støtte for voldsofre – Bistandsadvokaten

Vold i nære relasjoner, også kjent som partnervold eller familievold, er et av de mest alvorlige og komplekse samfunnsproblemene vi står overfor. Denne typen vold inkluderer både fysisk og psykisk mishandling og trusler mellom medlemmer i en familie – enten de er nåværende eller tidligere. Barn som er vitne til vold i hjemmet, anses også som ofre, da de påvirkes dypt av den psykiske belastningen dette innebærer.

Vold i nære relasjoner handler om mer enn det som skjer bak lukkede dører; det handler også om samfunnets ansvar og de mekanismene som kan og bør støtte de voldsutsatte. Norge har et strengt lovverk mot denne typen vold, og politiet tar slike saker svært alvorlig.

Hva er vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner omfatter flere typer overgrep, blant annet:

Fysisk vold: Slag, dytting, kvelertak, eller annen fysisk mishandling.
Psykisk vold: Kontrollerende atferd, trusler, ydmykelser og manipulasjon.
Æresrelatert vold: Overgrep begått for å beskytte eller gjenopprette familiens «ære», som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Felles for disse formene for vold er at de ofte skjer i lukkede rom og skjules for omverdenen, noe som kan gjøre det vanskelig å få øye på og vanskeligere for de voldsutsatte å be om hjelp.

Politiets rolle i kampen mot vold i nære relasjoner

Politiet har en viktig og aktiv rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Norge har egne ekspertgrupper på familievold og seksuelle overgrep i alle politidistrikter, noe som gjør at de kan tilby spesialisert hjelp til de som er utsatt for vold. Politiet samarbeider også tett med helsevesenet, sosialetaten, barnevern og krisesentre for å kunne gi helhetlig støtte.

Politiet kan hjelpe ved å:

Ta imot politianmeldelse og etterforske forholdet: En anmeldelse kan være et viktig skritt for å stoppe volden og bringe gjerningspersonen til ansvar.
Opprette straffesak på vegne av det offentlige (offentlig påtale): Politiet kan velge å anmelde saken uavhengig av hva den voldsutsatte ønsker, noe som kan lette byrden for offeret og bidra til å løfte ansvaret bort fra dem.
Iverksette beskyttelsestiltak: Politiet kan gi beskyttelse til den voldsutsatte, blant annet gjennom besøksforbud og voldsalarm.
Gi råd og veiledning: Politiet kan også gi informasjon om hvordan man kan få hjelp gjennom andre instanser, slik som krisesentre, familievernkontor, barnevern og andre relevante hjelpeorganisasjoner.

Hvorfor kan det være vanskelig å be om hjelp?

Det kan være mange grunner til at mennesker blir i voldelige relasjoner. Frykt for represalier, økonomisk avhengighet, skam og skyldfølelse kan være sterke barrierer som hindrer en i å be om hjelp. I noen tilfeller kan også kjærlighet og håp om at situasjonen vil bedre seg, gjøre det vanskelig å bryte ut. Mange voldsutsatte ønsker ikke nødvendigvis straff for voldsutøveren, men snarere trygghet og et liv uten vold.

Hvordan kan du få hjelp?

Hvis du er utsatt for vold eller kjenner noen som er det, finnes det flere måter å få hjelp på. Du kan kontakte politiet direkte, eller oppsøke krisesentre og rådgivningstjenester. Disse instansene kan tilby både midlertidig opphold, rådgivning og juridisk hjelp. Politiet og hjelpeapparatet har forståelse for at det kan være en lang og vanskelig prosess, og de er der for å støtte deg – uansett om du er klar til å anmelde eller bare trenger noen å snakke med.

Du kan ta kontakt med meg, så kan jeg veilede deg og hjelpe deg i møte med politiet og andre som kan tilby hjelp: Kontakt advokat Christian Wulff Hansen

Vold i nære relasjoner refererer til fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk vold som utøves av en person mot en annen innenfor rammen av et nært familie- eller tillitsforhold. Dette kan omfatte vold mellom ektefeller, samboere, kjærester, foreldre og barn, eller andre familiemedlemmer. Spesielt når det gjelder barn som fornærmede, har vold i nære relasjoner dype og langvarige konsekvenser.

Typer vold i nære relasjoner

Fysisk vold: Slag, spark, kvelning eller andre former for kroppslige overgrep.
Psykisk vold: Trusler, ydmykelser, isolering, kontroll og manipulasjon.
Seksuell vold: Seksuelle overgrep, tvang til seksuelle handlinger eller uønsket seksuell oppmerksomhet.
Økonomisk vold: Kontroll over økonomiske ressurser, som å nekte en person tilgang til penger eller tvinge dem til å avstå fra arbeid.

Barn som fornærmede

Når barn utsettes for vold i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte (som å være vitne til vold mellom foreldrene), kan det ha alvorlige konsekvenser for deres fysiske, psykiske og emosjonelle utvikling. Barn kan bli utsatt for:

Direkte vold: Dette innebærer at barnet selv blir fysisk eller psykisk mishandlet.
Indirekte vold: Barn kan bli vitne til vold mellom foreldrene eller andre familiemedlemmer. Selv om barnet ikke blir fysisk berørt, kan det å være vitne til vold være ekstremt skadelig.

Hvordan vold i nære relasjoner påvirker barn

Følelsesmessige og psykiske konsekvenser: Barn som opplever vold, kan utvikle angst, depresjon, lav selvfølelse, sinneproblemer, og problemer med tilknytning og relasjoner senere i livet. De kan også utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Atferdsproblemer: Barn som utsettes for vold, kan vise aggresjon, sosial tilbaketrekning, skoleproblemer, og de kan være mer utsatt for å utvikle rusproblemer eller komme i konflikt med loven senere i livet.
Fysiske helseproblemer: Vold kan føre til direkte fysisk skade på barnet, men det kan også bidra til kroniske helseproblemer som hodepine, magesmerter og søvnproblemer.
Lærings- og utviklingsvansker: Eksponering for vold kan påvirke barnets evne til å konsentrere seg, lære og utvikle seg kognitivt. Barn kan ha problemer med skoleprestasjoner og kan vise en forsinket språkutvikling.
Langvarige effekter: Barn som vokser opp i voldelige hjem, kan ha økt risiko for selv å bli utsatt for eller utøve vold i voksen alder. De kan også ha vanskeligheter med å etablere sunne og trygge relasjoner.

Særlig beskyttelse av barn i lovverket

Norsk lovverk gir barn som er ofre for vold i nære relasjoner, særlig beskyttelse. Barn har rett til egen bistandsadvokat i straffesaker der de er fornærmet, som kan ivareta deres interesser under etterforskning og i rettsprosessen. Straffeloven har også bestemmelser som skjerper straffen for vold i nære relasjoner når barn er involvert.

For eksempel, straffelovens § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og § 283 skjerper straffen dersom mishandlingen fører til døden. I saker hvor barn er involvert, vil retten ofte legge ekstra vekt på barnets sårbare posisjon og behov for beskyttelse.

Tiltak for å beskytte barn

Akuttbeskyttelse: Politiet kan ilegge kontaktforbud eller besøksforbud for å beskytte barnet og den andre forelderen.
Barnevern: Barnevernet kan gripe inn for å beskytte barnet, enten ved å gi familien hjelp og støtte, eller i alvorlige tilfeller ved å plassere barnet utenfor hjemmet.
Psykososial støtte: Barn som har opplevd vold, har rett til å få hjelp fra helsevesenet, som psykologisk oppfølging og andre støttetiltak for å bearbeide traumer.

Vold i nære relasjoner kan ødelegge barns liv og fremtid. Derfor er det avgjørende at rettsvesenet, barnevernet og helsevesenet samarbeider for å beskytte barna og sørge for at de får nødvendig hjelp.