Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen - advokat Christian Wulff HAnsen

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

Fornærmede i straffesaker: Veien mot helbredelse og rettferdighet

fornærmede, straffesaker, helbredelse, rettferdighet, skyldfølelse, frihet, individualitet, selvrespekt, mindreverdighet, identitet, negative leveregler, støtte, hjelp, terapi, selvutforskning, bearbeide, profesjonell hjelp, indre tyranni, helingsprosess, respekt, psykiske belastninger, rettssak, rettferdig behandling, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

Når man står som fornærmet i en straffesak, kan det være en utfordrende reise mot helbredelse og rettferdighet. Fornærmede kan oppleve både fysiske og psykiske belastninger som følge av den kriminelle handlingen de har blitt utsatt for. Det er viktig å erkjenne at skyldfølelse kan binde og undertrykke fornærmede på en overveldende måte, og hindre dem i å komme videre.

Skyldfølelse kan bli en tyngende byrde som begrenser ens frihet og selvstendighet. Å legge merke til andres handlinger og ikke reagere med sinne, men heller la vedkommende få vite at de er sett, kan ifølge Foucault være den verste formen for straff. Det er som å bli sin egen indre tyrann og straffe seg selv under byrden av en smertefull skyldfølelse. Den som har makten til å pålegge skyld, er den egentlige lederen, selv om noen andre kan virke som den formelle lederen.

I forhold som begrenser frihet, individualitet og vekst, risikerer man at den destruktive dynamikken gradvis påvirker fornærmedes selvrespekt og selvfølelse. Det kan utvikles et psykologisk mønster der man begynner å identifisere seg med en følelse av mindreverdighet. Dette mønsteret kan bli så dypt forankret i ens identitet at det styrer ens tanker, følelser og handlinger. Disse negative levereglene utvikles over tid når man lever i forhold hvor man ikke blir respektert eller får den plassen man fortjener.

Det er avgjørende å forstå at fornærmede i straffesaker trenger støtte og hjelp for å bryte fri fra den indre tyrannien og gjenopprette sin selvrespekt og selvfølelse. Det er viktig å søke profesjonell hjelp for å få den støtten man trenger i helbredelsesprosessen. Gjennom terapi og selvutforskning kan man begynne å omforme de negative levereglene og erstatte dem med sunnere og mer realistiske oppfatninger av seg selv. Terapi kan hjelpe fornærmede med å bearbeide skyldfølelse og finne veien til helbredelse og rettferdighet.

Når barndommen preger voksenlivet: Å forstå og helbrede som fornærmet i straffesaker

fornærmede, straffesaker, misbruk, omsorgssvikt, voksenliv, psykisk helse, følelsesliv, mestringsstrategier, dissosiasjon, traumer, terapi, helbredelse, livsmønstre, profesjonell hjelp, relasjoner, tillit, angst, depresjon, selvutvikling, tro på seg selv, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

Et skiftende humør og uforutsigbare reaksjoner – slik kan livet være for de som har opplevd utrygge oppvekstforhold. Misbruk og mangel på støttende omsorg kan sette sine dype spor og påvirke hvordan vi håndterer følelser som voksne. Mangelen på en voksenperson som hjelper oss å forstå og uttrykke følelsene våre kan føre til at vi tyr til uheldige strategier for å dempe det turbulente følelseslivet. Selvskading, rusmisbruk, promiskuøs atferd eller isolasjon kan bli midlertidige lindrende metoder, men de hindrer oss også i å finne indre ro og balanse.

Mennesker som har opplevd vold og omsorgssvikt kan også virke fraværende i visse situasjoner, som om de befinner seg et annet sted. Dissosiasjon, en mestringsstrategi utviklet fra barndommen, kan føre til en følelse av uvirkelighet og avstand fra egne følelser. Som en flukt fra misbruket kan dissosiasjonen skape en midlertidig følelse av trygghet, men den gjentagende opplevelsen av å være utenfor virkeligheten kan gjøre det vanskelig å etablere sunne relasjoner som voksne.

En av de største utfordringene for de som har opplevd vold og omsorgssvikt er vanskeligheten med å ha gode forhold til andre mennesker. Relasjoner kan oppleves som smertefulle og utrygge, og tillit blir en sjelden vare. Hyper-vaktsomhet blir en konstant tilstand, alltid på vakt for trusler og fare. Tillit blir nesten umulig å oppnå, og selv de nærmeste kan oppfattes som potensielle skadevoldere. Mistilliten og den konstante følelsen av å være i fare frarøver en indre ro og livsglede, og livet blir en langvarig kamp eller en evig flukt fra barndommens utrygghet.

Misbruk kan komme i ulike former: fysisk mishandling, seksuelt misbruk og psykisk misbruk. Måten man husker misbruket på kan variere, noen husker alt, noen kun enkelte ting, og andre husker svært lite eller ingenting. Minner kan dukke opp indirekte gjennom drømmer, mareritt, påtrengende bilder eller fysiske reaksjoner. Når nåværende forhold gjenopplever barndommens traumer, blir man retraumatisert og sliter med å etablere sunne relasjoner. Angst, depresjon, dårlig selvbilde og en følelse av håpløshet er vanlige følgesvenner i livet til de som har opplevd misbruk og omsorgssvikt.

En forståelse av misbrukets innvirkning på voksenlivet kan hjelpe med å bryte de negative livsmønstrene og gjenopprette indre ro og livsglede. Gjennom terapi kan man fortelle sin historie på nytt, avdekke sitt eget mønster og begynne å forandre seg. Det krever profesjonell hjelp for å frigjøre seg fra barndommens hjelpeløshet og gjenoppdage troen på egne evner. For de som har vært fornærmet i straffesaker, kan veien til helbredelse være utfordrende, men det er mulig å gjenoppbygge livet og finne indre balanse.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være «nummen» eller «fjern». PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en «normaltilstand» i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

PTSD som resultat av å ha opplevd blind vold

PTSD som resultat av å ha opplevd blind vold

Voldshandlinger kan ha en alvorlig effekt på en persons psykiske helse og kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette kan være spesielt vanskelig for personer som har opplevd blind vold, da de ofte ikke forventet angrepet og kan ha følt seg hjelpeløse og traumatiserte i etterkant.

PTSD er en psykisk lidelse som oppstår som følge av en traumatisk hendelse, og kan utvikles etter å ha opplevd eller vært vitne til en voldshandling. Symptomene på PTSD kan variere fra person til person, men inkluderer ofte flashbacks, unngåelse av situasjoner som kan utløse minner om hendelsen, og økt angst og irritabilitet.

For personer som har opplevd blind vold, kan symptomene være spesielt intense. Det kan være vanskelig å sove, konsentrere seg eller utføre dagligdagse oppgaver, og de kan føle seg engstelige og paranoid om sin egen sikkerhet. Noen personer kan også oppleve depresjon eller panikkanfall som følge av hendelsen.

Å bearbeide PTSD kan være en lang og utfordrende prosess. Det første steget er å søke profesjonell hjelp, for eksempel gjennom samtaleterapi eller medisiner. En terapeut kan hjelpe en person med å lære teknikker for å håndtere angst og panikkanfall, samt bearbeide traumet og eventuelle negative tankemønstre som kan ha oppstått som følge av hendelsen.

Det er også viktig for personer som lider av PTSD å få støtte fra venner og familie. Å ha noen å snakke med og dele opplevelsene sine med kan bidra til å lette byrden og følelsen av isolasjon. Å delta i støttegrupper kan også være en god måte å møte andre som har opplevd lignende traumatiske hendelser.

Å akseptere at man har opplevd en traumatisk hendelse og arbeide med å bearbeide følelsene og reaksjonene kan bidra til å minske symptomene på PTSD. Det er viktig å huske på at det ikke finnes noen quick-fix eller mirakelkur for å overvinne PTSD, men at det er en prosess som kan ta tid og kreve tålmodighet og innsats. Å søke hjelp og støtte er det første skrittet på veien mot å leve et liv som er fri for traumets negative påvirkninger.

Patologisk sjalusi kan være farlig og ødeleggende for et forhold

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Patologisk sjalusi

Patologisk sjalusi kan være farlig og ødeleggende for et forhold. Det er viktig å forstå forskjellen mellom sunn og usunn sjalusi. Sunn sjalusi kan bidra til å styrke et forhold, mens patologisk sjalusi kan føre til vold og ødeleggelse.

En person som lider av patologisk sjalusi tror at de er partnerens mester, og de er besatt av å følge med, forfølge og forsøke å “avsløre” sin partner i handlingen. Dette kan føre til at de anklager sin partner for utroskap uten bevis og fokuserer på ubetydelige hendelser for å støtte disse anklagene.

Patologisk sjalusi kan ha ulike årsaker, inkludert medisinering, schizofreni, nevrose, bipolar lidelse, hjerne skader, alkoholisme og seksuell dysfunksjon. Behandling av patologisk sjalusi vil avhenge av årsakene og kan inkludere terapi og medisiner.

For å bekjempe patologisk sjalusi, må man først erkjenne problemet og søke hjelp. Å kontakte en psykolog, en psykiater eller en sexolog kan hjelpe deg med å finne den beste behandlingen for å bekjempe patologisk sjalusi. I noen tilfeller kan en terapi som inkluderer begge parets medlemmer gi gode fordeler.

I sum kan patologisk sjalusi være farlig og ødeleggende for et forhold. Å søke hjelp fra en profesjonell er viktig for å få riktig behandling og lære å kontrollere sjalusien på en sunn måte. Sunn sjalusi kan bidra til å styrke et forhold, men patologisk sjalusi kan føre til ødeleggelse.

Barnahus på Island: Et helhetlig og trygt senter for barn i sedelighetssaker

Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

:
Barnahus er et bemerkelsesverdig initiativ som ble opprettet på Island i 1998. Dette senteret har som mål å samle alle medisinske og rettslige funksjoner i sedelighetssaker som involverer barn, på ett sted. Hensikten er å lette byrden for barnet ved å unngå kontakt med mange forskjellige instanser. I dette blogginnlegget vil vi utforske Barnahus på Island, et sted hvor barn får helhetlig støtte, og hvor ansatte følger barnet gjennom hele prosessen frem til det foreligger en dom i saken.

Trygge og barnevennlige omgivelser:
Barnahus har skapt et miljø som er gjennomført barnevennlig og tillitvekkende. Selve huset er lokalisert i et vanlig boligområde, og tanken bak dette er å gi barnet en følelse av trygghet og normalitet. Ved å skape en slik atmosfære bidrar Barnahus til å redusere barnets opplevelse av stress og ubehag i en allerede utfordrende situasjon.

Dommeravhør i sedelighetssaker:
Barnahus har ansatte som er ansvarlige for gjennomføringen av dommeravhør i sedelighetssaker. En av de ansatte foretar avhøret, som videofilmes og overføres til et annet rom der de andre aktørene kan følge forklaringen. Dette ligner på norske dommeravhør, hvor vanligvis dommeren, forsvareren, barnets bistandsadvokat, barnevernet, påtalemyndigheten og politiet er til stede. Disse aktørene kan kommunisere med intervjueren og stille spørsmål under avhøret. I noen tilfeller kan også mistenkte være til stede, men barnets foreldre hører ikke barnets forklaring.

Hurtig og grundig oppfølging:
I akutte saker kan avhør gjennomføres innen få dager, mens det generelt tar i gjennomsnitt 17 dager fra mistanke til avhøret finner sted. På Barnahus er det også mulighet for medisinsk undersøkelse av barnet. I tillegg tilbyr senteret terapi utført av en annen person enn den som intervjuet barnet i dommeravhøret. Denne personen blir alltid innkalt som vitne i retten, og dette bidrar til å sikre barnets velvære og oppfølging gjennom hele prosessen.

Barnahus på Island representerer et bemerkelsesverdig og beundringsverdig konsept for å håndtere sedelighetssaker som involverer barn. Ved å samle alle nødvendige tjenester og funksjoner på ett sted, gir Barnahus barnet en trygg og helhetlig opplevelse gjennom hele rettsprosessen. Gjennom dommeravhør, medisinske undersøkelser og terapeutisk støtte, sikrer Barnahus at barnets rettigheter blir ivaretatt og at deres velvære blir prioritert. Dette innovative initiativet fortjener anerkjennelse og kan tjene som et verdifullt eksempel for andre land i håndteringen av sedelighetssaker med barn som berørte parter.

Hva er Gaslighting?

Hva er Gaslighting? bistandsadvokat

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

  1. Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
  2. Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
  3. Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
  4. Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
  5. Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er «gal» eller «sinnssyk».

Hva er SSA?

SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren «Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd»

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.