styrke foreldrerollen – Bistandsadvokaten

I krisesenterloven er det eksplisitt nevnt at barn er en viktig målgruppe for krisesentertilbudet (krisesenterloven §1). Dette gjenspeiler at barn regnes som rettssubjekter med egne behov og rettigheter, og de betraktes som selvstendige brukere. Samtidig er det viktig å huske at det er foreldrene som har omsorgsansvaret for barnet, også under oppholdet på krisesenteret.

Styrking av foreldrerollen

Foreldrenes omsorgsansvar for barna opprettholdes uforandret selv mens de befinner seg på krisesenteret. Som ansatte ved krisesenteret er det ikke vår oppgave å overta foreldrenes ansvar for barnet, eller å påta oss rollen til barnefaglige instanser som barnevernet eller BUP. Vi skal derimot være bevisst på at oppholdet på krisesenteret ofte er et resultat av en alvorlig krisesituasjon for familien, noe som kan gjøre det vanskelig for foreldrene å fokusere på barnets behov og ønsker. En viktig del av krisesenterets oppfølging er derfor å styrke foreldrenes rolle som ansvarlige omsorgspersoner.

Oppfølging av barn – i samråd med foreldrene

Foreldrenes omsorgsansvar betyr at oppfølgingen av barna må skje i dialog og samråd med dem. Krisesenteret kan:

informere foreldrene om hva krisesenteret tilbyr barna, både når det gjelder aktiviteter, samtaler og oppfølgingstiltak
forklare hvorfor det er viktig at barna får mulighet til å snakke med voksne og andre barn om sin situasjon
informere om hva som vanligvis er temaer og aktiviteter i samtaler eller grupper for barn
samarbeide med foreldrenes kontaktperson på krisesenteret

Hvis foreldrene er usikre på om de ønsker at barnet skal delta i slike tiltak som samtaler uten foreldrene til stede eller barnegrupper, kan vi fortelle dem hvorfor krisesenteret tilbyr denne type oppfølging.

Barnets beste og egne ønsker

Barnets egne ønsker spiller også en sentral rolle når det gjelder oppfølgingen under oppholdet. Ifølge barnekonvensjonen har barn rett til å bli hørt og få informasjon (artikkel 12 og 13). Denne retten gjelder fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter, og barnets mening skal tillegges vekt i henhold til alder og modenhet. Fra barnet er 12 år skal barnets mening bli tungtveiende.

Ettersom barn blir eldre, får de gradvis større selvbestemmelse i tråd med alder og modenhet (barneloven § 33). Dette betyr at hvis barnet er i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte, er det ikke lenger nødvendig å involvere foreldrene. For eksempel får barn fra 15 år rett til å inngå arbeidsavtaler, disponere egne midler, melde seg inn og ut av foreninger, og er strafferettslig ansvarlig. Fra 16 år kan barn selv oppsøke helsetjenester.

Barns gradvise økning i selvbestemmelse betyr trolig at barn fra 15 år selv kan bestemme hvilken oppfølging de ønsker fra krisesenteret. Fra 16 år kan de tydelig fritt bestemme dette. Selv om krisesenterlovens forarbeider understreker foreldrenes ansvar, kan det likevel være passende å involvere foreldrene i oppfølgingen av eldre barn, men kun dersom barnet selv ønsker det. Det er viktig å huske at barnets interesser og ønsker skal veie tungt i beslutninger om oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret.

Overgangen fra krisesenteret tilbake til hverdagen kan være en stor og skremmende opplevelse for barnet. Det er ikke uvanlig at barnet bærer med seg mange bekymringer og følelser om hva som venter utenfor krisesenterets trygge vegger. Som voksne er det vår oppgave å forberede barnet på denne overgangen så godt som mulig. Gode forberedelser kan bidra til å gjøre situasjonen enklere å håndtere og gi barnet nødvendig støtte og trygghet.

Lytt til barnets opplevelser
Før vi går inn i detaljene om hvordan vi kan forberede barnet, er det viktig å anerkjenne barnets opplevelser og følelser. Barn som har opplevd vold trenger å bli hørt og forstått. Som voksne er det vår plikt å lytte til deres erfaringer uten å dømme eller bagatellisere. Barnet skal føle seg trygt nok til å dele sine bekymringer og frykter med oss.

Viktige samtaler
En viktig del av forberedelsene er å ha samtaler med barnet om hva som venter etter oppholdet på krisesenteret. Vi kan begynne tidlig i oppholdet med å spørre barnet om hva det tenker og føler om å dra tilbake til hverdagen. Disse samtalene bør være preget av empati, forståelse og åpenhet. Vi kan spørre om hva barnet ser fram til og hva som bekymrer det mest. Ved å lytte oppmerksomt, kan vi tilpasse støtten og forberedelsene til barnets behov.

Informasjon om støttetjenester
Det er viktig å informere barnet om hvilke støttetjenester som er tilgjengelige etter oppholdet. Krisesenteret kan tilby oppfølgingstiltak som besøk til senteret, samtaler med kontaktpersonen, telefonkontakt eller invitasjoner til aktiviteter og arrangementer. Vi bør forklare barnet hva disse tiltakene innebærer og hvorfor de kan være til hjelp. Å vite at krisesenteret fortsatt er der for dem kan gi barnet en følelse av trygghet.

Forberedelser til skole eller barnehage
Dersom barnet skal tilbake til skole eller barnehage etter oppholdet, bør vi også forberede barnet på dette. Vi kan diskutere hva som kan være nytt og annerledes og hvordan barnet kan få støtte der. Å ha samtaler med skolen eller barnehagen på forhånd kan være en god idé, slik at de også er forberedt på situasjonen og kan tilrettelegge for barnets behov.

Trygghet og kontinuitet
Å forlate krisesenteret kan være en stor overgang, og barnet kan ha blandede følelser om å forlate det trygge miljøet der. Vi bør derfor forsikre barnet om at det vil få den støtten det trenger etter oppholdet. Å opprettholde kontakt med kontaktpersonen på krisesenteret kan gi barnet en følelse av kontinuitet og trygghet. Det kan også være nyttig å informere barnet om andre støttepersoner som kan bistå i hverdagen.

Forberedelser til hverdagen etter oppholdet på krisesenteret er viktig for å gi barnet en best mulig overgang og støtte i den nye situasjonen. Lytt til barnets opplevelser, ha viktige samtaler, informer om støttetjenester og forbered barnet til skole eller barnehage. Sørg for trygghet og kontinuitet ved å opprettholde kontakt med krisesenteret og andre støttepersoner. Gjennom disse tiltakene kan vi bidra til at barnet føler seg bedre rustet til å møte hverdagen etter oppholdet på krisesenteret.

Foreldres rolle og ansvar under oppholdet på krisesenteret

Forberedelse til hverdagen etter oppholdet på krisesenter