Tolk i straffesaken: hva har du rett til?
Du skal ikke måtte velge mellom å bruke norsk du ikke behersker godt nok og å la et familiemedlem oversette en straffesak. Tolkeloven gjelder både domstolene og påtalemyndigheten. Når tolk …
ARTIKKEL
Utforsk kunnskapsbiblioteket
Stikkord: <span>trusler og stalking</span>
ARTIKKEL
Krenkende innhold på nett: sletting, rapportering og bevis
Når private opplysninger, falske profiler eller krenkende bilder er lagt ut på nett, kan du arbeide med både skadebegrensning og dokumentasjon. Rapporter til tjenesten og vurder hjelp fra Slettmeg.no. Ved …
ARTIKKEL
Tvang – når noen får deg til å gjøre noe du ikke vil
Tvang er mer enn fysisk makt. Straffeloven § 251 rammer den som ved straffbar eller annen urettmessig atferd, eller ved å true med slik atferd, tvinger noen til å gjøre, …
ARTIKKEL
Vold mot gravide – når volden rammer både deg og svangerskapet
Graviditet gjør ikke vold mindre alvorlig – tvert imot kan både den gravide og fosteret være særlig sårbare. Vold kan være fysisk, psykisk, seksuell eller kontrollerende, og den kan også …
ARTIKKEL
Tvangsekteskap – når et ekteskap ikke er ditt frie valg
Et ekteskap skal være frivillig. Straffeloven rammer tvangsekteskap ikke bare når noen bruker vold, men også når frihetsberøvelse, annen urettmessig atferd eller utilbørlig press brukes for å tvinge noen inn …
ARTIKKEL
Menneskehandel – når noen utnytter sårbarheten din
Menneskehandel handler ikke bare om kidnapping og grensekryssing. Straffeloven rammer den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen til blant …
ARTIKKEL
Materiell vold: tingvold, skadeverk, trusler og kontroll
Når noen knuser en telefon, slår hull i veggen eller ødelegger ting for å skremme, kan handlingen være mer enn skadeverk. Eierskap, fare, budskap og mønster må vurderes hver for …
ARTIKKEL
Psykisk vold: kontroll, frykt, bevis og straffbarhet
Psykisk vold vurderes gjennom konkrete handlinger og mønstre: hva som ble sagt eller gjort, hvor lenge det varte, hva som skjedde når den utsatte sa nei, og hvordan friheten ble …
ARTIKKEL
Æresrelatert vold – når risikoen kommer fra flere enn én person
Æresrelatert vold skiller seg fra mange andre voldssaker ved at kontrollen kan være kollektiv. Det kan være flere personer som følger med, videreformidler informasjon, utøver press eller deltar i trusler …
ARTIKKEL
Samvær etter at han er dømt
En straffedom for vold eller overgrep avgjør ikke automatisk hvem barnet skal bo hos eller om en forelder skal ha samvær. Straffesaken og foreldretvisten følger forskjellige lover, forskjellige prosesser og …
ARTIKKEL
Når er en trussel straffbar?
«Jeg skal drepe deg» er lett å kjenne igjen som en trussel. Vanskeligere er «du kommer til å angre», et bilde av en pistol, en kniv lagt på kjøkkenbenken under …
ARTIKKEL
Vold i skeive forhold
Vold i et skeivt forhold er ikke en annen juridisk kategori enn vold i andre nære relasjoner. Slag, trusler, seksuell vold, økonomisk kontroll og mishandling vurderes etter de samme straffebestemmelsene. …
ARTIKKEL
Omvendt voldsalarm og elektronisk kontroll
En vanlig mobil voldsalarm bæres av den som er utsatt. Omvendt voldsalarm snur prinsippet: den som har besøks- eller kontaktforbud får elektronisk fotlenke, og politiet varsles dersom vedkommende går inn …
ARTIKKEL
Bilder som aldri er tatt – deepfake og AI-generert overgrepsmateriale
Et seksualisert bilde kan være falskt og likevel være en reell krenkelse. Med kunstig intelligens kan noen sette ansiktet ditt inn i et nakenbilde, endre klær til nakenhet eller lage …
ARTIKKEL
Utsatt for ran: når kan du få bistandsadvokat?
Et ran gir ikke automatisk rett til offentlig betalt bistandsadvokat. Du kan likevel ha rett til advokat når det er grunn til å tro at handlingen har ført til betydelig …
ARTIKKEL
Hvordan støtte noen som har vært utsatt for vold eller overgrep?
Partner, søster, venn, forelder eller voksen datter: Når noen forteller deg om vold eller overgrep, kan du få et sterkt behov for å gjøre alt på én gang. Anmelde. Konfrontere. …
ARTIKKEL
AirTag, GPS og digital sporing – «han vet alltid hvor jeg er»
Digital sporing kan skje gjennom mer enn en skjult GPS-brikke. En tidligere partner kan følge deg via familiedeling, telefonkonto, bilapp, smartklokke, skylagring, barnets enhet eller en sporingsbrikke i veske eller …
ARTIKKEL
Stalking og personforfølgelse – når han ikke lar deg være i fred
Stalking er sjelden én dramatisk hendelse. Det er ofte summen av mange hendelser: bilen som stadig står i nærheten, nye kontoer etter blokkering, «tilfeldige» møter, meldinger gjennom venner, uønskede gaver, …
ARTIKKEL
Barn som ser og hører vold mellom foreldrene
Et barn trenger ikke bli slått for å bli rammet av vold. Barn som ser, hører eller lever med frykten for vold mellom omsorgspersoner kan bli sterkt påvirket. I straffesaker …
ARTIKKEL
Grove trusler etter straffeloven § 264: hva retten faktisk vurderer
Ikke alle trusler behandles likt i retten. Her forklarer vi hva som skal til for at en sak vurderes som grove trusler etter straffeloven § 264, hvilke forhold domstolen ser …
ARTIKKEL
Trusler etter straffeloven § 263: vanlige misforståelser om hva som faktisk er straffbart
Mange er usikre på hva som faktisk regnes som en straffbar trussel etter straffeloven § 263. Her går vi gjennom vanlige misforståelser og forklarer hva politiet ser etter når saken …
ARTIKKEL
Menns vold mot menn: en oversett dimensjon i voldsforskningen
Omfang og mønstre Menn rammes hyppig av vold, men temaet er lite synlig i den offentlige debatten. Forskningen viser at menn i stor grad er både utøvere og ofre. Volden …
ARTIKKEL
Adressesperre i Folkeregisteret: vilkår og dokumentasjonskrav uten politianmeldelse
Gjennomgang av terskelen «dokumenteres fare» ved fortrolig adresse og forholdet til strengt fortrolig adresse, med fokus på hvilken dokumentasjon som kan bære en søknad når politianmeldelse ikke foreligger. Adressesperre er …
ARTIKKEL
Bildebasert misbruk i norsk rett: deling og trusler om deling av intime opptak uten samtykke
Strafferettslig ramme og avgrensning Særregler om deling av krenkende bilder m.m. (§§ 267 a–b) Samspillet med privatlivsvern (§ 267) og seksuallovbrudd (kap. 26) Forholdet til retten til eget bilde (åndsverkloven) …
ARTIKKEL
«Sexting» og kjærestevold: hva den dokumenterte sammenhengen faktisk sier
Funnene i tall – og hva de betyr Økt forekomst av digital, fysisk, psykologisk og seksualisert vold hos ungdom som «sexter». Sammenhengen er korrelasjon, ikke dokumentert årsak–virkning. Kjønnsforskjeller i både …