traumer – Bistandsadvokaten

Forståelse av seksuell vold og traume

19. november 2023 av advokatwulff

seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Å støtte individer som har opplevd seksuelle overgrep er en kompleks oppgave. Seksuelle overgrep kan være en livsforandrende hendelse som knuser tilliten for overlevende og utløser kamper innenfor relasjoner. På grunn av stigmatiseringen rundt seksuelle overgrep, kan de som har opplevd det, ofte føle seg ute av stand til å søke sosial støtte på samme måte som overlevende av andre typer traumer.

Behandlere som jobber med personer som har blitt seksuelt overgrepet, må være oppmerksomme på disse effektene og ha en forståelse av seksuell vold og traumer. Det er mange barrierer for å søke hjelp for de som har blitt utsatt for overgrep, og det er avgjørende at de som tar steget, blir trodd og støttet. Carlos Cuevas, en klinisk psykolog og professor ved Northeastern University i Boston, påpeker at når noen kommer til en terapeuts kontor, har de allerede overvunnet mange hindringer for å dele en av de mest utfordrende opplevelsene i livet sitt.

Seksuell vold er underrapportert, og det er utfordrende å kvantifisere omfanget av seksuelle overgrep. Likevel er det klart at mange individer opplever seksuelle overgrep, og klinikere vil sannsynligvis behandle individer som har blitt utsatt for overgrep, selv om det ikke er hovedårsaken til behandlingen. Forskning har vist at offer for seksuell kriminalitet ofte har psykiske helsekonsekvenser, spesielt posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.

Det er viktig å anerkjenne at identitet og kulturell bakgrunn spiller en rolle i hvordan individer takler etter et seksuelt overgrep. Menn og gutter kan være mer motvillige til å avsløre seksuelt misbruk på grunn av stigma og tro rundt maskulinitet. LGBTQ+ individer kan også møte unikt stigma og mangel på sosial støtte for å takle et overgrep. Rase og rasisme kan også spille viktige roller i den type støtte folk som har blitt overgrepet mottar.

Sammenhengen rundt et seksuelt overgrep og offerets sosiale miljø er avgjørende. Behandlere må være forberedt på å hjelpe pasientene sine med å navigere i mange komplekse problemer, inkludert manglende støtte fra venner og familie, situasjoner der overgriperen forblir i personens liv, og nasjonale samtaler om overgrep og misbruk som finner sted på sosiale medier.

Kilde: APA

Grov tvang

29. oktober 2023 av advokatwulff

I det norske rettssystemet er det en klar forståelse av at tvang, spesielt når den er av en grov karakter, kan ha dype og langvarige konsekvenser for den fornærmede. Grov tvang, som definert i straffeloven § 252, er en handling som går utover den “vanlige” tvangen, og kan inkludere elementer som mishandling, flere gjerningspersoner, eller rettet mot en person som er spesielt sårbar.

For den fornærmede kan opplevelsen av grov tvang være traumatisk. Det er ikke bare den fysiske handlingen som kan være skadelig, men også den psykologiske effekten av å bli fratatt sin autonomi og kontroll over egen situasjon. Dette kan føre til en rekke psykiske helseproblemer, inkludert posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon og lavt selvbilde.

Det er også viktig å anerkjenne at den fornærmede kan føle skam eller skyld, spesielt hvis de ikke umiddelbart rapporterer hendelsen eller hvis de føler at de på en eller annen måte bidro til situasjonen. Dette kan forhindre dem i å søke hjelp eller rettferdighet, og kan forverre deres psykologiske traumer.

I tillegg til de personlige konsekvensene, kan grov tvang også ha sosiale konsekvenser for den fornærmede. De kan bli isolert fra venner og familie, enten fordi de trekker seg tilbake, eller fordi de blir stigmatisert av samfunnet. Dette kan igjen forverre deres psykologiske tilstand og hindre dem i å søke støtte.

Det er derfor avgjørende at rettssystemet anerkjenner alvorligheten av grov tvang og gir den fornærmede den støtten og beskyttelsen de trenger. Dette inkluderer ikke bare rettslig beskyttelse, men også tilgang til psykologisk støtte og rådgivning. Ved å forstå og anerkjenne den dype innvirkningen grov tvang kan ha på den fornærmede, kan samfunnet ta skritt for å beskytte og støtte dem i deres helbredelsesprosess.

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

28. august 2023 av advokatwulff

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Barn med gjentatte opphold på krisesenter: En sårbar vei mot trygghet

16. august 2023 av advokatwulff

barn krisesenter, gjentatte opphold, vold, overgrep, traumer, barns reaksjoner, trygghet, omsorgspersoner, ressurser, psykososiale problemer, skolefrafall, triggere, toleransevindu, samregulering, emosjonelle problemer, resiliens, barnehage, stabilitet, helbredelse, omsorgsgivere, konsekvenser, flyktning, relasjoner, sårbarhet, barns utvikling, traumesensitivt arbeid, følelser, opphold på krisesenter, emosjonelle utfordringer, barns velvære, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Dette blogginnlegget tar for seg en utfordrende virkelighet mange barn står overfor – gjentatte opphold på krisesenter. Situasjonen kan være preget av flyktning, konstante brudd i relasjoner, og langvarig eksponering for vold. Vi ønsker å forstå de alvorlige konsekvensene slike gjentatte opphold kan ha for barnets fysiske og emosjonelle velvære. Samtidig vil vi se på hvordan vi som samfunn og omsorgspersoner kan tilby bedre støtte og ressurser for å hjelpe disse barna på deres vei mot trygghet.

Konsekvenser av flere opphold
Vi starter med å dykke inn i de potensielle konsekvensene av flere opphold på krisesenter for barn. Langvarig eksponering for vold, gjentatte brudd i viktige relasjoner og tap av tilknytning til skole og venner er blant de alvorlige utfordringene barnet kan stå overfor.

På flukt mellom hjem og krisesenter
Vi utforsker den vanskelige realiteten barnet opplever ved stadig å være på flukt mellom hjem og krisesenter. Hvordan påvirker denne uforutsigbare tilværelsen barnets utvikling og evne til å etablere gode relasjoner? Vi vil også se på hvordan kontinuerlige brudd i skolegang kan påvirke barnets fremtidige utdanningsmuligheter.

Å gjenoppbygge tillit og trygghet
Vi ser nærmere på hvordan barnet, etter gjentatte opphold på krisesenter, kan ha utfordringer med å etablere tillitsfulle og trygge relasjoner til omsorgspersoner og jevnaldrende. Hvordan kan vi som omsorgsgivere og samfunn støtte barnet i prosessen med å gjenoppbygge sin egenverd og tro på kjærlighet og anerkjennelse?

Skape stabilitet og styrke barnets resiliens
Vi diskuterer strategier og tiltak for å skape stabilitet i barnets liv og styrke deres resiliens. Hvilke ressurser finnes for å hjelpe barnet gjennom denne vanskelige perioden og gi dem verktøy for å håndtere emosjonelle utfordringer?

Å møte barn med gjentatte opphold på krisesenter krever en helhetlig tilnærming og forståelse. Vi må arbeide for å skape trygge omgivelser og stabilitet som bidrar til barnets helbredelse og utvikling. Som samfunn må vi stå sammen for å gi disse sårbare barna den støtten de trenger, slik at de kan vokse opp til å bli sterke, ressurssterke og trygge individer. Gjennom forståelse, medfølelse og ressurser kan vi sammen skape en trygg vei mot fremtiden for barn med gjentatte opphold på krisesenter.

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

14. august 2023 av advokatwulff

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

Traumesensitivt arbeid med barn på krisesenter

4. august 2023 av advokatwulff

traumesensitivt arbeid, barn, krisesenter, omsorgssvikt, vold, overgrep, trygghet for barn, regulering av følelser, relasjonsbygging, hjernens utvikling, traumer, psykoedukasjon, traumeteori, barn på krisesenter, traumatiserte barn, mestring, følelsesmessig utvikling, trygg oppvekst, barns velvære, psykisk helse, traumebevissthet, emosjonell trygghet, belastninger, positiv endring, nye strategier, forståelse av seg selv, helbredelse, empati, trygt miljø, traumesensitiv praksis.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Barn som havner på krisesenteret har ofte opplevd alvorlige traumer som omsorgssvikt, vold, og overgrep gjennom store deler av sitt liv. For å gi dem best mulig hjelp, er det viktig å arbeide traumesensitivt. Dette innebærer å ta hensyn til barnets alder og mentale utvikling, og tilpasse samtalene deretter.

De tre sentrale elementene i traumesensitivt arbeid for barn på krisesenter er å skape trygghet, hjelpe barnet til å regulere følelser, og bistå i etableringen av relasjoner til andre.

Traumesensitivt arbeid er basert på nyere forskning som viser hvordan belastninger kan påvirke hjernens utvikling negativt. Barn som har levd i utrygge forhold utvikler ofte evnen til å oppfatte fare og tilpasse seg for å overleve, men det kan gå på bekostning av andre viktige evner som utforskning, analyse, og tilknytning til andre.

Derfor er det avgjørende å skape nye og positive opplevelser for barna på krisesenteret. Dette kan oppnås ved å tilrettelegge for trygghet, gi psykoedukasjon om konsekvensene av volden, og være oppmerksom på egne følelser og reaksjoner i møte med traumatiserte barn.

Trygghet er nøkkelen til at barnet kan utvikle seg og etablere relasjoner til andre. Krisesenteret må derfor være et miljø som støtter opp under barnets opplevelse av fysisk, emosjonell, og relasjonell trygghet. Som ansatt er det viktig å forklare barnet hva krisesenteret er og hva som vil skje videre, samt å få oversikt over barnets situasjon og bekymringer.

Kunnskap om typiske reaksjoner etter traumer er også essensielt for å hjelpe barnet og forelderen til å forstå og mestre hverdagen. Dette kan formidles gjennom begreper og modeller som illustrerer traumeteori på en forståelig måte.

Videre er det viktig å gi barnet nye strategier for å takle sine følelser og reaksjoner. Ved å vise at man tåler barnets atferd og reaksjoner, kan barnet gradvis bygge opp en forståelse av seg selv som anerkjent og elsket.

Som ansatt må man også være oppmerksom på egne følelser og reaksjoner i møte med traumatiserte barn. Det er normalt at barnet kan avvise kontakt eller reagere forvirrende som en forsvarsmekanisme, og det er viktig å være bevisst på dette for å gi riktig støtte.

Traumesensitivt arbeid med barn på krisesenter er en kontinuerlig prosess som krever innsikt, forståelse, og empati. Ved å tilpasse samtalene etter barnets behov og gi støtte til barnets følelsesmessige utvikling, kan vi bidra til at barnet får en bedre forståelse av seg selv og sine opplevelser, og hjelpe dem på veien mot helbredelse og mestring.

Bistandsadvokaten som talsperson for de sårbare: En viktig stemme i rettssystemet

25. juli 2023 av advokatwulff

bistandsadvokat, talsperson, sårbare, rettssystemet, beskyttelse, rettigheter, uttrykke seg, stemme, rettferdig behandling, støtte, veiledning, likestilling, juridisk rådgiver, rettssak, rettferdighet, maktforskjeller, traumer, emosjonell støtte, gjenopprette egenverdighet, usikkerhet, rettighetsbeskyttelse, rettssystem, rettsprosess, rettferdig behandling, styrkeforhold, Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på helgeland

I rettssystemet er det et behov for stemmer som kan tale for de sårbare og beskytte deres rettigheter. En slik sentral aktør er bistandsadvokaten. Bistandsadvokaten fungerer som en uunnværlig talsperson og støtte for de som har opplevd krenkelser og overgrep. I dette blogginnlegget skal vi utforske den betydningsfulle rollen bistandsadvokaten har som en stemme for de sårbare i rettssystemet.

Hjelp til å uttrykke seg:

For mange av de sårbare er det en utfordring å uttrykke seg og gjøre sine stemmer hørt. Bistandsadvokaten trer inn som en talerør og hjelper dem med å uttrykke seg tydelig og effektivt. Gjennom sin kunnskap om rettssystemet og erfaring med lignende saker, er bistandsadvokaten i stand til å oversette deres bekymringer, frykt og behov på en måte som blir forstått og tatt på alvor.

Beskyttelse av rettigheter:

I rettssystemet er det avgjørende at de sårbare partene har noen som er dedikert til å ivareta deres rettigheter. Bistandsadvokaten spiller denne rollen ved å sikre at de sårbare partene får en rettferdig behandling. De undersøker grundig saken, samler inn bevis og argumenterer for deres rettigheter i rettssalen. Bistandsadvokaten er deres stemme i møte med domstolen, og sikrer at ingen blir oversett eller urettferdig behandlet.

Støtte og veiledning:

Bistandsadvokaten går utover bare det å være en juridisk rådgiver. De tilbyr også emosjonell støtte og veiledning til de sårbare. I en tid preget av usikkerhet og traumer, er bistandsadvokaten der for å lytte, trøste og veilede dem gjennom den kompliserte rettsprosessen. De gir dem en følelse av trygghet og bistår dem i å gjenopprette sin egenverdighet.

Likestilling og rettferdighet:

Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i å oppnå likestilling og rettferdighet i rettssystemet. De kjemper for at de sårbare partene skal ha samme muligheter og rettigheter som alle andre. Bistandsadvokaten arbeider for å redusere maktforskjeller og sikre at alle stemmer blir hørt og vurdert på lik linje.

Bistandsadvokaten er altså en viktig stemme for de sårbare i rettssystemet. Gjennom deres arbeid som talsperson, beskytter de rettighetene til de som har opplevd krenkelser og overgrep. Bistandsadvokaten hjelper de sårbare med å uttrykke seg, ivaretar deres rettigheter, gir støtte og veiledning, samt arbeider for likestilling og rettferdighet. Deres engasjement og dedikasjon bidrar til å sikre en rettferdig behandling og gi en sterk stemme til de sårbare i rettssystemet.

Utforskning av Stockholmsyndromet: en dybdeanalyse av psykologien bak gissel-opphavspositivitet

13. juni 2023 av advokatwulff

Stockholmsyndromet, Norrmalmstorg-ranet, gisler, kidnappere, sympati, forbrytere, politi, senskader, psykologisk, overlevelse, tillit, samarbeid, følelsesmessig bånd, psykologisk atferd, ekstreme forhold, lidelse, forskning, traumer, gjenoppbygging, psykologisk analyse, Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst, Colleen Stan

Stockholmsyndromet, en psykologisk betegnelse som beskriver en uvanlig sympatiutvikling mellom gisler og kidnappere over tid, fanger interessen og fascinasjonen til mange. Dette begrepet oppsto etter det beryktede bankranet i Kreditbanken på Norrmalmstorg i 1973, og har siden blitt grundig studert og analysert av eksperter.

Bakgrunn: Norrmalmstorg-ranet fungerte som en viktig kilde til å forstå fenomenet Stockholmsyndromet. Gislene som ble holdt fanget i banken utviklet overraskende sympati for gisseltakerne, samtidig som de utviklet negative følelser mot politiet. Denne dynamikken av følelsesmessige bånd og lojalitet mellom forbryter og offer vakte oppsikt og ble kjent som Stockholmsyndromet.

Varige Effekter: Stockholmsyndromet kan ha både fysiske og psykologiske senskader for ofrene. Gjennom eksempler som Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst og Colleen Stan, blir det tydelig at de som har opplevd dette syndromet kan utvikle positive følelser for kidnapperne og en sympati for deres årsaker og mål. Samtidig kan de utvikle mistillit og negative følelser mot myndighetene som prøver å redde dem.

Analyse av Norrmalmstorg-ranet: Det historiske bankranet på Norrmalmstorg gir et fasinerende innsyn i Stockholmsyndromets komplekse natur. Med raneren Janne Olsson og gislene som hovedaktører, ble det dannet et uvanlig bånd basert på tillit og samarbeid. Samtalene og den felles interessen for å overleve skapte et følelsesmessig bånd som virket motstridende til den fysiske maktubalansen mellom kidnapperen og ofrene.

Eksempler utenfor Norrmalmstorg: Historier som involverer Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst og Colleen Stan gir oss et bredere perspektiv på Stockholmsyndromet. Disse individuelle tilfellene viser hvordan mennesker kan utvikle sympati og til og med romantiske følelser for sine kidnappere, til tross for de ubeskrivelige lidelsene de har blitt påført.

Konklusjon: Stockholmsyndromet forblir et komplekst fenomen som fortsetter å fascinere og utfordre vår forståelse av menneskelig atferd under ekstreme forhold. Gjennom dybdeanalyse av Norrmalmstorg-ranet og andre kjente eksempler, kan vi få innsikt i psykologien bak dette fenomenet. Det er viktig å fortsette forskningen for å bedre forstå Stockholmsyndromet og utvikle metoder for å hjelpe ofre med å takle traumer og gjenoppbygge sine liv.

Når barndommen preger voksenlivet: Å forstå og helbrede som fornærmet i straffesaker

9. juni 2023 av advokatwulff

fornærmede, straffesaker, misbruk, omsorgssvikt, voksenliv, psykisk helse, følelsesliv, mestringsstrategier, dissosiasjon, traumer, terapi, helbredelse, livsmønstre, profesjonell hjelp, relasjoner, tillit, angst, depresjon, selvutvikling, tro på seg selv, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

Et skiftende humør og uforutsigbare reaksjoner – slik kan livet være for de som har opplevd utrygge oppvekstforhold. Misbruk og mangel på støttende omsorg kan sette sine dype spor og påvirke hvordan vi håndterer følelser som voksne. Mangelen på en voksenperson som hjelper oss å forstå og uttrykke følelsene våre kan føre til at vi tyr til uheldige strategier for å dempe det turbulente følelseslivet. Selvskading, rusmisbruk, promiskuøs atferd eller isolasjon kan bli midlertidige lindrende metoder, men de hindrer oss også i å finne indre ro og balanse.

Mennesker som har opplevd vold og omsorgssvikt kan også virke fraværende i visse situasjoner, som om de befinner seg et annet sted. Dissosiasjon, en mestringsstrategi utviklet fra barndommen, kan føre til en følelse av uvirkelighet og avstand fra egne følelser. Som en flukt fra misbruket kan dissosiasjonen skape en midlertidig følelse av trygghet, men den gjentagende opplevelsen av å være utenfor virkeligheten kan gjøre det vanskelig å etablere sunne relasjoner som voksne.

En av de største utfordringene for de som har opplevd vold og omsorgssvikt er vanskeligheten med å ha gode forhold til andre mennesker. Relasjoner kan oppleves som smertefulle og utrygge, og tillit blir en sjelden vare. Hyper-vaktsomhet blir en konstant tilstand, alltid på vakt for trusler og fare. Tillit blir nesten umulig å oppnå, og selv de nærmeste kan oppfattes som potensielle skadevoldere. Mistilliten og den konstante følelsen av å være i fare frarøver en indre ro og livsglede, og livet blir en langvarig kamp eller en evig flukt fra barndommens utrygghet.

Misbruk kan komme i ulike former: fysisk mishandling, seksuelt misbruk og psykisk misbruk. Måten man husker misbruket på kan variere, noen husker alt, noen kun enkelte ting, og andre husker svært lite eller ingenting. Minner kan dukke opp indirekte gjennom drømmer, mareritt, påtrengende bilder eller fysiske reaksjoner. Når nåværende forhold gjenopplever barndommens traumer, blir man retraumatisert og sliter med å etablere sunne relasjoner. Angst, depresjon, dårlig selvbilde og en følelse av håpløshet er vanlige følgesvenner i livet til de som har opplevd misbruk og omsorgssvikt.

En forståelse av misbrukets innvirkning på voksenlivet kan hjelpe med å bryte de negative livsmønstrene og gjenopprette indre ro og livsglede. Gjennom terapi kan man fortelle sin historie på nytt, avdekke sitt eget mønster og begynne å forandre seg. Det krever profesjonell hjelp for å frigjøre seg fra barndommens hjelpeløshet og gjenoppdage troen på egne evner. For de som har vært fornærmet i straffesaker, kan veien til helbredelse være utfordrende, men det er mulig å gjenoppbygge livet og finne indre balanse.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

20. mai 2023 av advokatwulff

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være “nummen” eller “fjern”. PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

PTSD som resultat av å ha opplevd blind vold

25. april 2023 av advokatwulff

Voldshandlinger kan ha en alvorlig effekt på en persons psykiske helse og kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette kan være spesielt vanskelig for personer som har opplevd blind vold, da de ofte ikke forventet angrepet og kan ha følt seg hjelpeløse og traumatiserte i etterkant.

PTSD er en psykisk lidelse som oppstår som følge av en traumatisk hendelse, og kan utvikles etter å ha opplevd eller vært vitne til en voldshandling. Symptomene på PTSD kan variere fra person til person, men inkluderer ofte flashbacks, unngåelse av situasjoner som kan utløse minner om hendelsen, og økt angst og irritabilitet.

For personer som har opplevd blind vold, kan symptomene være spesielt intense. Det kan være vanskelig å sove, konsentrere seg eller utføre dagligdagse oppgaver, og de kan føle seg engstelige og paranoid om sin egen sikkerhet. Noen personer kan også oppleve depresjon eller panikkanfall som følge av hendelsen.

Å bearbeide PTSD kan være en lang og utfordrende prosess. Det første steget er å søke profesjonell hjelp, for eksempel gjennom samtaleterapi eller medisiner. En terapeut kan hjelpe en person med å lære teknikker for å håndtere angst og panikkanfall, samt bearbeide traumet og eventuelle negative tankemønstre som kan ha oppstått som følge av hendelsen.

Det er også viktig for personer som lider av PTSD å få støtte fra venner og familie. Å ha noen å snakke med og dele opplevelsene sine med kan bidra til å lette byrden og følelsen av isolasjon. Å delta i støttegrupper kan også være en god måte å møte andre som har opplevd lignende traumatiske hendelser.

Å akseptere at man har opplevd en traumatisk hendelse og arbeide med å bearbeide følelsene og reaksjonene kan bidra til å minske symptomene på PTSD. Det er viktig å huske på at det ikke finnes noen quick-fix eller mirakelkur for å overvinne PTSD, men at det er en prosess som kan ta tid og kreve tålmodighet og innsats. Å søke hjelp og støtte er det første skrittet på veien mot å leve et liv som er fri for traumets negative påvirkninger.

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

16. april 202318. februar 2023 av advokatwulff

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Hva er Gaslighting?

19. mars 20239. mars 2021 av advokatwulff

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er “gal” eller “sinnssyk”.