Økonomisk vold mot kvinner: En oversett juridisk utfordring

økonomisk vold, kvinner, juridisk beskyttelse, Istanbul-konvensjonen, familievold, EU-medlemsstater, kriminalisering, intime partnerforhold, tyveri, EU-nivå, ofrenes rettigheter, direktiv 2012/29/EU, tilgang til rettferdighet, støttetjenester, rådgivning, Europakommisjonen, direktiv om bekjempelse av vold, COM/2022/105, rettssystemer, lovbrudd mot eiendom, straffeforfølgelse, minimumsstandarder, ofre for kriminalitet, nødssituasjoner, skjulte former, åpenbare former, juridisk anerkjennelse, rettferdighet, juridisk utfordring.

Globalt sett lever 1,4 milliarder kvinner i land som ikke anerkjenner økonomisk vold i sitt rettssystem eller tilbyr juridisk beskyttelse til ofre for denne formen for vold. Mangelen på juridisk anerkjennelse av skadene forårsaket av økonomisk vold begrenser ofrenes tilgang til rettferdighet. Medlemsstater som har ratifisert Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (Istanbul-konvensjonen), er forpliktet til å vedta lovgivningstiltak for å forebygge og bekjempe økonomisk vold. Disse statene skal også produsere og spre data om vold mot kvinner, inkludert økonomisk vold.

Imidlertid kriminaliserer nasjonale lover mot økonomisk vold sjelden gjerningspersoners handlinger i intime partnerforhold. Åpenbare former for økonomisk vold er mer sannsynlig å bli straffeforfulgt under strafferetten, mens mer skjulte former er mindre sannsynlige å bli ansett som en straffbar handling. For eksempel kriminaliserte i 2021 bare ni EU-medlemsstater eksplisitt former for økonomisk vold i sine lover om familievold (Belgia, Bulgaria, Kroatia, Litauen, Ungarn, Malta, Romania, Slovenia og Slovakia). Imidlertid kan i andre medlemsstater lovbrudd mot eiendom (for eksempel tyveri) ofte anvendes i intime partner- eller familieforhold.

På EU-nivå anerkjenner direktivet om ofrenes rettigheter (2012/29/EU) at vold kan manifestere seg i forskjellige former, inkludert økonomisk. Direktivet etablerer minimumsstandarder for rettigheter, støtte og beskyttelse av ofre for kriminalitet. Under disse tiltakene skal medlemsstatene sikre at ofre mottar tilstrekkelig beskyttelse, støtte, tilgang til rettferdighet og gratis spesialiserte støttetjenester, rådgivning og ly i nødssituasjoner.

I 2022 vedtok Europakommisjonen forslaget til et direktiv om bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (COM/2022/105) som anerkjenner økonomisk vold som en form for vold mot kvinner og fastsetter omfattende tiltak for å bekjempe den.

Kilde: Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvordan påvirker økonomisk vold ofrene?

økonomisk vold, ofre for økonomisk vold, personlig utvikling, profesjonell utvikling, økonomisk avhengighet, gjeld, arbeidsledighet, hjemløshet, økonomisk usikkerhet, fysisk helse, psykologisk velvære, depresjon, angst, stress, PTSD, selvmord, tverrfaglig støtte, helingsprosess, støttetjenester, samfunnets rolle

Økonomisk vold har dype og flerdimensjonale konsekvenser for ofrene, både på kort og lang sikt. Denne formen for vold påvirker ikke bare ofrenes økonomiske situasjon, men også deres fysiske helse, psykologiske velvære, samt personlige og profesjonelle utvikling.

  1. Personlig og profesjonell utvikling og uavhengighet: Ofre for økonomisk vold blir ofte økonomisk avhengige av sine nåværende eller tidligere misbrukere. De hindres i å forfølge profesjonelle og utdanningsmessige karrierer og har begrenset mulighet til å delta i økonomiske beslutningsprosesser. Dette fører til en svekket evne til å oppnå økonomisk selvstendighet og personlig vekst.
  2. Økonomisk (u)sikkerhet: Økonomisk vold kan utsette ofre for gjeld, arbeidsledighet, hjemløshet og mangel på nødvendige økonomiske ressurser for daglig overlevelse. Denne situasjonen kan tvinge ofre til å ty til kriminelle handlinger som kan påvirke deres fremtid negativt.
  3. Fysisk helse: Fattigdom knyttet til økonomisk vold fører til negative helsekonsekvenser. Økonomisk deprivasjon kan hindre ofrenes evne til å søke og ha råd til helsetjenester. Kvinner kan også ty til alkohol og narkotika for å takle volden, eller bli oppmuntret til det av sine overgripere.
  4. Emosjonell og psykologisk velvære: Økonomisk vold er assosiert med negative følelser knyttet til finansiell usikkerhet. Ofre kan oppleve depresjon, angst, stress, posttraumatisk stresslidelse, dårlig livskvalitet og selvmordstanker.

Disse effektene er ofte forsterket for ofre som opplever flere former for vold samtidig. Det kan være vanskelig å skille konsekvensene av økonomisk vold fra andre former for misbruk, noe som understreker kompleksiteten og alvoret i situasjonen for ofrene.

Kilde: Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)

Barndomsforhold og eksponering for vold: Forståelse av mønstre og psykologiske konsekvenser

Barnemishandling, eksponering for vold i hjemmet, søskenvold, psykiske helseutfall, latent klasseanalyse, forebyggende strategier, støttetjenester, familievold, offentlige helsetjenester, ungdomspsykologi

En studie ledet av Kathryn Sharratt og medforfattere har avdekket viktige innsikter i forholdet mellom ulike typer barnemishandling og deres psykologiske konsekvenser. Forskningen viser at det er betydelig overlapping mellom barnemishandling og -forsømmelse (CAN), eksponering for vold i hjemmet og vold mellom søsken. Disse erfaringene, ofte samtidige, øker risikoen for negative psykiske helseutfall.

I studien deltok 2813 ungdommer i alderen 10-17 år fra Storbritannia, og forskerne brukte latent klasseanalyse (LCA) for å identifisere mønstre blant ni typer mishandling i hjemmet. Fire tydelige klasser ble identifisert: en klasse med lav viktimisering (59,3% av deltakerne), en klasse med emosjonell mishandling og forsømmelse (19,0%), en klasse med høy verbal vold i hjemmet (10,5%) og en klasse med mishandling og vold i hjemmet (11,2%). Forskjellene i disse klassene viste seg også i deres sosiodemografiske sammensetning og psykologiske helseindikatorer.

Studien bekrefter at barn som opplever en type mishandling, har større sannsynlighet for å rapportere om andre typer. Dette innebærer at barn som er direkte misbrukt, i tillegg til å være vitne til vold mellom foreldre, ofte er ‘dobbeltofre’. Interessant nok ble søskenvold, til tross for at det er en vanligere form for mishandling enn foreldremishandling, sjelden inkludert i definisjoner av mishandling og har vært underforsket.

Barnemishandling har vist seg å bidra til utviklingen av alvorlige psykiske helseproblemer. En metaanalyse viste at individer utsatt for enhver type mishandling var mer sannsynlige å oppleve depressive lidelser og angstlidelser. Videre var det en sterk sammenheng mellom flere typer viktimisering og mer alvorlige psykologiske konsekvenser sammenlignet med eksponering for kun én type.

Disse funnene har betydelige implikasjoner for forståelsen av barnemishandling og for utviklingen av forebyggende strategier og støttetjenester. Innsikt i hvordan ulike former for mishandling og forsømmelse kombineres, er avgjørende for å kunne tilby målrettet og effektiv hjelp til barn og unge som har opplevd slike vanskelige forhold.

Kilde: Childhood Abuse and Neglect, Exposure to Domestic Violence and Sibling Violence: Profiles and Associations With Sociodemographic Variables and Mental Health Indicators – Kathryn Sharratt, Samantha J. Mason, Gillian Kirkman, Dominic Willmott, Danielle McDermott, Susan Timmins, Nadia M. Wager, 2023 (sagepub.com)