straffutmåling – Bistandsadvokaten

Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

30. mars 2024 av advokatwulff

I henhold til straffeloven § 306, er det straffbart med bot eller fengsel inntil ett år å avtale et møte med et barn under 16 år med forsett om å begå handlinger som voldtekt, seksuell omgang eller andre overgrep nevnt i lovens paragrafer. Denne bestemmelsen retter seg mot dem som har avtalt slike møter og faktisk kommer frem til møtestedet eller et sted hvor møtet kan observeres.

Denne lovbestemmelsen rammer forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige og viderefører tidligere lovverk med noen utvidelser. Det straffbare forholdet inntreffer når personen faktisk ankommer det avtalte møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan observeres.

Skyldkravet er forsett, noe som betyr at vedkommende må ha avtalt møtet med viten om hva de har til hensikt å gjøre med barnet. Det er ikke nødvendig at forsettet dekker barnets alder, men det kreves en streng aktsomhet med hensyn til dette. Hvis tiltalte for eksempel tror de møter en 18 år gammel person, men faktisk er personen 15 år gammel, kan de bli straffet hvis de burde ha visst bedre.

Strafferammen for dette lovbruddet er bot eller fengsel inntil ett år, og både forsøk på handlingen og medvirkning til den er også straffbare.

Denne bestemmelsen er en viktig del av strafferetten og bidrar til å beskytte barn mot overgrep og utnyttelse. Det er avgjørende å være klar over konsekvensene av slike handlinger og å forhindre dem så langt det er mulig.

For å kontakte advokaten, send en Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Brudd på besøksforbud

23. mars 2024 av advokatwulff

Hva er et besøksforbud, Hvordan fungerer besøksforbud i tilfeller av straffbare handlinger, Hvilke tiltak tas mot familievold, Hvordan anmelder man vold i nære relasjoner, Hvilke rettigheter har ofre for familievold, Hvordan får man juridisk bistand ved voldsanmeldelser, Hva er prosessen ved politianmeldelse av vold, Hvordan beskytter man seg mot voldelige handlinger, Hva sier strafferetten om besøksforbud, Hvordan behandles voldssaker i rettssystemet, Hvordan forebygger man krenkelser i nære relasjoner, Hvordan kan man sikre sine rettigheter i en rettssak om vold, Hvordan fungerer rettsprosessen ved voldsanmeldelser, Hvilken rolle har juridisk rådgivning i voldsaker, Hvordan søker man om advokatbistand ved vold, Hva gjør man som voldsoffer, Hvordan håndterer man rettssikkerhet ved voldsanmeldelser, Hva skjer i domstolen under behandling av voldssaker, Hvordan fastsettes straffutmålingen ved vold, Hvilke konsekvenser har gjerningspersonen ved brudd på besøksforbud, Hvordan ivaretas voldsofferets rettigheter, Hvordan fungerer rettshjelp ved voldsanmeldelser, Hvordan håndheves besøksforbud i praksis, Hvordan bekjemper man vold og krenkelser, Hva er de juridiske tiltakene mot familievold, Hvilke rettigheter har ofrene for vold, Hvordan kan man sikre seg mot gjentatte brudd på besøksforbud, Hvordan kan man søke om rettshjelp ved voldsanmeldelser, Hvordan kan man få hjelp ved håndhevelse av besøksforbud, Hva gjør man hvis man er utsatt for vold i nære relasjoner, Hvordan forebygger man voldshandlinger, Hvordan kan man få juridisk veiledning ved voldsanmeldelser, Hvordan påvirker vold i nære relasjoner ofre, Hva er de juridiske konsekvensene av familievold, Hvordan reagerer rettssystemet på voldshandlinger, Hvordan kan man unngå brudd på besøksforbud, Hvilken straff risikerer gjerningspersonen ved brudd på besøksforbud, Hvordan kan man beskytte seg mot vold og trusler.

Tematikken rundt brudd på besøksforbud er av essensiell betydning i rettssystemet, særlig når det dreier seg om håndtering av trusler og vold i nære relasjoner.

Når en person har vært offer for en straffbar handling, kan det være nødvendig å innføre et besøksforbud for å sikre vedkommendes sikkerhet. Slike tiltak er vanlige, spesielt i tilfeller av familievold, men kan også bli aktuelt i andre situasjoner. Det er ikke alltid nødvendig å anmelde hendelsen for å få et besøksforbud; det er tilstrekkelig å henvende seg til politiet dersom det er en reell frykt for fremtidige straffbare handlinger eller alvorlige krenkelser.

Besøksforbudet kan være utformet på ulike måter, men hovedformålet er å hindre den andre parten i å ta kontakt på noen måte, inkludert indirekte gjennom tredjepersoner. Politiet står for den formelle overleveringen av besøksforbudet, og det vil alltid være en fastsatt periode hvor forbudet gjelder.

I tilfelle brudd på besøksforbudet, for eksempel gjennom uønsket kontakt via tekstmeldinger eller telefonoppringninger, er det viktig å kontakte politiet og melde fra om hendelsen. I slike situasjoner har man rett til å få bistand fra en advokat. Denne advokaten kan bistå med å kontakte politiet og samle inn nødvendig dokumentasjon og bevis. Det er også viktig å huske at gjentatte brudd på besøksforbudet kan føre til alvorlige konsekvenser, inkludert ubetinget fengselsstraff for den som bryter forbudet.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

19. mai 2023 av advokatwulff

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
Proposisjonen side 228
HR-2022-731-A avsnitt 43
HR-2022-2225-A avsnitt 11
Proposisjonen side 229
Rt-2013-848 avsnitt 12

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

22. april 2023 av advokatwulff

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet.

I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer er involvert i en forbrytelse, kan alle bli holdt ansvarlige for skaden som er påført offeret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at medvirkende ikke alltid vil måtte betale like mye som hovedgjerningspersonen. Erstatningsansvaret vil avhenge av den enkeltes grad av skyld og deres rolle i handlingen. Hvis en medvirkende har spilt en mindre rolle i handlingen enn hovedgjerningspersonen, vil deres erstatningsansvar kunne være mindre.

I praksis vil retten ta hensyn til flere faktorer når de vurderer erstatningsansvaret til en medvirkende. Blant annet vil de se på hvor stor grad av skyld den medvirkende har hatt, og i hvilken grad deres handlinger har bidratt til skaden som er påført offeret. Retten vil også vurdere om den medvirkende har forsøkt å hindre handlingen eller melde fra om den til myndighetene.

Det er verdt å merke seg at en medvirkende ikke kan holdes ansvarlig for mer enn det offeret faktisk har lidt. Dette betyr at dersom hovedgjerningspersonen allerede har betalt erstatning til offeret, vil den medvirkende kunne bli pålagt å betale mindre, eller ingen, erstatning.

Når det gjelder oppreisningserstatning, er hovedregelen at alle som har medvirket til en straffbar handling, kan holdes ansvarlige for å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Dette følger av straffeloven § 3-5, som fastslår at også medvirkere kan dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Det er imidlertid verdt å merke seg at oppreisningserstatning er en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden som fornærmede har lidd som følge av den straffbare handlingen. Erstatningsbeløpet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av saken og kan variere fra sak til sak. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle som har medvirket til en straffbar handling, vil bli ilagt samme beløp i oppreisningserstatning.

Gangen i en etterforskning

16. april 202315. april 2023 av advokatwulff

En etterforskning av en straffesak er en grundig og nøye prosess som tar tid og krever grundig arbeid fra politiet og andre relevante instanser. I dette blogginnlegget vil vi se på en typisk tidslinje for hvordan en etterforskning av en straffesak kan se ut fra anmeldelse til påtaleavgjørelse.

Anmeldelse av straffbart forhold

Etterforskning av en straffesak starter med en anmeldelse av straffbart forhold til politiet. Dette kan gjøres enten på politistasjonen, via telefon eller på nett.

Registrering av anmeldelsen

Når en anmeldelse mottas, blir den registrert og behandlet av politiet. De vil sørge for å ta kontakt med anmelderen for å få nødvendig informasjon og dokumentasjon.

Avhør av vitner og mistenkte

Etter at anmeldelsen er registrert, vil politiet gjennomføre avhør av vitner og mistenkte. Disse avhørene vil være en viktig del av etterforskningen og kan gi verdifull informasjon til politiet.

Innhenting av tekniske bevis

I tillegg til avhør av vitner og mistenkte, vil politiet også samle inn tekniske bevis som fingeravtrykk, DNA-prøver, bilder og videoer.

Analyse av bevisene

Når bevisene er samlet inn, vil de bli analysert og undersøkt for å finne ut hva som har skjedd og hvem som kan ha vært involvert i det straffbare forholdet.

Konklusjon av etterforskningen

Når politiet har samlet inn og analysert alle bevisene, vil de konkludere med om det er tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale mot mistenkte.

Påtaleavgjørelse

Påtalemyndigheten vil deretter avgjøre om de vil reise tiltale mot den mistenkte og hva slags tiltale de vil reise. Dersom påtaleavgjørelsen går i favør av mistenkte, vil saken henlegges.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Ditt navn *

E-post *

Telefonnummer *

Hvor bor du? (by / kommune) *

Stilling / jobb *

Beskjed til bistandsadvokaten *

Captcha *

Refresh