Ifølge straffeloven § 307 fører ikke uvitenhet om barnets riktige alder til straffrihet hvis gjerningspersonen på noe tidspunkt kan klandres for sin uvitenhet. Dette prinsippet er sentralt for å sikre rettferdighet og beskyttelse av mindreårige i rettssystemet.
En viktig rettslig distinksjon kommer frem i kommentarene til straffeloven § 307. Selv om lav grad av uaktsomhet kan være tilstrekkelig for straffansvar, kreves det likevel forsett eller grov uaktsomhet når det gjelder kunnskap om skadelidtes alder for å pålegge oppreisningserstatning. Denne nyansen reflekterer en balanse mellom rettferdighet og rimelighet i strafferetten.
Høyesteretts avgjørelser, som den datert 17. september 2020 (HR-2020-1798-A), har ytterligere klargjort disse prinsippene, spesielt i tilfeller som omhandler seksuelle overgrep mot mindreårige. Selv om gjerningspersonen kan klandres for sin uvitenhet, kan det være tilfeller der oppreisningserstatning ikke kan pålegges hvis det ikke kan bevises forsett eller grov uaktsomhet.
En sammenligning med internasjonal rett, spesielt den engelske rettstradisjonen, gir ytterligere innsikt i utviklingen av prinsippene om straffansvar knyttet til barnets alder. Avgjørelser som den i saken R v. G har betydelig innvirkning på tolkningen av slike spørsmål.
I lys av disse rettslige prinsippene, er det tydelig at både norsk og internasjonal rett arbeider kontinuerlig for å beskytte sårbare grupper, spesielt barn, mot overgrep og urettferdighet. Ved å opprettholde et høyt nivå av aktsomhet om barnets alder, sikrer rettssystemet en rettferdig behandling av saker som involverer mindreårige, og bidrar dermed til å opprettholde rettsstatens integritet.
For å kontakte advokaten, send en Epost til advokat Christian Wulff Hansen.
Telefonnummer: 751 75 800
Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen