taushetsplikt

Politiet som første respons på vold i nære relasjoner

av
Akutte hendelser, politiets første respons, vold i nære relasjoner, bevisinnsamling, etterforskning, påtalejurister, ordenstjeneste, operasjonssentral, vitneavhør, rettigheter, medisinsk undersøkelse, taushetsplikt, Statens barnehus, barnets velferd, rettssikkerhet

I møte med vold i nære relasjoner spiller politiets første innsats en avgjørende rolle i utfallet av saken. Dette krever ikke bare en rask respons, men også en dyptgående og omfattende innsamlingsprosess av informasjon og bevis fra første stund. I disse situasjonene er kvaliteten på samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom ulike enheter innen politiet – fra ordenstjeneste til operasjonssentral, etterforskere og påtalejurister – av største betydning.

Når politiet ankommer et åsted for vold i nære relasjoner, må de raskt og effektivt innhente bevis og informasjon som er kritisk for sakens videre gang. Dette inkluderer umiddelbare avhør av både fornærmede og mistenkte, utført i samsvar med standarder for politiarbeid på stedet og med full respekt for de prosessuelle rettighetene til alle involverte. Det er viktig å klarlegge om det har vært tidligere hendelser av krenkelser, ettersom dette kan gi innsikt i mønsteret og alvorlighetsgraden av mishandlingen.

Bevis som skader, spor og åstedsobservasjoner må dokumenteres nøye. Selv detaljer som kan virke ubetydelige – som veltede møbler eller fraværet av visse spor – kan ha stor bevismessig verdi. Ruspåvirkning eller mangel på sådan hos både mistenkte og fornærmede bør også dokumenteres.

Det er også viktig å vurdere behovet for medisinsk undersøkelse av fornærmede, selv i tilfeller uten umiddelbare synlige skader. Et samtykke til fritak fra taushetsplikt fra fornærmede kan være avgjørende for å innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon.

Videre er det viktig å snarest mulig innhente forklaringer fra vitner og andre som kan bidra med relevant informasjon. Dette kan inkludere familiemedlemmer, naboer, venner, lærere og behandlingspersonell, som alle kan tilby verdifulle perspektiver og informasjon om saken.

Barnets velferd i slike situasjoner er av ypperste viktighet. Barn som er til stede på åstedet må ivaretas på en forsvarlig måte, og i tilfeller av mishandling i nære relasjoner, skal barn under 16 år avhøres på Statens barnehus. Politiet må håndtere enhver umiddelbar samtale med barnet med forsiktighet, for å sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt, og at samtalen ikke utilsiktet utvikler seg til et regulært avhør uten de nødvendige rettighetsklargjøringene.

Effektiviteten og grundigheten i politiets første innsats i akutte hendelser kan utgjøre en betydelig forskjell i utfallet av saker som omhandler vold i nære relasjoner. Dette krever en balansert kombinasjon av rask respons, nøye bevisinnsamling og sensitiv håndtering av alle involverte parter.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Tilrettelagt avhør: Ettermøte

av
Tilrettelagte avhør, Ettermøte, Barnehus, Vitnet ivaretakelse, Avhørsleder ansvar, Oppfølging etter avhør, Barneverntjeneste, Omsorgstjeneste, Bistandsadvokat, Rettssikkerhet for vitner, Avhørsmetoder, Avhørsrom, Tolking i avhør, Psykisk utviklingshemming, Samrådsmøte, Taushetsplikt, Effektive avhør, Trygge avhør, Vitnets beste, Rettferdig avhør, Videooverføring, Telefonkonferanse, Hovedforhandling, Funksjonsnedsettelse, Vitnets behov, Avhørssituasjon, Metodisk tilnærming, Avhørskompetanse, Vurdering av vitnet.

Ettermøtet, en avgjørende fase etter hvert tilrettelagt avhør, spiller en nøkkelrolle i å sikre at vitnet blir ivaretatt på best mulig måte. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av ettermøter, hvilke deltakere som er involvert, og hva som drøftes under disse møtene.

Etter hvert tilrettelagt avhør er avhørslederen ansvarlig for å sikre at det gjennomføres et ettermøte. Dette møtet er avgjørende for å vurdere vitnets tilstand og eventuelle behov for oppfølging. En ansatt fra barnehuset er en fast deltaker på ettermøtet, da deres ekspertise er avgjørende for å vurdere vitnets velvære.

I tillegg gis vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og representanter fra barneverntjenesten eller omsorgstjenesten anledning til å delta på ettermøtet, med mindre det finnes sterke grunner som taler mot det. Dette sikrer at alle relevante parter er involvert i vurderingen av vitnets behov.

Formålet med ettermøtet er å drøfte om vitnet trenger ytterligere oppfølging og omsorg, og hvem som skal være ansvarlig for å tilby denne støtten. Det er også et forum for å planlegge når og hvordan barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal samhandle med vitnet angående saken.

I tilfeller der vitnet har en funksjonsnedsettelse, og det er usikkert om det kreves tilrettelegging for avhøret, blir vitnets funksjonsnivå diskutert. Dette er en viktig vurdering for å fastslå om vitnet må avgi forklaring under en hovedforhandling i fremtiden.

Avhørslederen har også ansvar for å klargjøre rekkevidden av taushetsplikten, som er pålagt etter straffeprosessloven § 239d femte ledd, i møtet.

Ettermøtet skal normalt gjennomføres på stedet der det tilrettelagte avhøret ble avholdt. Hvis en eller flere deltakere fulgte avhøret via videooverføring fra et annet sted, kan ettermøtet også gjennomføres som en telefon- eller videokonferanse for å sikre effektiv kommunikasjon.

Det er viktig å merke seg at ettermøtet kan unntas dersom avhørslederen, etter å ha konsultert med barnehuset, anser det som ubetenkelig. Dette kan være tilfelle når alle relevante forhold allerede er avklart og ikke krever ytterligere diskusjon.

Avhør av fornærmede i saker om vold i nære relasjoner

av
Avhør av fornærmede, vold i nære relasjoner, politiets etterforskning, rettigheter under avhør, lyd- og bildeopptak, straffeprosessloven, bistandsadvokat, taushetsplikt, personvern, erstatningskrav, vitneinformasjon, bevisopptak, følsom etterforskning, juridisk prosess, politiets kontaktperson

Avhør av fornærmede i saker om vold i nære relasjoner utgjør en kritisk del av etterforskningen og krever en nøye og sensitiv tilnærming fra politiets side. Prosessen rundt avhøret skal være strukturert og omfattende, og alltid utføres med respekt for fornærmedes rettigheter og velvære.

Det er et grunnleggende krav at lyd- og bildeopptak skal gjøres under avhør av fornærmede, og eventuelle avvik fra denne praksisen må begrunnes tydelig. Dette er for å sikre at forklaringen kan anvendes effektivt i retten og for å opprettholde en høy standard for etterforskningens integritet.

Under avhøret skal fornærmede informeres om de relevante formelle prosedyrene, inkludert reglene om fritak fra forklaringsplikt i henhold til straffeprosessloven. Dette sikrer at fornærmede er fullstendig klar over sine rettigheter og muligheter i den juridiske prosessen. I tillegg skal fornærmede informeres om retten til å få oppnevnt en bistandsadvokat, en kritisk ressurs for å støtte dem gjennom rettssystemet.

Avhøret må også ta for seg eventuelle spørsmål om fritak fra taushetsplikt for innhenting av sensitive opplysninger som helseinformasjon, noe som kan være avgjørende for sakens utfall. Det er viktig at politiet og påtalemyndigheten sikrer at kun relevante og nødvendige opplysninger innhentes for å respektere fornærmedes personvern og for å unngå unødvendig inngripen.

Fornærmede må også informeres om sin rett til, og fremgangsmåten for, å kreve erstatning. Dette inkluderer informasjon om hvordan man fremsetter krav og hvilke bevis som kreves. I tilfeller der fornærmede ikke har bistandsadvokat, bør politiet gi veiledning og bistand for å dokumentere eventuelle økonomiske krav.

Avhør av fornærmede må være grundig og følge en klar plan, samtidig som det gis rom for spontane avhør i akutte situasjoner. Det er også viktig å belyse fornærmedes behov for beskyttelsestiltak og å undersøke eventuelle seksuelle overgrep eller andre former for krenkelser som kan ha forekommet.

Videre bør fornærmede oppfordres til å gi informasjon om eventuelle vitner eller andre bevis som kan bidra til å oppklare saken. Dette inkluderer spørsmål som hjelper politiet å forstå hvilke bevis som kan være relevante, og hvordan vitner kan belyse saken.

Det er ikke uvanlig at fornærmede kan være ambivalent eller tilbakeholdende under avhør. Derfor er det viktig å vurdere om fornærmedes forklaring skal sikres ved bevisopptak for å bevare bevisene for en eventuell rettssak.

Avslutningsvis er det essensielt at politiet ivaretar fornærmedes behov for informasjon gjennom hele prosessen. I en akuttfase kan det være utfordrende for fornærmede å ta til seg informasjon, og det er derfor viktig at politiet utpeker en kontaktperson som sørger for at fornærmede mottar nødvendig og adekvat informasjon.

Kilde: RA-2023-2

Bistandsadvokatens rolle i vurderingen av politianmeldelse i saker om familievold og overgrep

av
bistandsadvokat, familievold, seksuelle overgrep, politianmeldelse, juridisk veiledning, personlig integritet, ofres rettigheter, taushetsplikt, politiavhør, rettssak, bevissituasjon, henleggelse, voldsoffererstatning, forsikringskrav, senskader, overgrepsofre, juridisk prosess, nærstående overgripere, serieovergripere, modus operandi, rettighetsbeskyttelse, ofres velvære, krisehåndtering, rettferdighet, strafferett, straffesak, juridisk rådgivning, offerstøtte.

Familievold og seksuelle overgrep utgjør alvorlige brudd på personlig integritet og sikkerhet. Ofre for slike handlinger befinner seg ofte i en svært sårbar situasjon, preget av usikkerhet og frykt. I denne sammenhengen spiller bistandsadvokaten en avgjørende rolle i å veilede og støtte ofrene gjennom den juridiske prosessen.

Vurdering av politianmeldelse

Når man står overfor spørsmålet om å anmelde familievold eller seksuelle overgrep, er det mange hensyn å ta. Ofre kan være i tvil om de skal anmelde forholdet, spesielt når overgriperen er en nærstående. Beslutningen om å anmelde kan ha betydelige konsekvenser, både juridisk og personlig. Bistandsadvokaten spiller en sentral rolle i denne prosessen, ved å tilby råd og støtte til ofrene.

Bistandsadvokatens støtte og veiledning

Bistandsadvokaten har en nøkkelrolle i å støtte og veilede ofre gjennom den juridiske prosessen. Med absolutt taushetsplikt, kan advokaten gi konkret informasjon om konsekvensene av å inngi en politianmeldelse. Denne veiledningen omfatter forklaringer i politiavhør, mulige rettssaker, og vurdering av bevissituasjonen. Ofre for familievold og seksuelle overgrep møter ofte komplekse og vanskelige bevismessige utfordringer, noe bistandsadvokaten kan hjelpe til med å navigere.

Henleggelse og dets Konsekvenser

Noen ganger kan en henleggelse føles som et nytt overgrep for offeret, noe som kan tolkes som manglende troverdighet. Likevel, selv en henlagt anmeldelse blir lagret i politiets systemer. Dette kan være viktig i det lengre løp, da det kan bidra til å avdekke mønstre eller serieovergripere, hvor tidligere henlagte saker senere kan vise seg å være avgjørende.

Krav om politianmeldelse for voldsoffererstatning

Det er viktig å merke seg at for å kunne kreve voldsoffererstatning, er det et krav at saken er blitt politianmeldt. Dette har også betydning for eventuelle forsikringskrav knyttet til senskader.

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

av
voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at «nei» ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.

Kilder:

Påtalemyndighetens rolle i Norge

av
påtalemyndighet, rettssystem, Norge, Justis- og beredskapsdepartementet, forskrifter, Påtaleinstruksen, etikk, integritet, straffesaker, tiltale, domstoler, bevisførsel, rettslige rammer, saksbehandling, taushetsplikt, stedlig virkeområde, upartiskhet, tjenestemann, politi, etterforskning, straffbare handlinger, rettsprosess, effektivitet, rettferdighet, borgere, loven, rettsprinsipper, juridisk, strafferett, rettsvesen

Påtalemyndigheten har ansvaret for å vurdere om det skal reises tiltale i straffesaker. Dette er en viktig funksjon som sikrer at bare de sakene som har tilstrekkelig bevisførsel, går videre til domstolene. I Norge er det Justis- og beredskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for påtalemyndigheten, og det er en rekke forskrifter og regler som styrer deres arbeid.

Rettslige rammer

En av de viktigste forskriftene som styrer påtalemyndighetens arbeid i Norge, er «Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen)». Denne forskriften gir detaljerte retningslinjer for hvordan påtalemyndigheten skal utføre sitt arbeid, fra stedlig virkeområde til saksbehandling og taushetsplikt. For eksempel, ifølge § 1-1 i Påtaleinstruksen, skal en straffbar handling som hovedregel etterforskes og påtales i det distriktet hvor handlingen antas å være foretatt.

Etikk og integritet

Påtalemyndigheten har også strenge regler for etikk og integritet. For eksempel, ifølge § 2-5 i Påtaleinstruksen, er en tjenestemann i påtalemyndigheten ugild dersom han eller hun står i et forhold til saken som kan svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet.

Sammenhengen mellom politi og påtalemyndighet

I Norge er det en tett sammenheng mellom politiet og påtalemyndigheten. Politiet har ansvaret for den innledende etterforskningen av straffbare handlinger, mens påtalemyndigheten tar over saken for videre behandling. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre en effektiv og rettferdig rettsprosess.

Hva utgjør en anmeldelse og en klage vedrørende politiet?

av
Anmeldelse, klage, politiets oppførsel, Spesialenheten, straffbare handlinger, tjenestefeil, taushetsplikt, maktbruk, vegtrafikkloven, juridiske implikasjoner, etisk vurdering, feilrapportering, misnøye med politi, rettferdig behandling, politiets profesjonalitet, rettssystem, samfunnsdeltakelse, rettferdighet, ansvarlighet, juridisk vei, etterforskning, politidistrikt, kritikkverdige handlinger, politimester, urettferdig behandling, rettferdig rettssak, potensielle overtramp, faktiske observasjoner, læringsmuligheter, rettssikkerhet. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barnevernsloven, barnevernsadvokater, advokater til foreldre mot barnevern, advokathjelp i barnevernsaker, saker om barnevernsloven

I møte med en potensiell krenkelse av loven, etableres det to distinkte handlingsveier for borgere i forhold til politiets oppførsel – anmeldelse og klage. Disse begrepene, skjønt beslektet, er fundamentalt forskjellige i sin intensjon og juridiske implikasjon. I denne sammenheng vil vi utforske og dekonstruere begrepene anmeldelse og klage, deres respektive anvendelser og relevante kriterier.

Anmeldelse:
En anmeldelse, som en rettslig akt, utgjør en formell rapportering til Spesialenheten om en påstått straffbar handling. Kjernen av enhver anmeldelse hviler på påvisningen av et straffbart forhold, i henhold til relevante straffebestemmelser i straffeloven. Dette representerer en betydelig trinn, da en anklage med overlegg mot noen uten grunnlag i sannhet også kan konstituere en straffbar handling. Spesialenhetens oppgave inkluderer evaluering av påstander som knytter seg til potensielle overtredelser som tjenestefeil, brudd på taushetsplikt, og feilbruk av makt, inkludert de som er forankret i vegtrafikkloven i kontekst av politiets utrykningskjøring.

Ikke desto mindre bør det anerkjennes at anmeldelse ikke fungerer som en carte blanche for å idømme politiet på en utenomrettslig måte. Det er en grunnleggende etisk og juridisk nødvendighet å sørge for at en anmeldelse er basert på faktiske observasjoner og reelle overtramp. Den som retter en uriktig anklage, uansett om det gjelder politi eller andre, står også i fare for straffeforfølgelse.

Klage:
I kontrast, representerer en klage en form for tilbakemelding om politiets atferd som ikke nødvendigvis innebærer en brudd på loven. Klagen er et middel for enkeltpersoner å uttrykke sin misnøye med politiets opptreden, selv om denne ikke kvalifiserer som en direkte straffbar handling. Dette kan omfatte situasjoner der politiet kunne ha agert på en mer hensiktsmessig måte, eller der deres handlinger har gitt opphav til kritikkverdige resultater. Klager kan også stamme fra en følelse av urettferdig behandling eller en pågående ønske om å påpeke feil for læringens skyld.

Viktigheten av å skille mellom en anmeldelse og en klage er avgjørende, da disse representerer forskjellige juridiske stier. Mens en anmeldelse søker å fastslå en mulig straffbar handling og utløse en offisiell etterforskning, retter en klage seg mot forbedring av politiets profesjonalitet og tjenester. Klagen sendes til det aktuelle politidistriktets politimester og er en oppfordring til intern evaluering og potensiell endring.

Sammenfatningsvis bør både anmeldelse og klage betraktes som viktige aspekter av et rettferdig og velfungerende rettssystem. Mens anmeldelsen er den mekanismen som setter juridiske hjul i bevegelse, gir klagen en plattform for samfunnsdeltakelse og forbedring av politiets oppførsel. Klarheten i disse begrepene er avgjørende for å sikre rettferdighet og ansvarlighet i enhver rettstat.

Fornærmedes rettigheter i rettssaker: Beskyttelse og ivaretakelse

av
retten, siktede, vitneavhør, fornærmede, anonym vitneførsel, etterlatte, beskyttelse av vitner, fravær fra rettssalen, partsrettigheter, anonymitet for vitner, sårbarhet, vitnets integritet, beskyttelsestiltak, rettssikkerhet, rettsmøter, etterforskingens øyemed, trygghet for vitner, rettigheter for fornærmede, vitneidentitet, anonymitet i rettssaker, siktedes rettigheter, taushetsplikt, rettens beslutning, rettferdig rettergang, vitnebeskyttelse, hemmelighold av opplysninger, personers utelukkelse, konfidensialitet, taushet om opplysninger, rett til informasjon, tiltak for vitnebeskyttelse

I henhold til straffeprosessloven § 245 har retten mulighet til å beslutte at siktede skal forlate rettssalen under visse omstendigheter. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre vitners uforbeholdne forklaringer og beskytte deres integritet. Følgende situasjoner kan utløse beslutningen om å fjerne siktede eller andre personer fra rettssalen:

  1. Siktedes fravær under vitneavhør: Dersom det er en særlig grunn til å frykte at vitnet ikke vil gi en uforbeholden forklaring, kan retten beslutte at siktede skal forlate rettssalen. Dette sikrer vitnet en trygg atmosfære for å avgi sin forklaring uten påvirkning eller press.
  2. Anonym vitneførsel: Under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel eller under avhør av et anonymt vitne i henhold til § 130 a og § 234 a, kan retten pålegge siktede å forlate rettssalen. Dette bidrar til å opprettholde vitnets anonymitet og beskytte deres identitet.
  3. Beskyttelse av sårbare vitner: Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år, kan retten, av særlige grunner, beslutte at siktede eller andre tilstedeværende skal forlate rettssalen. Dette gjøres for å ivareta hensynet til fornærmede, etterlatte eller vitnets velferd og trygghet. I stedet for å pålegge siktede eller andre å forlate rettssalen, kan retten også iverksette tiltak for å sikre at de ikke kan iaktta vitnet.

Når siktede, fornærmede, etterlatte eller andre med partsrettigheter har forlatt rettssalen i henhold til ovennevnte bestemmelser og deretter vender tilbake, skal de informeres om det som har blitt forhandlet i deres fravær. Likevel vil opplysninger som kan avsløre vitnets identitet i saker som nevnt i annet punktum i første ledd, ikke bli delt med dem.

I spesielle tilfeller kan retten, ved en kjennelse, ekskludere siktede, hans private forsvarer, fornærmede eller etterlatte fullstendig fra rettssalen. Dette kan skje hvis det er reell fare for at etterforskningen vil bli utsatt for skade, eller hvis hensynet til rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat krever det. Før en slik beslutning blir tatt, skal berørte parter få anledning til å uttale seg. Hvis siktede utelukkes, har han rett til å ha en forsvarer til stede under rettsmøtene for å ivareta sine interesser.

Behandling med respekt: Politiets tilstedeværelse ved konsultasjoner på overgrepsmottak

av
politiets rolle, overgrepsmottak, helsepersonell, taushetsplikt, samtykke, konsultasjoner, pasienters rettigheter, sensitiv behandling, autonomi, sakkyndighetsoppdrag, integritet, retningslinjer, individuell behandling, politiets tilstedeværelse, helseopplysninger, balansert tilnærming, respekt, overgrepsofre, selvbestemmelse, håndtering, samfunnets behov, konfidensialitet, nasjonale retningslinjer, taushetspliktens betydning, juridiske aspekter, helsetjenester, overgrepsprosedyrer, pasientsamtykke, konfidensiell behandling, pasientvern

Politiets tilstedeværelse og rolle i overgrepsmottakets konsultasjoner utgjør et sensitivt og komplisert aspekt av håndteringen av pasienter som har vært utsatt for overgrep. I slike situasjoner er taushetsplikten en kjernefaktor som veier tungt, og den pålegger helsepersonell å opprettholde konfidensialitet i alle ledd av behandlingsprosessen.

I henhold til regelverket om taushetsplikt skal opplysninger som fremkommer under helsehjelp ikke deles med tredjeparter, inkludert politiet. Dette prinsippet er avgjørende for å bygge tillit mellom pasient og helsepersonell, og det er kun i tilfeller der det foreligger en lovbestemt unntak, at slike opplysninger kan deles videre. Denne unntaksregelen, som beskrives i kapittel 2.4 av «Helsepersonells taushetsplikt», skisserer en skånsom balanse mellom pasientens rett til personvern og samfunnets behov for rettferdighet.

Det finnes imidlertid en intrikat dynamikk mellom helsepersonell og politi når det gjelder tilgang til helseopplysninger. Spesielt i tilfeller hvor politiet er involvert som en del av sakkyndighetsoppdraget, trer spesielle retningslinjer i kraft. Pasientens samtykke blir et nøkkelpunkt: Enten pasienten aktivt gir sitt samtykke til at opplysninger kan deles med politiet, eller uttrykker ønske om at politiet er til stede under konsultasjonen. Uten et klart og gyldig samtykke fra pasienten, har ikke politiet rett til å kreve tilstedeværelse under konsultasjonen.

For å sikre integriteten til samtykkeprosessen er det avgjørende at helsepersonellet sikrer seg om at pasientens samtykke er reelt og ufravikelig gjennom hele undersøkelsen. Pasientens ønsker og komfort skal alltid være førsteprioritet. Dersom det oppstår tvil om pasientens vilje til å ha politiet til stede, bør pasienten oppriktig bli spurt om deres preferanser. Her kommer pasientens rett til selvbestemmelse tydelig frem, og politiet kan bli bedt om å forlate rommet mens pasienten blir rådspurt.

For å tilby best mulig behandling, følger helsepersonellet også «Nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak», som ble publisert i juli 2021. Disse retningslinjene påpeker spesielle hensyn som bør tas for ulike pasientgrupper. Likevel, til tross for eventuelle mønstre, understreker retningslinjene viktigheten av å behandle hver enkelt pasient som en unik individuell sak, og ikke basere behandlingen på kollektive karakteristikker.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Lov- og regelverk for kommunens krisesentertilbud

av
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland, krisesenterloven, krisesentertilbud, vold i nære relasjoner, helhetlig krisesentertilbud, voldsutsatte, beskyttelse mot vold, fysisk sikkerhet, forskrift om krisesentertilbudet, individuell tilrettelegging, samordning av tjenester, taushetsplikt, opplysningsplikt til barneverntjenesten, politiattest krisesenter, internkontroll krisesenter, statlig tilsyn krisesentertilbud, trygghet og støtte, hjelp for voldsutsatte, helhetlig hjelpetilbud, kompetent personale, fleksibelt tilbud, koordinert hjelp, samarbeid med politi, samarbeid med barnevern, samarbeid med helsevesen, samarbeid med sosialtjenester, taushetserklæring, taushetspliktsbestemmelser, voldsforebygging, beskyttelse av barn, beskyttelse av kvinner, beskyttelse av menn, beskyttelse av familier.

Krisesenterloven er en sentral lov som regulerer kommunens ansvar for å tilby et helhetlig krisesentertilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Formålet med loven er å gi voldsutsatte beskyttelse og bistand i en sårbar situasjon. Loven gjelder for både kvinner, menn og barn, og pålegger alle kommuner å etablere og opprettholde et forsvarlig krisesenter (§1).

Hva inneholder krisesentertilbudet?
Krisesenterloven (§2) stiller krav til hva krisesentertilbudet skal inneholde. Det skal være en trygg og skjermet plass, hvor voldsutsatte kan få nødvendig beskyttelse, hjelp og støtte. Tilbudet skal tilpasses den enkeltes behov, og det skal være bemannet av kompetent personale som kan gi faglig forsvarlig hjelp.

Individuell tilrettelegging av tilbudet
Krisesentertilbudet skal tilrettelegges individuelt for den enkelte bruker (§3). Det innebærer at det må tas hensyn til den voldsutsattes unike situasjon, behov og ønsker. Tilbudet skal være fleksibelt og tilpasset den enkeltes livssituasjon, slik at det blir en reell hjelp i en vanskelig tid.

Samordning av tjenester
Krisesenterloven pålegger kommunene å samordne krisesentertilbudet med andre relevante tjenester (§4). Det betyr at det skal være et godt samarbeid mellom krisesentrene og andre aktører som politi, barnevern, helsevesen og sosialtjenester. Dette for å sikre en helhetlig og koordinert hjelp til voldsutsatte.

Taushetsplikt
Krisesenterloven inneholder også bestemmelser om taushetsplikt (§5). Personer som jobber på krisesentrene har taushetsplikt om opplysninger de får kjennskap til i sitt arbeid. Dette er for å ivareta den voldsutsattes integritet og sikkerhet.

Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Krisesenterloven pålegger krisesentrene en opplysningsplikt til barneverntjenesten (§6). Dette gjelder når barn oppholder seg på krisesenteret. Formålet er å sikre barnets rettigheter og gi barnevernet nødvendig informasjon for å vurdere situasjonen.

Krav om politiattest
Personer som skal arbeide ved krisesenteret må fremlegge politiattest (§7). Dette er et ledd i å sikre at ansatte og frivillige som jobber med sårbare mennesker, er egnet for oppgaven og ikke utgjør en risiko.

Kommunens internkontroll
Kommunen har ansvaret for å etablere internkontroll for krisesentertilbudet (§8). Dette innebærer at kommunen skal ha rutiner og systemer for å sikre at krisesenteret drives forsvarlig og i samsvar med gjeldende regelverk.

Statlig tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av krisesenterloven (§9). Tilsynet omfatter blant annet innholdet i tilbudet, individuell tilrettelegging, samordning av tjenester og kommunens internkontroll. Ved eventuelle lovbrudd skal reaksjoner rettes mot kommunen, som har ansvaret for å følge opp pålegg fra tilsynsmyndigheten.

Krisesenterloven er dermed en viktig rettesnor for kommunene i deres arbeid med å gi voldsutsatte den hjelpen og beskyttelsen de trenger. Gjennom lovens bestemmelser skal krisesentrene tilby trygghet, støtte og en vei mot et nytt og voldfritt liv for de som er rammet av vold i nære relasjoner.

Hvordan anmelde eller klage på politiet?

av
Hvordan anmelde eller klage på politiet? bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Informasjonen nedenfor vil hjelpe deg å forstå hva som kreves for å anmelde eller klage på politiet og hva som skjer etterpå.

En anmeldelse til Spesialenheten omhandler en hendelse som du mener er straffbar. Hvis noe er straffbart, må det rammes av en straffebestemmelse i straffeloven. Du kan for eksempel anmelde politiet for tjenestefeil, brudd på taushetsplikt, eller bruk av makt. Det er viktig å merke seg at det også er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet. En klage på den andre siden gjelder hvis du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven. Dersom du mener at politiet kunne ha opptrådt bedre eller du er misfornøyd med behandlingen din, er en klage den rette måten å melde fra om hendelsen.

Når du har bestemt deg for å anmelde eller klage på politiet, er det neste steget å kontakte riktig instans. Spesialenheten er en egen myndighet som etterforsker og avgjør straffesaker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Hvis hendelsen du vil rapportere tilhører politiets arbeid, kan du sende anmeldelsen til Spesialenheten. Hvis du vil sende en klage, kan du sende den til politimesteren i det politidistriktet hendelsen skjedde. Hvis din henvendelse blir vurdert som en klage, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

Når Spesialenheten mottar en anmeldelse, vil den vurdere om hendelsen er en anmeldelse eller en klage. Hvis Spesialenheten vurderer hendelsen som en anmeldelse, vil du få beskjed om at anmeldelsen er mottatt. Dersom anmeldelsen din ikke er under Spesialenhetens ansvarsområde, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

For å levere en anmeldelse, kan du gjøre det skriftlig på e-post eller brev, eller du kan forklare hendelsen i avhør. Hvis du sender en anmeldelse, må du inkludere ditt fulle navn og fødselsdato, kontaktinformasjon som postadresse, e-postadresse og telefonnummer, og navn og/eller tjenestenummer på den eller de personene du ønsker å anmelde. Det er også viktig at du gir en kortfattet beskrivelse av hendelsen og eventuelle vitner eller bevis som kan hjelpe med etterforskningen.

Når Spesialenheten mottar anmeldelsen din, vil den starte etterforskningen. Etterforskningen kan ta tid, avhengig av hvor komplisert saken er. Hvis etterforskningen fører til at det blir tatt ut siktelse, vil saken bli oversendt til påtalemyndigheten.