Dissosiasjon og dissosiative lidelser: En innsikt i psykologiens komplekse verden

Hvordan kan dissosiasjon fungere som en overlevelsesmekanisme, 2. Hva er kjernesymptomene i dissosiative lidelser, 3. Hva involverer behandlingen av dissosiative lidelser, 4. Hvordan påvirker dissosiative lidelser en persons daglige liv, 5. Hva er målet med behandlingen av dissosiative lidelser?

Dissosiasjon, et fenomen som innebærer frakobling eller adskillelse av elementer som vanligvis hører sammen, representerer et fasinerende og komplekst aspekt av menneskelig psykologi. Dette konseptet står i kontrast til assosiasjon, hvor elementer er knyttet sammen. Dissosiative opplevelser kan variere fra milde tilstander, som å handle på automatikk eller å føle seg frakoblet fra egen kropp, til mer alvorlige former der traumatiske hendelser er for overveldende til å integreres i bevisstheten.

Disse alvorlige formene for dissosiasjon oppstår ofte som en ubevisst overlevelsesmekanisme i møte med ekstremt traumatiske hendelser. For eksempel kan et barn som opplever seksuelle overgrep og konfliktfylte familieforhold, utvikle en form for dissosiasjon hvor livet hjemme og livet på skolen blir opplevd som to separate virkeligheter. Dette kan lede til glemsel av visse selvopplevelser og forvirring omkring egen identitet.

Når dissosiasjon blir en dominerende overlevelsesstrategi og påvirker daglig fungering, kan det klassifiseres som en dissosiativ lidelse. Kjernesymptomene i dissosiative lidelser inkluderer glemsel relatert til personlige erfaringer og identitetsforvirring eller -veksling. Dette kan manifestere seg gjennom indre konflikter, vanskeligheter med å ta valg, eller variabel oppførsel i ulike sammenhenger.

Andre symptomer på dissosiative lidelser kan inkludere fremmedgjøring fra seg selv, som å observere seg selv utenifra, og en opplevelse av at omverdenen virker fremmed. Noen kan oppleve syns- og hørselshallusinasjoner, samt kroppslige symptomer som besvimelser, anfall, og tap av syn eller hørsel uten en fysisk årsak.

Behandling av dissosiative lidelser er en kompleks og tidkrevende prosess, vanligvis spredt over flere år. Den omfatter bygging av en trygg relasjon til behandleren og en spesifikk fokus på dissosiative symptomer. Behandlingen kan deles inn i flere faser, som starter med å hjelpe personen til å håndtere symptomene og det mentale innholdet, etterfulgt av arbeid med minner fra traumatiske hendelser og til slutt fokus på sorgbearbeidelse og overvinning av frykt for å leve et normalt liv.

Målet med behandlingen er å integrere splittete erfaringer, slik at personen kan eie sine opplevelser og anerkjenne at selv om traumatiske hendelser skjedde, er de nå en del av fortiden. Dette innebærer en prosess der personen gradvis anerkjenner og aksepterer sine erfaringer, noe som kan føre til større helhet og sammenheng i livet.

Kilde: Dissosiasjon og dissosiative lidelser – Psykologforeningen


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Betydningen av innledningssamtalen på overgrepsmottaket

innledningssamtale overgrepsmottak, viktigheten av innledningssamtale, traumatiske reaksjoner, omsorgsfull atmosfære, pasientens behov, helhetlig oppfølging, støtte etter overgrep, akutt overgrepsreaksjon, følelsesmessig støtte, individuell hjelp, traumahåndtering, ettervirkninger av overgrep, overgrepsoffer, omsorg og støtte, trygg atmosfære, pasientens ressurser, hjelp etter overgrep, styrke overlevende, traumebehandling, psykisk veiledning, håndtering av overgrep, vold i nære relasjoner, komplett undersøkelse, pasientens rettigheter, støtte til overgrepsutsatte, oppfølging etter overgrep, bistandsadvokat, helingsprosess, respekt for overlevende, overgrepstraumer, overvinne traumer

Å stå overfor en overgrepssituasjon er en opprivende og traumatiserende opplevelse som kan påvirke pasientene både fysisk og psykisk. Overgrepsmottakene spiller en viktig rolle i å gi omsorg, støtte og behandling til de som har vært utsatt for slike hendelser. Innledningssamtalen er den første kontakten mellom pasienten og helsepersonell på mottaket, og den har en avgjørende betydning for den videre oppfølgingen.

Hensikten med innledningssamtalen er å etablere en trygg atmosfære der pasienten føler seg hørt, forstått og respektert. Pasientens behov og ønsker står i fokus, og det understrekes at pasienten bestemmer hva han eller hun ønsker å dele. Det er viktig å forstå at pasientene som kommer akutt etter et overgrep ofte befinner seg i en sårbar tilstand preget av sjokk, angst og forvirring. Noen kan til og med ha uklar hukommelse om selve hendelsen på grunn av traumatiske reaksjoner.

Denne samtalen gir også helsepersonellet muligheten til å kartlegge pasientens umiddelbare bekymringer, behov og ressurser. Dette gir en helhetlig forståelse av pasientens situasjon og legger grunnlaget for den best mulige oppfølgingen. Det er viktig å gi rom for pauser, følelsesmessige reaksjoner og gråt under samtalen. Pasienten må føle seg sett og hørt, og det kan være nødvendig å gjennomføre samtalen i flere trinn, spesielt hvis pasienten opplever det som vanskelig å snakke om hendelsen i detalj.

En spesiell utfordring i samtalen er at mange pasienter ikke klarer å beskrive overgrepet i detalj ved første kontakt. Dette kan skyldes traumatiske reaksjoner og skam knyttet til hendelsen. Derfor er det viktig å tilby en komplett undersøkelse for å sikre at alle aspekter av overgrepet blir tatt hensyn til.

Samtalen må gjennomføres med empati og omsorg. Helsepersonellet må være oppmerksom på pasientens psykiske tilstand og reaksjoner underveis. Pasientens individuelle behov og ønsker må tas i betraktning, og pasienten bør få mulighet til å avklare hvilke deler av tilbudet han eller hun ønsker å benytte seg av.

I tilfeller av seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner kan det også være nødvendig å utforske tidligere erfaringer med lignende hendelser, traumer eller rusmisbruk. Diskusjon om behov for bistandsadvokat og eventuell anmeldelse av saken kan også tas opp i samtalen, enten umiddelbart eller som en del av oppfølgingen.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

Å oppleve et ran er en traumatisk hendelse som kan ha dype psykologiske konsekvenser for den som blir rammet. Det kan påvirke en persons følelsesmessige, mentale og fysiske velvære i betydelig grad.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD):
En av de vanligste psykologiske følgene av å ha opplevd et ran er utviklingen av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personer som har opplevd et ran kan oppleve gjentatte, uønskede og intense minner eller flashbacks om hendelsen. De kan også oppleve vedvarende følelse av frykt, angst, irritabilitet og søvnforstyrrelser. PTSD kan være svært utfordrende å håndtere uten profesjonell hjelp.

Økt angst og redsel:
Et ran kan føre til en vedvarende økning i angstnivået hos den som har opplevd det. Personen kan utvikle en generell følelse av usikkerhet, mistillit og redsel for å bli utsatt for lignende hendelser igjen. Dette kan påvirke ens evne til å føle seg trygg og trygt utforske omgivelsene, og det kan også påvirke ens mellommenneskelige relasjoner.

Depresjon og nedstemthet:
Et ran kan også utløse depresjon og nedstemthet hos den som har opplevd det. Tap av eiendeler, følelse av sårbarhet og brudd på ens trygghetsfølelse kan føre til en nedgang i humør, tap av interesse for tidligere gleder og mangel på motivasjon. Depresjon kan påvirke ens generelle fungering og livskvalitet, og det er viktig å søke støtte og behandling for å håndtere disse følelsene.

Tap av tillit og sosial tilbaketrekning:
Etter å ha opplevd et ran kan en person oppleve en betydelig reduksjon i tillit til andre mennesker og omgivelsene generelt. Denne mistilliten kan føre til en tendens til å tilbaketrekke seg sosialt og unngå situasjoner som kan minne om hendelsen. Dette kan påvirke ens sosiale relasjoner og evne til å engasjere seg i sosiale aktiviteter.

Selvfølelse og identitetsproblemer:
Et ran kan også føre til utfordringer knyttet til selvfølelse og identitet. Personen kan oppleve tap av kontroll over eget liv, og det kan oppstå tvil om egen verdi og styrke. Et ran kan ryste ens grunnleggende tro på seg selv og ens evne til å takle utfordringer. Det kan være viktig å arbeide med å gjenoppbygge en positiv selvfølelse og identitet gjennom terapi og støttende relasjoner.

Søvnproblemer og mareritt:
Et ran kan forstyrre søvnmønstre og føre til hyppige mareritt og søvnproblemer. Personen kan oppleve vanskeligheter med å sovne, oppleve urolig søvn og våkne opp i panikk. Søvnproblemer kan ytterligere forsterke følelsene av utmattelse og svekke ens evne til å håndtere daglige utfordringer.

Hyperopphisselse og skvettenhet:
Etter å ha opplevd et ran kan personen være hyperopphisset og konstant skvetten. Selv små stimuli eller plutselige lyder kan utløse en intens fryktreaksjon eller panikkanfall. Denne overfølsomheten kan påvirke ens daglige fungering og gjøre det vanskelig å føle seg trygg i ulike situasjoner.

Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer:
Traumet fra et ran kan også påvirke kognitive funksjoner som konsentrasjon og hukommelse. Personen kan oppleve vanskeligheter med å fokusere, holde tankene sammenhengende og huske informasjon. Dette kan påvirke arbeidsevnen, studieprestasjoner og daglige oppgaver.

Emosjonell nummenhet og tap av glede:
Noen som har opplevd et ran kan oppleve emosjonell nummenhet, der de har vanskeligheter med å føle glede eller andre positive følelser. Hendelsen kan påvirke ens evne til å oppleve lykke, glede og tilfredshet i livet generelt. Dette kan resultere i en følelse av tomhet og tap av interesse for tidligere gledesfylte aktiviteter.

Mistrivsel på jobb eller skole:
Et ran kan også påvirke ens fungering på jobb eller skole. Redusert konsentrasjon, økt angst og følelsesmessige utfordringer kan resultere i nedsatt arbeids- eller studieprestasjon. Det kan være vanskelig å opprettholde produktivitet og engasjement når man bærer på traumets ettervirkninger.

Utfordringer i nære relasjoner:
Traumet fra et ran kan også påvirke nære relasjoner. Personer som har opplevd et ran kan ha vanskeligheter med å åpne seg, stole på andre og opprettholde intimitet. De kan bli mer tilbaketrukket eller overbeskyttende og oppleve vanskeligheter med å etablere og opprettholde sunne og nærende relasjoner.

Behandling og veien mot helbredelse:
Det er viktig å erkjenne at psykologiske følger etter et ran er reelle og kan påvirke en persons livskvalitet. Heldigvis finnes det behandlingsmetoder og støtte som kan hjelpe enkeltpersoner med å håndtere traumets ettervirkninger og starte veien mot helbredelse.


Referanser:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om posttraumatisk stresslidelse (PTSD))

Stein, M. B., & Ursano, R. J. (2008). Understanding and Treating Post-Traumatic Stress Disorder: A Clinician’s Guide. Washington, DC: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om psykologiske følger av å oppleve ran og PTSD)

Brewin, C. R., Andrews, B., & Valentine, J. D. (2000). Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 68(5), 748-766. doi:10.1037/0022-006X.68.5.748. (For forskning og analyser knyttet til risikofaktorer og psykologiske følger av traumatiske hendelser)

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)? - Bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en “normaltilstand” i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Hva er SSA?

SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren “Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd”

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.