Å være vitne til vold i familien er en sammensatt erfaring som strekker seg langt utover det å være fysisk til stede under en voldelig handling. Det er en feiloppfatning å begrense definisjonen til kun det visuelle aspektet, da det ikke fullt ut fanger bredden av barns erfaringer i slike miljøer.
Barn kan oppleve volden gjennom flere sanser og på ulike nivåer. Det å høre volden fra et annet rom kan være like traumatisk som å se den. Lydene kan generere sterke mentale bilder og forestillinger som kan være like, om ikke mer, skadelige enn den faktiske visuelle opplevelsen.
I tillegg til det de ser og hører, blir barn også påvirket av stemningsinntrykkene som foreldrene gir før og etter volden. Det kan være endringer i foreldrenes stemningsleie, skade på fysiske objekter eller på foreldrene selv. Dette skaper en atmosfære av uro, angst og smerte, som barna oppfatter og internaliserer, selv om de kanskje ikke har vært direkte vitne til voldshandlingen.
Barns roller i disse situasjonene kan også variere. De kan forsøke å intervenere, flykte fra situasjonen eller i noen tilfeller bli direkte involvert i volden. Dette tilføyer en ekstra dimensjon av kompleksitet og sårbarhet til deres erfaringer.
Derfor er det avgjørende å ha en utvidet forståelse av hva det innebærer for et barn å være vitne til vold i familien. Det er en flerdimensjonal erfaring som påvirker barnet på flere plan, både mentalt og emosjonelt. En slik helhetlig forståelse er nødvendig for å kunne tilby adekvat hjelp og støtte.
