tilrettelagte avhør

Ulike typer samtaler med barn på krisesenter

av
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barn på krisesenter, samtaler med barn, ulike typer samtaler, rollelek med barn, gruppesamtaler, søskensamtaler, samtaletyper, samtaleformer, voldsutsatt barn, trygge samtaler, barns opplevelser, vold og traumer, kommunikasjon med barn, støtte til barn, barnehus avhør, forberede barn til avhør, tilrettelagte avhør, barn og vold, barns rettigheter, barns sikkerhet, barnehagesamtaler, samtalesamarbeid, barn og familieutfordringer, følelsesuttrykk hos barn, barnehage og skole, vold i familien, barn og foreldre, kommunikasjonstips, bearbeide traumer, barn og voldserfaringer.

Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser og opplevelser på en trygg måte. Som ansatt er det avgjørende å tilrettelegge for varierte samtaleformer som skaper tillit og støtte gjennom en vanskelig tid.

For de yngre barna, opp til seks år, kan rollelek være en naturlig måte å uttrykke seg på. Inviter barnet til rollelek, og legg til rette for at det kan dele sine vanskelige opplevelser gjennom leken. Dette kan hjelpe barnet med å bearbeide utfordrende temaer som vold, overgrep, savn av forelder og mer.

Gruppesamtaler med andre barn i samme situasjon kan gi en følelse av fellesskap og støtte. Samtalene bryter ned tabuer og demper smerten knyttet til vold og familieutfordringer. Her kan barna snakke om reaksjoner på vold, skilsmisse, flytting, skoleprestasjoner og andre relevante temaer.

Søsken kan ha ulike opplevelser av volden i familien, avhengig av alder, kjønn og plassering i søskenflokken. Samtaler mellom søsken kan bidra til bedre forståelse og kommunikasjon mellom dem. Dette styrker forholdet mellom søsknene og gir dem muligheten til å dele opplevelser og følelser.

Det er viktig å tilrettelegge for samtaler der barnet kan snakke med den voldsutsatte forelderen. Mange barn har ikke snakket om volden med forelderen før, og dette kan være en viktig del av bearbeidingsprosessen. Gjennom slike samtaler kan barnet få bekreftet at det er lov å snakke om volden og at det ikke er deres skyld.

Enesamtaler gir barnet en unik mulighet til å uttrykke seg fritt om opplevelser, tanker og følelser – uten påvirkning fra andre familiemedlemmer. Her kan barnet være åpent om volden og få hjelp til å forstå og bearbeide sine opplevelser. Individuelle samtaler gir barnet en følelse av trygghet og mestring i en vanskelig situasjon.

Samarbeid med barnets forelder er viktig for å sikre best mulig oppfølging og støtte. Gjennom samarbeidet kan man få verdifulle innspill til oppfølgingen av den voksne i sin utøvelse av foreldrerollen.

I tilfeller der politiet etterforsker volden, kan det være aktuelt med tilrettelagte avhør av barn på statens barnehus. Som ansatt kan man bidra til å forberede barnet på avhøret ved å gi grundig informasjon om prosessen, rettigheter som vitne og hva barnet kan forvente under avhøret. Dette bidrar til å gi barnet en følelse av trygghet og mestring i en belastende situasjon.

.

En forklaring på § 10 og § 11 i forskriften om avhør av barn og særlig sårbare fornærmede og vitner

av
Formaning av vitnet, forsikring av vitnet, straffeprosessloven § 128, straffeprosessloven § 131, straffeprosessloven § 234, straffeprosessloven § 132, tilrettelagte avhør, informasjon til vitnet, avhørssituasjonen, videoopptak av avhør, tilpasset informasjon, alder og utviklingsnivå, funksjonsnivå, vitnets rolle, rettssystemet, barnevitner, særlig sårbare vitner, forskriften om avhør, barn i rettssystemet, trygghet for vitnet, avhøreren, barnefaglig kompetanse, rettssikkerhet, vitnets forståelse

Ved å navigere i rettssystemet, er det av ytterste viktighet at særlig sårbare vitner, som barn, får nødvendig omsorg og støtte. For å sikre dette, har forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner flere spesifikke bestemmelser som håndterer hvordan vitner skal behandles under avhør. Denne artikkelen vil diskutere § 10 og § 11 i denne forskriften.

§ 10: Formaning og forsikring

Formaningen av vitnet er et nøkkelpunkt i straffeprosessloven § 128. Denne formaningen skal tilpasses vitnets alder og utviklingsnivå for å sikre forståelse og komfort. Den samme tilpasningen skal anvendes dersom vitnet skal avgi en forsikring, i henhold til straffeprosessloven § 131, og som referert i straffeprosessloven § 234 og § 132. Dette sikrer at vitnet fullt ut forstår sin rolle og forpliktelser i rettsprosessen.

§ 11: Informasjon til vitnet

Et annet kritisk element i behandlingen av vitnet er leveringen av nødvendig informasjon om avhørssituasjonen. Dette er avgjørende for å sikre vitnets komfort og forståelse. Avhøreren er pålagt å gi vitnet informasjon om hvem som følger avhøret og hvor de befinner seg, at det tas videoopptak av avhøret, hvem som kan få se opptaket i ettertid, og hva opptaket skal benyttes til.

Hvor mye informasjon som skal gis og hvordan den skal formidles skal tilpasses vitnets alder, utviklings- og funksjonsnivå og omstendighetene for øvrig. Dette sikrer at informasjonen er tilpasset vitnet og dets evne til å forstå, slik at vitnet kan føle seg trygg og informert gjennom hele prosessen.

Å navigere i rettssystemet kan være skremmende, spesielt for et barn eller en særlig sårbar person. Forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner er utformet for å sikre at disse individene får den støtte og omsorg de trenger for å delta effektivt i rettssystemet.

Protokollen under tilrettelagte avhør

av
Protokoll fra avhør, avhørsleder, tilrettelagte avhør, straffeprosessloven § 239f, vitnets navn, protokollfører, avhører, samrådsmøte, formøte, ettermøte, straffeprosessloven § 239e, straffeprosessloven § 239c, straffeprosessloven § 239a, straffeprosessloven § 235, straffeprosessloven § 239b, videoopptak av avhør, siktede, forsvarer, bistandsadvokat, uttak av siktelse, henlagt sak, dokumenter i saken, supplerende avhør, rettferdig avhør, rettssikkerhet

Juridiske prosesser kan være komplekse, og for å sikre at hver enkelt avhør er gjennomført på en rettferdig og systematisk måte, er det viktig med nøye dokumentasjon. I forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner, blir dette adressert i § 13, som omhandler protokollen som føres under hvert tilrettelagt avhør.

Protokollen og dens innhold

Protokollen er en viktig del av avhørsprosessen, ettersom den opplyser om en rekke nøkkeldetaljer relatert til avhøret. I § 13 blir det klart formulert hvilke informasjoner som protokollen skal inneholde, fra tid og sted for avhøret, til vitnets navn og hva saken gjelder, og navnene på alle involverte parter.

Den inneholder også opplysninger om møter som er holdt før og etter avhøret, inkludert hvem som deltok og hva som ble diskutert. Dette gir en fullstendig oversikt over prosessen, inkludert informasjon om siktede og forsvareren, eventuelle spørsmål og innsigelser fra forsvareren, og begrunnelsen hvis disse ble avvist.

Et viktig element i protokollen er bekreftelse på at avhøret er tatt opp på video- eller lydopptak. Den skal også opplyse om opptaket ble stoppet under avhøret. Etter avhøret skal protokollen gjennomgås og undertegnes av avhørsleder, forsvarer og bistandsadvokat.

Supplement til protokollen

Etter avhøret, skal protokollen suppleres med ytterligere informasjon, som opplysninger om siktelsen, og om og når siktede og forsvareren har fått tilgang til dokumentene i saken, inkludert videoopptak av det tilrettelagte avhøret. Den skal også inneholde opplysninger om eventuell supplerende avhør og begrunnelsen dersom en slik begjæring ble avvist.

Gjennom denne omfattende dokumentasjonsprosessen, sikrer § 13 i forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner at hvert enkelt avhør blir gjennomført på en rettferdig og grundig måte, med hensyn til både vitnet og siktede.

Barnehusets rolle i tilrettelagte avhør

av
Tilrettelagte avhør, barnehus, straffeprosessloven, § 239f, ivareta vitner, samrådsmøter, formøter, ettermøter, videooverføring, avhørsleder, avhør et annet sted, barnefaglig kompetanse, kompetanse om psykisk utviklingshemmede, funksjonsnedsettelse, god oppfølging, behandling av vitner, grunnlag for beslutninger, barn vitner, særlig sårbare vitner, fornærmede vitner, barnehusets rolle, forskriften om avhør, ansatte ved barnehuset, barnehusets ansvar, barnehusets oppfølging.

I de stadig komplekse kriminalitetsscenarioene vi møter i dagens samfunn, kan barn og andre særlig sårbare personer bli innblandet som vitner eller fornærmede. For å sikre deres velvære og effektiv samhandling med rettssystemet, har norsk lov etablert retningslinjer for tilrettelagte avhør. En spesiell del av denne prosessen er den kritiske rollen til barnehuset, noe som er presist formulert i § 5 i forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner.

Barnehusets rolle i tilrettelagte avhør

Når et tilrettelagt avhør tas på et barnehus, som definert i straffeprosessloven § 239f, er barnehusets ansatte ansvarlige for å møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset. Deres rolle strekker seg imidlertid utover dette første møtet.

De ansatte ved barnehuset deltar også i samrådsmøter, formøter og ettermøter, noe som innebærer en viktig rolle både før og etter selve avhøret. Videre får de muligheten til å følge avhøret via videooverføring sammen med andre relevante personer. Denne direkte tilstedeværelsen tillater dem å ha en omfattende forståelse av vitnets situasjon og respons.

I tilfeller der avhøret tas et annet sted, er det avhørslederen som avgjør om ansatte fra barnehuset skal gis anledning til å være til stede. Det er verdt å merke seg at dette er et bevisst valg, noe som betyr at barnehusets engasjement er en ressurs som kan utnyttes ved behov.

Kompetansekrav og oppfølgingsansvar

Ansatte ved barnehuset er pålagt å ha både barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. Denne doble kompetansen forbereder dem til å håndtere et bredt spekter av vitnesituasjoner, noe som igjen sikrer en passende tilnærming til hvert individuelt tilfelle.

Avslutningsvis, er det viktig å understreke at barnehusets ansatte har en aktiv rolle i å gi god oppfølging og behandling til vitner som avhøres på barnehuset. Deres arbeid bidrar også til å gi avhørsleder et godt grunnlag for sine beslutninger, noe som sikrer en effektiv og empatisk håndtering av disse følsomme sakene.

Avhører på barnehusene

av
Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

Tilrettelagte avhør på barnehusene er en viktig del av politiets arbeid med å avdekke og etterforske vold og overgrep mot barn og sårbare voksne. Sentralt i dette arbeidet står avhøreren, den som har ansvaret for å gjennomføre avhørene på en måte som ivaretar både vitnets rettigheter og etterforskingens behov.

Ifølge § 4 i Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) skal avhøreren ha bestått Politihøgskolens spesialutdanning i avhør av barn og ungdom. Dette er en viktig kvalifikasjon som sikrer at avhøreren har nødvendig kompetanse og kunnskap om hvordan man avhører barn og ungdom på en måte som er tilpasset deres alder, utviklingsnivå og erfaringer.

Samtidig kan det være situasjoner der det ikke er mulig å bruke en avhører med slik spesialutdanning, for eksempel hvis det er fare for forsinkelse eller andre praktiske utfordringer. I slike tilfeller kan avhøret likevel tas av en politietterforsker uten spesialutdanning, så lenge avhøreren har kompetanse i kreativ avhørsteknikk.

Det er også viktig å merke seg at avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne krever ekstra kompetanse og tilpasning. Derfor bør disse avhørene så vidt mulig tas av en avhører med spesialutdanning i avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne.

Supplerende avhør er også en viktig del av etterforskingsprosessen, og det er derfor anbefalt at samme avhører som tok det første avhøret også tar de supplerende avhørene. Dette sikrer kontinuitet og konsistens i avhørene, og bidrar til å styrke bevisgrunnlaget i saken.

I tillegg til spesialutdanning og kompetanse i kreativ avhørsteknikk, krever arbeidet som avhører også en høy grad av empati, lydhørhet og faglig skjønn. Avhøreren må være i stand til å møte vitnet på en respektfull og tillitsfull måte, samtidig som vedkommende må ha evnen til å stille de rette spørsmålene og tolke vitnets svar på en korrekt måte.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør?

av
Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør? bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner har som formål å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en skånsom og forsvarlig måte. En viktig del av denne forskriften er kravet om utskrift av avhør.

I saker der vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd, skal det tas utskrift av hele avhøret i form av en dialogutskrift. Dette betyr at alt som blir sagt under avhøret skal skrives ned og lagres som dokumentasjon i saken. Det kan være viktig for senere bevisførsel og for å sikre at vitnene blir behandlet på en forsvarlig måte.

Det kan imidlertid være situasjoner der det ikke er hensiktsmessig å ta utskrift av hele avhøret. Avhørsleder kan da beslutte at det bare skal tas utskrift av deler av avhøret eller at det skrives et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er spesielle hensyn som tilsier at man må begrense informasjonen som blir dokumentert.

Det er avhørsleder som har ansvaret for å beslutte om det skal tas utskrift av hele avhøret eller ikke. Utskriften eller sammendraget skal foreligge så snart som mulig etter avhøret og avhørslederen skal lese gjennom og godkjenne sammendraget før det lagres som dokumentasjon i saken.

Det er viktig å merke seg at dersom et avhør avkrefter en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret. I stedet skal det skrives en kort oppsummering fra avhøret.

Kravet om utskrift av avhør er viktig for å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen i saken er grundig og nøyaktig. Ved å følge forskriften kan man bidra til å sikre en rettferdig rettssak og at vitner og fornærmede blir ivaretatt på en best mulig måte.

Samrådsmøte før tilrettelagt avhør

av
samrådsmøte barnehus

I Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) fremgår det av § 7 hvordan et samrådsmøte fungerer i forbindelse med et tilrettelagt avhør:

§ 7.Samrådsmøte

Avhørslederen har ansvar for at det før hvert avhør gjennomføres et samrådsmøte.

En ansatt fra barnehuset skal delta på samrådsmøter. Vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta på samrådsmøte med mindre sterke grunner taler mot det.

Samrådsmøtet kan gjennomføres som telefon- eller videokonferanse.

Et tilrettelagt avhør kan gjennomføres uten at det har vært et samrådsmøte, dersom avhørslederen, etter å ha konferert med barnehuset, mener samrådsmøte ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres og hvordan vitnet skal tas vare på før, under og etter avhøret eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart.

Samrådsmøtet er en viktig del av tilrettelagte avhør, spesielt når det gjelder barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Hensikten med samrådsmøtet er å sikre at avhøret blir tilrettelagt på en best mulig måte for å ta hensyn til vitnets behov og for å oppnå et best mulig resultat av avhøret. Under samrådsmøtet vil avhørslederen og de involverte partene diskutere hva som vil være den beste tilnærmingen for å sikre at vitnet blir tatt godt vare på før, under og etter avhøret.

Det er viktig at samrådsmøtet gjennomføres på en forsvarlig måte og at de involverte partene har mulighet til å gi innspill og komme med forslag til hvordan avhøret bør gjennomføres. Dersom det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart, kan avhørslederen ta beslutningen om å gjennomføre avhøret uten å vente på samrådsmøtet.