Hjelp og bistand til de som begår vold

vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

I Western Massachusetts har en hjelpelinje kalt “A Call for Change” blitt etablert for å hjelpe personer som oppfører seg voldelig mot sine partnere. Denne hjelpelinjen er unik fordi den er designet for at de som oppfører seg voldelig kan ringe inn anonymt og konfidensielt. Tradisjonelt har behandling for slike individer vært knyttet til strafferettsystemet eller pålagte sosiale tjenester. Forskning antyder at slike programmer ikke er særlig effektive. Imidlertid har “A Call for Change” opplevd en positiv respons, med en økning i antall anrop og tilbakemeldinger om at mange har prøvd nye, sikrere forholdsstrategier de har lært fra hjelpelinjen.

En annen tilnærming er å utvikle nye metoder for å behandle de som begår vold i nære relasjoner. Psykologer og andre psykiske helsefagfolk er optimistiske med tanke på at disse nye programmene, kombinert med bredere innsats for å utdanne unge mennesker om forholdsferdigheter, vil redusere gjentatt misbruk. Det er også en økende bevegelse for å utvikle programmer som tar hensyn til hvordan en persons egne traumatiske opplevelser kan føre dem til å søke kontroll i forhold.

Historisk sett har ideen om å reformere overgripere dukket opp på 1970-tallet, da vold i nære relasjoner ble kriminalisert. Til tross for mange programmer og intervensjoner, viser forskning at mange av disse programmene er minimalt effektive. Dette har ført til en søken etter alternative metoder og tilnærminger.

En av de nye tilnærmingene er “Achieving Change Through Values-Based Behavior (ACTV)”, som er basert på aksept og forpliktelsesterapi. I motsetning til tidligere modeller fokuserer ACTV på å endre voldelig atferd snarere enn underliggende tanker om kvinner og makt. Forskning viser at denne metoden kan være mer effektiv enn tidligere modeller.

Samlet sett understreker artikkelen behovet for kontinuerlig forskning, innovasjon og ressurser for å utvikle effektive programmer og intervensjoner for å forebygge vold i nære relasjoner.

Kilde: APA

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

Å oppleve et ran er en traumatisk hendelse som kan ha dype psykologiske konsekvenser for den som blir rammet. Det kan påvirke en persons følelsesmessige, mentale og fysiske velvære i betydelig grad.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD):
En av de vanligste psykologiske følgene av å ha opplevd et ran er utviklingen av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personer som har opplevd et ran kan oppleve gjentatte, uønskede og intense minner eller flashbacks om hendelsen. De kan også oppleve vedvarende følelse av frykt, angst, irritabilitet og søvnforstyrrelser. PTSD kan være svært utfordrende å håndtere uten profesjonell hjelp.

Økt angst og redsel:
Et ran kan føre til en vedvarende økning i angstnivået hos den som har opplevd det. Personen kan utvikle en generell følelse av usikkerhet, mistillit og redsel for å bli utsatt for lignende hendelser igjen. Dette kan påvirke ens evne til å føle seg trygg og trygt utforske omgivelsene, og det kan også påvirke ens mellommenneskelige relasjoner.

Depresjon og nedstemthet:
Et ran kan også utløse depresjon og nedstemthet hos den som har opplevd det. Tap av eiendeler, følelse av sårbarhet og brudd på ens trygghetsfølelse kan føre til en nedgang i humør, tap av interesse for tidligere gleder og mangel på motivasjon. Depresjon kan påvirke ens generelle fungering og livskvalitet, og det er viktig å søke støtte og behandling for å håndtere disse følelsene.

Tap av tillit og sosial tilbaketrekning:
Etter å ha opplevd et ran kan en person oppleve en betydelig reduksjon i tillit til andre mennesker og omgivelsene generelt. Denne mistilliten kan føre til en tendens til å tilbaketrekke seg sosialt og unngå situasjoner som kan minne om hendelsen. Dette kan påvirke ens sosiale relasjoner og evne til å engasjere seg i sosiale aktiviteter.

Selvfølelse og identitetsproblemer:
Et ran kan også føre til utfordringer knyttet til selvfølelse og identitet. Personen kan oppleve tap av kontroll over eget liv, og det kan oppstå tvil om egen verdi og styrke. Et ran kan ryste ens grunnleggende tro på seg selv og ens evne til å takle utfordringer. Det kan være viktig å arbeide med å gjenoppbygge en positiv selvfølelse og identitet gjennom terapi og støttende relasjoner.

Søvnproblemer og mareritt:
Et ran kan forstyrre søvnmønstre og føre til hyppige mareritt og søvnproblemer. Personen kan oppleve vanskeligheter med å sovne, oppleve urolig søvn og våkne opp i panikk. Søvnproblemer kan ytterligere forsterke følelsene av utmattelse og svekke ens evne til å håndtere daglige utfordringer.

Hyperopphisselse og skvettenhet:
Etter å ha opplevd et ran kan personen være hyperopphisset og konstant skvetten. Selv små stimuli eller plutselige lyder kan utløse en intens fryktreaksjon eller panikkanfall. Denne overfølsomheten kan påvirke ens daglige fungering og gjøre det vanskelig å føle seg trygg i ulike situasjoner.

Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer:
Traumet fra et ran kan også påvirke kognitive funksjoner som konsentrasjon og hukommelse. Personen kan oppleve vanskeligheter med å fokusere, holde tankene sammenhengende og huske informasjon. Dette kan påvirke arbeidsevnen, studieprestasjoner og daglige oppgaver.

Emosjonell nummenhet og tap av glede:
Noen som har opplevd et ran kan oppleve emosjonell nummenhet, der de har vanskeligheter med å føle glede eller andre positive følelser. Hendelsen kan påvirke ens evne til å oppleve lykke, glede og tilfredshet i livet generelt. Dette kan resultere i en følelse av tomhet og tap av interesse for tidligere gledesfylte aktiviteter.

Mistrivsel på jobb eller skole:
Et ran kan også påvirke ens fungering på jobb eller skole. Redusert konsentrasjon, økt angst og følelsesmessige utfordringer kan resultere i nedsatt arbeids- eller studieprestasjon. Det kan være vanskelig å opprettholde produktivitet og engasjement når man bærer på traumets ettervirkninger.

Utfordringer i nære relasjoner:
Traumet fra et ran kan også påvirke nære relasjoner. Personer som har opplevd et ran kan ha vanskeligheter med å åpne seg, stole på andre og opprettholde intimitet. De kan bli mer tilbaketrukket eller overbeskyttende og oppleve vanskeligheter med å etablere og opprettholde sunne og nærende relasjoner.

Behandling og veien mot helbredelse:
Det er viktig å erkjenne at psykologiske følger etter et ran er reelle og kan påvirke en persons livskvalitet. Heldigvis finnes det behandlingsmetoder og støtte som kan hjelpe enkeltpersoner med å håndtere traumets ettervirkninger og starte veien mot helbredelse.


Referanser:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om posttraumatisk stresslidelse (PTSD))

Stein, M. B., & Ursano, R. J. (2008). Understanding and Treating Post-Traumatic Stress Disorder: A Clinician’s Guide. Washington, DC: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om psykologiske følger av å oppleve ran og PTSD)

Brewin, C. R., Andrews, B., & Valentine, J. D. (2000). Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 68(5), 748-766. doi:10.1037/0022-006X.68.5.748. (For forskning og analyser knyttet til risikofaktorer og psykologiske følger av traumatiske hendelser)