Besøksforbudets utvidede anvendelse: høyesteretts kjennelse

besøksforbud, straffeprosessloven, fotballsupportere, vakter, rettspraksis, beskyttelse, Høyesterett, presedens, forholdsmessighet, straffesak, kjennelse, lovfortolkning, sportsarrangementer, sikkerhet, rettigheter, frihet, rettsvesen, beslutning, lovgivning, lovlig, rettslig, serveringssteder, alkoholbevilling, supportermiljø, vold, orden

Høyesteretts ankeutvalg kom med en viktig kjennelse den 20. juni 2014, som setter en betydningsfull presedens når det gjelder anvendelsen av besøksforbud i henhold til straffeprosessloven § 222a. Denne kjennelsen utvider bruken av besøksforbud til å inkludere beskyttelse av fotballsupportere og vakter på fotballkamper, både på selve arenaene og i de tilknyttede spise- og skjenkestedene.

Besøksforbudets varighet og omfang

I denne saken hadde politiet pålagt en fotballsupporter et besøksforbud med virkning fra kl. 08.00 på kampdagen til kl. 08.00 dagen etter, og det skulle vare frem til 29. oktober 2014. Besøksforbudet forbød denne personen å oppholde seg på sportsklubben Åråsen stadion og dens umiddelbare nærhet på kampdager, samt på andre lag sin arena og dens umiddelbare nærhet på deres kampdager. I tillegg ble han forbudt å oppholde seg på en rekke serveringssteder i Skedsmo kommune med alkoholbevilling og deres umiddelbare nærhet.

Beskyttelse av supportere og vakter

Bakgrunnen for besøksforbudet var å beskytte fotballsupportere fra andre lag og vakter som var til stede på Lillestrøm Sportsklubbs kamper, både på arenaene og på spise- og skjenkestedene i tilknytning til kampene. Besøksforbudet ble begrunnet med den reelle faren for at denne personen ville begå straffbare handlinger overfor andre supportere i forbindelse med kampene. Dette inkluderte alvorlige hendelser som angrep på motstanderlagets supportere ved bruk av våpen som hammer, balltre og steinkasting. Denne personen hadde også tidligere vært involvert i vold og ordensforstyrrelser knyttet til supportermiljøet.

Presedens og forholdsmessighet

Høyesteretts ankeutvalg kom til at besøksforbudet i denne saken var rettet mot en tilstrekkelig avgrenset krets av personer og ikke var for omfattende i sitt omfang. De vurderte at besøksforbudet, som gjaldt for et begrenset tidsrom, hadde som formål å hindre handlinger med alvorlige konsekvenser for de berørte partene. Selv om det innebar at denne personen ikke kunne følge kampene eller delta i det sosiale livet rundt dem på de angitte stedene, ble besøksforbudet ansett som rimelig og forholdsmessig.

Bistandsadvokatens rolle i vurderingen av politianmeldelse i saker om familievold og overgrep

bistandsadvokat, familievold, seksuelle overgrep, politianmeldelse, juridisk veiledning, personlig integritet, ofres rettigheter, taushetsplikt, politiavhør, rettssak, bevissituasjon, henleggelse, voldsoffererstatning, forsikringskrav, senskader, overgrepsofre, juridisk prosess, nærstående overgripere, serieovergripere, modus operandi, rettighetsbeskyttelse, ofres velvære, krisehåndtering, rettferdighet, strafferett, straffesak, juridisk rådgivning, offerstøtte.

Familievold og seksuelle overgrep utgjør alvorlige brudd på personlig integritet og sikkerhet. Ofre for slike handlinger befinner seg ofte i en svært sårbar situasjon, preget av usikkerhet og frykt. I denne sammenhengen spiller bistandsadvokaten en avgjørende rolle i å veilede og støtte ofrene gjennom den juridiske prosessen.

Vurdering av politianmeldelse

Når man står overfor spørsmålet om å anmelde familievold eller seksuelle overgrep, er det mange hensyn å ta. Ofre kan være i tvil om de skal anmelde forholdet, spesielt når overgriperen er en nærstående. Beslutningen om å anmelde kan ha betydelige konsekvenser, både juridisk og personlig. Bistandsadvokaten spiller en sentral rolle i denne prosessen, ved å tilby råd og støtte til ofrene.

Bistandsadvokatens støtte og veiledning

Bistandsadvokaten har en nøkkelrolle i å støtte og veilede ofre gjennom den juridiske prosessen. Med absolutt taushetsplikt, kan advokaten gi konkret informasjon om konsekvensene av å inngi en politianmeldelse. Denne veiledningen omfatter forklaringer i politiavhør, mulige rettssaker, og vurdering av bevissituasjonen. Ofre for familievold og seksuelle overgrep møter ofte komplekse og vanskelige bevismessige utfordringer, noe bistandsadvokaten kan hjelpe til med å navigere.

Henleggelse og dets Konsekvenser

Noen ganger kan en henleggelse føles som et nytt overgrep for offeret, noe som kan tolkes som manglende troverdighet. Likevel, selv en henlagt anmeldelse blir lagret i politiets systemer. Dette kan være viktig i det lengre løp, da det kan bidra til å avdekke mønstre eller serieovergripere, hvor tidligere henlagte saker senere kan vise seg å være avgjørende.

Krav om politianmeldelse for voldsoffererstatning

Det er viktig å merke seg at for å kunne kreve voldsoffererstatning, er det et krav at saken er blitt politianmeldt. Dette har også betydning for eventuelle forsikringskrav knyttet til senskader.

Nøkkelfaktorer som avgjør om etterforskning er påkrevd

etterforskning, strafferett, rettsprosess, påtalemyndighet, juridisk definisjon, kriminell aktivitet, juridisk formål, bevisinnsamling, straffesak, rettssystem, etterforskningsprosess, påtaleavgjørelse, juridisk tolkning, lovlighet, rettferdighet, kriminell handling, rettssak, juridisk vurdering, formålsbestemmelse, politiundersøkelse, rettssikkerhet, lovgivning, strafferettslig, kriminologisk forskning, lov og orden.

Et spørsmål som ofte oppstår innenfor rettsvesenet, er når det faktisk kvalifiserer som etterforskning. Det er ikke alltid en enkel avgjørelse å ta, og flere faktorer må vurderes grundig. I dette innlegget vil vi utforske disse faktorene i detalj og gi klarhet rundt hva som er avgjørende for å fastslå om det foreligger etterforskning.

Avgjørende for om en virksomhet anses som etterforskning, er dens hensikt eller formål. Hvis hensikten er å avklare om et straffbart forhold har funnet sted, og i så fall hvor, når og hvem som er ansvarlig, klassifiseres aktiviteten som etterforskning. Dette er den mest åpenbare formen for etterforskning, hvor hovedmålet er å avdekke og forfølge straffbare handlinger.

Imidlertid inkluderer også andre aktiviteter som har som mål å klarlegge omstendigheter av betydning for å treffe påtaleavgjørelse eller for sakens behandling i retten under etterforskningens paraply. Dette kan omfatte vurdering av foreldelse, oppfyllelse av prosessuelle vilkår for tiltale, og innhenting av informasjon som er relevant for straffesakens utfall.

Definisjon av etterforskning:

Etterforskning kan derfor defineres som:

De undersøkelser som politiet og påtalemyndigheten utfører for å:

  1. Avdekke om et straffbart forhold har skjedd eller pågår.
  2. Klarlegge andre omstendigheter som er nødvendige for å treffe en påtaleavgjørelse, og eventuelt forberede sakens behandling i retten.

I de fleste tilfeller vil den ansvarlige myndighetens tolkning av formålet være avgjørende. Det er derfor av stor betydning at både politiet og påtalemyndigheten til enhver tid er bevisst på formålet med den virksomheten de igangsetter eller fortsetter. Dersom det er gitt en etterforskningsordre eller påtalemyndigheten har erklært at informasjonsinnsamlingen skal betraktes som etterforskning, vil dette normalt være avgjørende, med mindre det er klart at formålet er noe annet.

Det er også viktig å merke seg at spørsmålet om å opprette en ordinær straffesak eller foreta registrering i Strasak ikke nødvendigvis er sammenfallende med om virksomheten anses som etterforskning. Selv om det ikke opprettes en straffesak, må det likevel sikres at det er dokumentasjon på hva som er blitt gjort i forbindelse med etterforskningen.

Kan retten avsi dom når opplysningene er utilstrekkelige?

straffeprosessloven, rettsavgjørelse, utilstrekkelige opplysninger, sivil krav, tilståelsesdom, tvisteloven, frist for oppfyllelse, restkrav, rettssystem, straffesak, rettferdighet, dom, informasjon, saksbehandling, rettssaker, bevis, juridisk prosess, lov, rettens rolle, rettferdig avgjørelse, prosedyrer, juridisk, saksgang, rettsvern, kravvurdering, juridisk prinsipp, straffelov, rettstvist, rettighetshavere, rettssystemet, domstol, lovverk

I straffesaker hvor det skal tas stilling til et sivilt krav er det avgjørende at retten har tilstrekkelig informasjon for å treffe en riktig avgjørelse. Dette prinsippet er nedfelt i straffeprosessloven § 432, som gir retningslinjer for hva retten skal gjøre når opplysningene i saken er utilstrekkelige til å fastsette størrelsen av et krav.

I samsvar med § 432 kan retten i slike tilfeller likevel avsi dom for den delen av kravet som den finner godtgjort. Dette innebærer at retten kan ta stilling til og avgjøre de delene av kravet som er tilstrekkelig dokumentert og klarlagt, selv om andre deler av kravet mangler tilstrekkelig bevis.

Dette prinsippet gjelder også i tilståelsessaker. Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan retten kun vurdere og avgjøre sivile krav i den grad de fremstår som utvilsomme. Dette betyr at retten ikke kan basere sin avgjørelse på tvilsomme eller uklare krav.

Når det gjelder frister for oppfyllelse og lignende, må man følge reglene som er fastsatt i tvisteloven § 19-7. Dette sikrer at prosessen følger etablerte retningslinjer for behandling av sivile krav i straffesaker.

Det er viktig å merke seg at dersom en part mener at han eller hun har ytterligere krav som ikke er inkludert i dommen etter første eller annet ledd av § 432, har vedkommende muligheten til å reise sak om restkravet i henhold til tvisteloven. Dette gir partene en rettferdig mulighet til å forfølge ytterligere krav som ikke ble behandlet i den opprinnelige straffesaken.

Hva er vitnestøtte?

vitnestøtte, rettssystem, Røde Kors, rettssal, vitne, emosjonell støtte, praktisk støtte, nøytral støtte, rettsprosess, rettferdighet, digital vitnestøtte, pandemi og rettssystem, vitneforklaring, tingretten, sivil sak, straffesak, frivillig arbeid, rettsaktører, domstol, aktor, forsvarer, juridisk støtte, rettsvesen, vitnebeskyttelse, rettslig prosedyre, sensitivt vitne, vitnestøtteordning, rettslig veiledning, rettslig rådgivning, vitnestøtte i Norge

I rettssalens alvorlige atmosfære, hvor skjebner avgjøres og loven tolkes, finnes det en rolle som ofte forblir usynlig. Denne rollen er ikke dommeren, aktor, eller bistandsadvokat, men en person som gir støtte til de som skal vitne. Vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors eller andre organisasjoner, utstyrt med et rødt bånd og et kart over rettssalen, klar til å gi emosjonell og praktisk støtte.

Vitnestøtten er der for å dempe nervøsiteten som kan oppstå i møtet med det ukjente. De gir en kort orientering om rettssalens oppbygging, hvem som sitter hvor, og hva man kan forvente. De tar ikke side i saken, og deres rolle er å være en nøytral og upartisk støttespiller. Deres tilstedeværelse kan være spesielt viktig for de som vitner om sensitive og vanskelige temaer, som vold eller seksuelle overgrep.

I en tid hvor digitalisering har gjort sitt inntog også i rettssystemet, har vitnestøtteordningen tilpasset seg. Under pandemien ble det vanligere å vitne digitalt, og vitnestøttene måtte i perioder holde seg hjemme. Men nå er de tilbake, fysisk til stede for å gi den støtten som trengs.

Vitnestøtte er ikke bare en “nice to have”, men en “need to have” i et moderne rettssystem. Vitnestøtten bidrar til at vitnet kan konsentrere seg om sin forklaring, noe som igjen gir retten et best mulig grunnlag for sin avgjørelse.

Men det er også utfordringer. Selv om ordningen er godt mottatt, er det mange som ikke vet om den. Kristoffer Seiersten, nasjonal fagansvarlig for ordningen, ønsker mer oppmerksomhet rundt tilbudet. Han mener at de aller fleste som skal vitne burde snakke med en vitnestøtte.

Beslaglegging av bevis: Sikring av rettssikkerhet og bevisintegritet i et fornærmedeperspektiv

beslaglegging av bevis, bevare bevis, straffeprosessloven § 203, inndragning av ting, utlevering av ting, rettssikkerhet, rettskraftig dom, sikre bevis, bevisførsel, elektroniske lagringsmedier, rettssamarbeid, internasjonal kriminalitet, rettslig hjelp, fremmed stat, rettferdig behandling, straffesak, rettsprosess, bevisbeskyttelse, bevisintegritet, rettssikkerhetsgaranti, juridisk hjelp, straffbar handling, fornærmedes rettigheter, bevismateriale, rettstvist, rettslig samarbeid, rettferdig rettergang, bevishåndtering, bevisvern, etterforskning

Straffeprosessloven § 203 regulerer beslaglegging av ting som anses som bevis i en straffesak, samt ting som kan inndras eller kreves utlevert av fornærmede. Formålet med bestemmelsen er å sikre rettssikkerheten og bevare bevisene under behandlingen av straffesaken.

I henhold til loven kan ting som anses å ha betydning som bevis beslaglegges inntil dommen er rettskraftig. Dette inkluderer fysiske gjenstander, dokumenter og elektroniske lagringsmedier som kan bidra til å belyse sakens faktum og støtte opp under bevisførselen. Beslagleggingen har som formål å forhindre tap eller manipulering av bevisene før saken er endelig avgjort.

På samme måte gjelder bestemmelsen for ting som antas å kunne inndras eller utleveres av fornærmede. Dette kan være gjenstander eller eiendeler som har en tilknytning til den påståtte forbrytelsen eller som kan være relevante for oppklaringen av saken. Ved å beslaglegge eller inndra slike ting, kan man sikre at de ikke går tapt eller blir ødelagt, og at de kan benyttes som bevis i den pågående straffesaken.

I tillegg omfatter § 216 a fjerde til sjette ledd situasjoner der det foreligger en anmodning fra en fremmed stat om rettslig hjelp til utlevering av elektronisk lagrede data. Dette innebærer at de samme prinsippene og prosedyrene gjelder for beslaglegging og utlevering av slike data som bevis i saken. Rettslig samarbeid mellom stater er viktig for å bekjempe internasjonal kriminalitet og sikre at bevisene håndteres på en rettferdig og lovlig måte.

Straffeprosessloven § 203 bidrar dermed til å sikre rettssikkerheten, bevare bevisene og sikre en rettferdig behandling av straffesaker. Gjennom bestemmelsen kan man sikre at bevisene er tilgjengelige og pålitelige gjennom hele rettsprosessen.

Rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer

rettens adgang, utvisning, vitneforklaring, straffesak, rettssal, tiltalt, vitneavhør, uforbeholden forklaring, anonym vitneførsel, fornærmede, etterlatte, vitne, rettssikkerhet, rettssystemet, prosessordning, domstolloven, rettslig prosess, bevisførsel, rettens beslutning, rettigheter, vitnesbyrd, rettsmøte, juridisk adgang, rettslig vurdering, rettferdighet, rettssalen, lovmessige bestemmelser, domstolspraksis, straffeprosessloven, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen,

I straffeprosessloven § 284 finner vi bestemmelsen som regulerer rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer i rettssalen. Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, dersom det er grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ikke vil bli gitt. Tilsvarende kan retten også beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel eller når et anonymt vitne skal avhøres. Andre personer kan også pålegges å forlate rettssalen av samme grunner.

Når det gjelder avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år, kan retten treffe beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen dersom det foreligger særlige grunner som tilsier det av hensyn til fornærmede, etterlatte eller vitnet. I stedet for å pålegge tiltalte eller andre å forlate rettssalen, kan retten også beslutte å iverksette tiltak som hindrer at vedkommende kan iaktta vitnet.

Dersom en tiltalt blir utvist etter domstolloven § 133, kan forhandlingen likevel fortsette hvis retten ikke finner tiltaltes nærvær nødvendig for sakens opplysning.

Gangen i en etterforskning

bistandsadvokat i mosjøen - Gangen i en etterforskning

En etterforskning av en straffesak er en grundig og nøye prosess som tar tid og krever grundig arbeid fra politiet og andre relevante instanser. I dette blogginnlegget vil vi se på en typisk tidslinje for hvordan en etterforskning av en straffesak kan se ut fra anmeldelse til påtaleavgjørelse.

Anmeldelse av straffbart forhold
Etterforskning av en straffesak starter med en anmeldelse av straffbart forhold til politiet. Dette kan gjøres enten på politistasjonen, via telefon eller på nett.
Registrering av anmeldelsen
Når en anmeldelse mottas, blir den registrert og behandlet av politiet. De vil sørge for å ta kontakt med anmelderen for å få nødvendig informasjon og dokumentasjon.
Avhør av vitner og mistenkte
Etter at anmeldelsen er registrert, vil politiet gjennomføre avhør av vitner og mistenkte. Disse avhørene vil være en viktig del av etterforskningen og kan gi verdifull informasjon til politiet.
Innhenting av tekniske bevis
I tillegg til avhør av vitner og mistenkte, vil politiet også samle inn tekniske bevis som fingeravtrykk, DNA-prøver, bilder og videoer.
Analyse av bevisene
Når bevisene er samlet inn, vil de bli analysert og undersøkt for å finne ut hva som har skjedd og hvem som kan ha vært involvert i det straffbare forholdet.
Konklusjon av etterforskningen
Når politiet har samlet inn og analysert alle bevisene, vil de konkludere med om det er tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale mot mistenkte.
Påtaleavgjørelse
Påtalemyndigheten vil deretter avgjøre om de vil reise tiltale mot den mistenkte og hva slags tiltale de vil reise. Dersom påtaleavgjørelsen går i favør av mistenkte, vil saken henlegges.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan  settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

Nettmobbing, advokat, Digitale mobbekontoer, advokat, Lovlighet ved bildedeling, advokat, Beskyttelse mot nett-mobbing, advokat, Online mobbekultur, advokat, Foreldreansvar på nettet, advokat, Sosiale medier og loven, advokat, Digital adferd og advokathjelp, Samtykke ved bildedeling, advokat, Juridiske implikasjoner, advokat, Barns online sikkerhet, advokat, Lov og digital etikk, advokat, Politiets rolle i nett-mobbing, advokat, Unges digitale ansvar, advokat, Online rettigheter, advokat, Beskyttelse mot nettbasert mobbing, advokat, Anonymitet og online mobbing, advokat, Sosiale medier og lovbrudd, advokat, Konsekvenser av nett-mobbing, advokat, Privatliv ved bildedeling, advokat, Nettets juridiske grenser, advokat, Digital relasjonsutforskning, advokat, Lovbrudd på nettplattformer, advokat, Samtykke og ungdom, advokat, Bildedeling og loven, advokat, Beskyttelse mot digitale overgrep, advokat, Online adferd og advokathjelp, Lovlighet ved "shipping", advokat, Digitale rettigheter, advokat, Politiets innsats mot online mobbing, advokat

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

“Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.”

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.


Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er Gaslighting?

Hva er Gaslighting? bistandsadvokat

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

  1. Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
  2. Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
  3. Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
  4. Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
  5. Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er “gal” eller “sinnssyk”.

Bistandsadvokaten legitimerer sin egen rolle i retten

bistandsadvokatens rolle

En bistandsadvokat har som regel en todelt rolle. En rolle er å ivareta fornærmede sine behov for informasjon om saken. En annen rolle er å fremme et eventuelt erstatningskrav. Erstatningskravet tillates behandlet sammen med straffesaken.

I retten vil aktørene ikke se stort til den rollen bistandsadvokaten har hatt utenfor retten mht å være en støtte for fornærmede. I retten vil aktor og forsvarer sammen med dommerne i saken som regel være pådrivere for å få kartlagt faktum. Det som ofte gjenstår for en bistandsadvokat i retten er derfor å få frem momenter som omhandler utmålingen av erstatningssummen. Når det gjelder oppreisning vil summen noen ganger være normert, altså satt av praksis uavhengig av det konkrete faktum. Det gjør at bistandsadvokaten strengt tatt ikke har behov for å stille særlige med spørsmål.

Det kan selvfølgelig være en strategi bak flere spørsmål også i saker med normert erstatning for å se om man bør fravike normen. Enkelte bistandsadvokater stiller derimot en god del spørsmål knyttet til skyldspørsmålet og hva som faktisk har skjedd. I de fleste tilfeller vil aktor og forsvarer sammen med dommer få faktum tilstrekkelig frem. Bare en sjelden gang kan man legge til grunn at aktor gjør en såpass svak jobb at det er akseptabelt at bistandsadvokaten tar over en del av de temaene som tillegger aktor vanligvis å fremdrive.

Selv om bistandsadvokaten ikke spiller en så stor rolle i rettssalen som utenfor den, er det likevel viktig å ha en bistandsadvokat på plass hvis du har vært utsatt for en forbrytelse. Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din. De kan også gi deg råd om hvilke rettigheter du har som fornærmet, og hvordan du kan beskytte deg selv mot videre overgrep.

I tillegg kan bistandsadvokaten hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav, som kan dekke økonomiske tap som følge av forbrytelsen, som for eksempel tap av inntekt eller helsekostnader. Bistandsadvokaten kan også hjelpe deg med å fremme et oppreisningskrav, som kan gi deg økonomisk kompensasjon for den smerten og lidelsen som forbrytelsen har forårsaket.

Selv om det ikke alltid er behov for bistandsadvokaten å stille særlige spørsmål i retten, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede. De kan følge med på saken og stille spørsmål hvis det er nødvendig. Det kan også gi en ekstra trygghet for fornærmede å ha en bistandsadvokat til stede i rettssalen.

For å oppsummere, er en bistandsadvokat en viktig ressurs for fornærmede i en straffesak. De kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din, og de kan også hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav og et oppreisningskrav. Selv om de kanskje ikke spiller en like stor rolle i rettssalen som utenfor den, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede for å gi en ekstra trygghet og støtte for fornærmede.

Fast bistandsadvokat

familievold, vold i familien, overgrep i familieforhold, beskyttelse mot familievold, forebygging av familievold, politiets rolle i familievold, voldsforebygging, håndtering av familievold, vitne til familievold, barn og familievold, familievold konsekvenser, bekjempelse av familievold, politiets samarbeid i familievoldssaker, familievold offer støtte, håndtering av overgrep i familien, familievold informasjon, politiets innsats mot familievold, beskyttelse av sårbare i familievold, politiets respons på familievold, familievold samfunnsansvar, avdekking av familievold, bekymringsmelding om familievold, familievold oppfordring til rapportering, håndtering av vitner til familievold, familievold samfunnets innsats, familievold bevisinnhenting, rettigheter for ofre av familievold, familievold alvorlige konsekvenser, familievold rettssystemet, politiets innsats mot overgrep i familieforhold, advokat, Mosjøen, Helgeland, domstol, tingrett, juridisk bistand, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, konfliktløsning, rettssystemet, advokatbyrå, rettsrådgivning, lovbrudd, juridisk ekspertise, rettslig representasjon, rettsprosedyre, rettssal, rettssaker, rettslig forvaltning, juridisk rådgiver, juridisk sak, rettslig praksis, juridisk veiledning, rettshandel, juridisk konsultasjon, lovanliggende, Mosjøen tingrett, Helgelands advokater, rettstvist, rettslig avgjørelse

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Hva er en fast bistandsadvokat? En fast bistandsadvokat er enkelt fortalt en advokat som har et verv som gjør at dersom det skal oppnevnes en bistandsadvokat for en som er fornærmet i en straffesak og den fornærmede ikke selv velger advokat, så vil fast bistandsadvokat bli oppnevnt.

Se oversikt over domstolenes faste bistandsadvokater (pdf)

Som fast bistandsadvokat har Advokat Christian Wulff Hansen spesialisert seg på å ivareta de fornærmedes interesser og rettigheter i straffesaker. Han har lang erfaring og kompetanse innenfor saksfeltet, og har jobbet med en rekke forskjellige saker som omhandler vold, overgrep, drap og annen kriminalitet.

En fast bistandsadvokat kan gi den fornærmede en viktig trygghet og støtte gjennom en vanskelig tid, og kan også bistå med å søke om erstatning for tap som følge av den straffbare handlingen. Dette kan inkludere både økonomisk tap og ikke-økonomisk tap som følelsesmessige og psykiske belastninger.

Det er viktig å merke seg at selv om en fast bistandsadvokat blir oppnevnt for den fornærmede, har den fornærmede likevel rett til å bytte advokat eller å velge å ikke ha en bistandsadvokat i saken. Men for mange kan det være en stor hjelp og trygghet å ha en fast bistandsadvokat som Advokat Christian Wulff Hansen ved sin side gjennom en tøff tid.