannsynligvis behandle individer som har blitt utsatt for overgrep, selv om det ikke er hovedårsaken til behandlingen. Forskning har vist at offer for seksuell kriminalitet ofte har psykiske helsekonsekvenser, spesielt posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.

Det er viktig å anerkjenne at identitet og kulturell bakgrunn spiller en rolle i hvordan individer takler etter et seksuelt overgrep. Menn og gutter kan være mer motvillige til å avsløre seksuelt misbruk på grunn av stigma og tro rundt maskulinitet. LGBTQ+ individer kan også møte unikt stigma og mangel på sosial støtte for å takle et overgrep. Rase og rasisme kan også spille viktige roller i den type støtte folk som har blitt overgrepet mottar.

Sammenhengen rundt et seksuelt overgrep og offerets sosiale miljø er avgjørende. Behandlere må være forberedt på å hjelpe pasientene sine med å navigere i mange komplekse problemer, inkludert manglende støtte fra venner og familie, situasjoner der overgriperen forblir i personens liv, og nasjonale samtaler om overgrep og misbruk som finner sted på sosiale medier.

Kilde: APA

Latent vold

latent vold, psykologisk vold, nære relasjoner, voldsutsatt, frykt, usikkerhet, trussel, psykisk helse, tverrfaglig tilnærming, juridisk rådgivning, medisinsk oppfølging, støtteapparat, vold i hjemmet, emosjonell vold, kontrollmekanismer, skadelig atferd, psykososial støtte, usynlig vold, voldens psykologi, risikoanalyse, trygge rom, stigmatisering, marginalisering, voldens dynamikk, vold i parforhold, vold mot kvinner, vold mot menn, vold i familien, overlevelsesmekanismer, voldens konsekvenser

Latent vold er en form for vold som ikke nødvendigvis manifesterer seg fysisk, men som likevel har en dyptgripende effekt på den som er utsatt for den. Denne formen for vold er subtil, men dens tilstedeværelse kan føles som en konstant trussel som henger over hverdagen. Det er en vold som virker i kraft av sin mulighet, og som kan bli den dominerende voldsformen i nære relasjoner der det tidligere har forekommet vold.

I slike relasjoner blir den latente volden en usynlig lenke som binder den voldsutsatte til en kontinuerlig tilstand av frykt og usikkerhet. Denne frykten kan påvirke alt fra personlige valg til sosiale interaksjoner. Det er som om den voldsutsatte lever i en tilstand av “hva om”, hvor risikoen for ny vold kan styre hver minste handling, selv om det ikke foreligger noen aktiv trussel.

Denne formen for vold kan også ha en kumulativ effekt over tid. Det vil si at selv om det ikke forekommer fysiske overgrep, kan den psykologiske belastningen av å leve under en latent trussel være like skadelig. Det er derfor viktig å anerkjenne latent vold som en alvorlig form for vold, som krever en like seriøs tilnærming når det gjelder støtte og behandling.

For å adressere latent vold effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologisk støtte, juridisk rådgivning og eventuelt medisinsk oppfølging. Det er også viktig å skape trygge rom hvor den voldsutsatte kan uttrykke sine bekymringer og frykt uten å bli stigmatisert eller marginalisert.

I sum er latent vold en kompleks og utfordrende form for vold å adressere, nettopp fordi den ofte er usynlig. Men dens usynlighet gjør den ikke mindre reell, og det er derfor av største viktighet at denne formen for vold blir tatt på alvor i både juridiske og medisinske sammenhenger, samt i det psykososiale støtteapparatet.


Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2012)

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen - advokat Christian Wulff HAnsen

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.