Ulike typer samtaler med barn på krisesenter

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barn på krisesenter, samtaler med barn, ulike typer samtaler, rollelek med barn, gruppesamtaler, søskensamtaler, samtaletyper, samtaleformer, voldsutsatt barn, trygge samtaler, barns opplevelser, vold og traumer, kommunikasjon med barn, støtte til barn, barnehus avhør, forberede barn til avhør, tilrettelagte avhør, barn og vold, barns rettigheter, barns sikkerhet, barnehagesamtaler, samtalesamarbeid, barn og familieutfordringer, følelsesuttrykk hos barn, barnehage og skole, vold i familien, barn og foreldre, kommunikasjonstips, bearbeide traumer, barn og voldserfaringer.

Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser og opplevelser på en trygg måte. Som ansatt er det avgjørende å tilrettelegge for varierte samtaleformer som skaper tillit og støtte gjennom en vanskelig tid.

For de yngre barna, opp til seks år, kan rollelek være en naturlig måte å uttrykke seg på. Inviter barnet til rollelek, og legg til rette for at det kan dele sine vanskelige opplevelser gjennom leken. Dette kan hjelpe barnet med å bearbeide utfordrende temaer som vold, overgrep, savn av forelder og mer.

Gruppesamtaler med andre barn i samme situasjon kan gi en følelse av fellesskap og støtte. Samtalene bryter ned tabuer og demper smerten knyttet til vold og familieutfordringer. Her kan barna snakke om reaksjoner på vold, skilsmisse, flytting, skoleprestasjoner og andre relevante temaer.

Søsken kan ha ulike opplevelser av volden i familien, avhengig av alder, kjønn og plassering i søskenflokken. Samtaler mellom søsken kan bidra til bedre forståelse og kommunikasjon mellom dem. Dette styrker forholdet mellom søsknene og gir dem muligheten til å dele opplevelser og følelser.

Det er viktig å tilrettelegge for samtaler der barnet kan snakke med den voldsutsatte forelderen. Mange barn har ikke snakket om volden med forelderen før, og dette kan være en viktig del av bearbeidingsprosessen. Gjennom slike samtaler kan barnet få bekreftet at det er lov å snakke om volden og at det ikke er deres skyld.

Enesamtaler gir barnet en unik mulighet til å uttrykke seg fritt om opplevelser, tanker og følelser – uten påvirkning fra andre familiemedlemmer. Her kan barnet være åpent om volden og få hjelp til å forstå og bearbeide sine opplevelser. Individuelle samtaler gir barnet en følelse av trygghet og mestring i en vanskelig situasjon.

Samarbeid med barnets forelder er viktig for å sikre best mulig oppfølging og støtte. Gjennom samarbeidet kan man få verdifulle innspill til oppfølgingen av den voksne i sin utøvelse av foreldrerollen.

I tilfeller der politiet etterforsker volden, kan det være aktuelt med tilrettelagte avhør av barn på statens barnehus. Som ansatt kan man bidra til å forberede barnet på avhøret ved å gi grundig informasjon om prosessen, rettigheter som vitne og hva barnet kan forvente under avhøret. Dette bidrar til å gi barnet en følelse av trygghet og mestring i en belastende situasjon.

.

Hva vil det si at barn er vitne til vold i familien?

vitne til vold, barn og familievold, psykisk helse hos barn, traumer i barndommen, flerdimensjonal erfaring, høre vold, se vold, stemningsinntrykk, foreldres atferd, barns sårbarhet, indirekte vold, mental påvirkning, emosjonell påvirkning, kompleksitet i familievold, angst hos barn, uro hos barn, smerte hos barn, helhetlig forståelse, barns roller, intervensjon i familievold, flukt fra vold, direkte involvering, atmosfære av uro, skade på foreldre, skade på objekter, internalisering av vold, utvidet definisjon, støtte til barn, hjelp til barn, forebygging av traumer

Å være vitne til vold i familien er en sammensatt erfaring som strekker seg langt utover det å være fysisk til stede under en voldelig handling. Det er en feiloppfatning å begrense definisjonen til kun det visuelle aspektet, da det ikke fullt ut fanger bredden av barns erfaringer i slike miljøer.

Barn kan oppleve volden gjennom flere sanser og på ulike nivåer. Det å høre volden fra et annet rom kan være like traumatisk som å se den. Lydene kan generere sterke mentale bilder og forestillinger som kan være like, om ikke mer, skadelige enn den faktiske visuelle opplevelsen.

I tillegg til det de ser og hører, blir barn også påvirket av stemningsinntrykkene som foreldrene gir før og etter volden. Det kan være endringer i foreldrenes stemningsleie, skade på fysiske objekter eller på foreldrene selv. Dette skaper en atmosfære av uro, angst og smerte, som barna oppfatter og internaliserer, selv om de kanskje ikke har vært direkte vitne til voldshandlingen.

Barns roller i disse situasjonene kan også variere. De kan forsøke å intervenere, flykte fra situasjonen eller i noen tilfeller bli direkte involvert i volden. Dette tilføyer en ekstra dimensjon av kompleksitet og sårbarhet til deres erfaringer.

Derfor er det avgjørende å ha en utvidet forståelse av hva det innebærer for et barn å være vitne til vold i familien. Det er en flerdimensjonal erfaring som påvirker barnet på flere plan, både mentalt og emosjonelt. En slik helhetlig forståelse er nødvendig for å kunne tilby adekvat hjelp og støtte.