I arbeidet med traumesensitiv tilnærming for barn er det avgjørende å ha tilgang til effektive modeller og ressurser. Heldigvis finnes det en rekke verktøy tilgjengelig, som kan støtte både ansatte og barn på senteret. Målet er å gi barnet den nødvendige forståelsen, hjelpen til å håndtere følelsesmessige reaksjoner og etablere sunne relasjoner.
Ressurser for å følge opp barns reaksjoner etter vold og overgrep er tilgjengelige på nettet. Disse ressursene gir verdifull kunnskap både til barn og deres foreldre, slik at de bedre kan forstå og håndtere de typiske reaksjonene som følger med slike belastende situasjoner.
En av de mest nyttige modellene er den tredelte hjernen. Denne modellen er en enkel og pedagogisk måte å forklare barns ofte uforståelige reaksjoner, følelser og handlinger. Hjernen betraktes som bestående av tre deler: sansehjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Disse delene fungerer forskjellig og reagerer ulikt på påkjenninger. For at hjernen skal fungere optimalt, er samarbeidet mellom disse delene essensielt.
På nettet finner man flere ressurser knyttet til den tredelte hjernen. Anerkjente fagpersoner som Heine Steinkopf og Dag Nordanger, fra henholdsvis RVTS Sør og RVTS Vest, gir grundige forklaringer på hvordan denne modellen fungerer for barn og unge. Videre viser de hvordan TFS-analyse (Tanker-Følelser-Sanser-analyse) kan brukes til å forstå både seg selv og andre bedre.
En annen verdifull metafor i arbeidet med barn er toleransevinduet. Dette er en intuitiv og forståelig metafor som beskriver den optimale følelsesmessige aktiveringen som kreves for å kunne nå frem til et barn. Toleransevinduet bør verken være for høyt eller for lavt, da barn som har opplevd vold ofte har et smalt toleransevindu. Når et barn går utenfor dette vinduet, kan det fremstå som betydelig yngre enn sin faktiske alder, og det kan ha store konsekvenser for utviklingen. Å regulere barnets følelsesmessige tilstand er en viktig del av å regulere barnets atferd.
Dag Nordanger fra RVTS Vest gir en inngående forklaring på toleransevinduet og hvordan man kan jobbe med det.
Samregulering er en viktig tilnærming for både ansatte og omsorgsgivere/foreldre. Målet med samregulering er å bringe et overaktivert eller underaktivert barn tilbake til sitt toleransevindu, ved å være trygg og aktiv til stede. Dette kan oppnås gjennom ulike metoder, som oppmerksomhet på sansene, pusteøvelser, avspenningsøvelser og aktiviteter som barnet finner lystbetont.
Aktiviteter tilpasset barnets alder og interesser kan hjelpe barnet til å regulere følelsene sine. Dette kan inkludere musikk, dans, ridning eller kontakt med andre dyr, samt ulike former for fysisk aktivitet. Å integrere slike aktiviteter i hverdagslivet til barnet er viktig, og det er noe foreldre også bør få kunnskap om. Å hjelpe barnet til å regulere følelsene sine utvider toleransevinduet, og barnet får større kapasitet til å dra nytte av kognitive erfaringer og bygge nye relasjoner.
En annen viktig del av psykoedukasjon for barn er kunnskap om triggere. Triggere er sanseinntrykk i nåtid som minner om sanseinntrykk fra en tidligere truende situasjon. Dette aktiverer hjernens alarmsystem, som om den truende situasjonen skjer igjen. Identifisering og gjenkjenning av triggere, forståelse av reaksjonen og forberedelse på disse situasjonene, kan bidra til å forebygge og dempe de negative reaksjonene som utløses.
Psykologisk oppfølging og selvhjelpsressurser er også tilgjengelig for de som trenger det. RVTS Sør tilbyr en perm om traumebevisst arbeid, mens RVTS Øst har utviklet et opplegg for traumesensitivt arbeid med barn og unge, samt Verktøykassa – de tre gode hjelperne. Følelsesskolen, en del av livsmestringsprogrammet LINK, og filmen Innsiden ut, en Disneyfilm som tar for seg følelsesreaksjoner hos barn og foreldre, kan også være til stor hjelp og relevans for barn på krisesenter.
Det er viktig å være bevisst på at hvert barn er unikt, og tilnærmingen må tilpasses barnets individuelle behov og situasjon. Modeller og ressurser er nyttige verktøy, men det er den empatien og omsorgen vi viser barna som virkelig gjør en forskjell.
