Hvordan håndtere utsatte på overgrepsmottaket

overgrepsmottak, barn, anmeldelse, utspørring, seksuell vold, oppfølging, sporsikring, rettsmedisinsk undersøkelse, helsehjelp, mindreårige, dommeravhør, misforhold, dokumentasjon, langvarige overgrep, profesjonell tilnærming, retningslinjer, støtte, sårbar tid, nødvendig hensyn, anmeldelse av saken, volds- og seksualhandlingene, sporsikringsblankett, tidsangivelser, relasjon til gjerningsperson, rusmidler, trusler, oppfølgende spørsmål, helsepersonell, rettferdighet, veiledning

I møte med personer som har blitt utsatt for seksuell vold og overgrep, er det av avgjørende betydning å følge nøye retningslinjer for å sikre riktig oppfølging og støtte. Spesielt når pasienten er et barn under 14 år, kreves ekstra hensyn og en grundig tilnærming.

Anmeldelse av saken er et viktig aspekt, spesielt når det involverer mindreårige. Før videre utspørring av et barn under 14 år må man nøye vurdere spørsmålet om anmeldelse. Dersom en anmeldelse skal gjøres, må utspørringen av barnet overlates til en person med spesialisert kompetanse, som for eksempel en dommer i et dommeravhør. Når usikkerhet råder om en eventuell anmeldelse, bør utspørringen begrenses til det som er nødvendig for å gi nødvendig helsehjelp. Spontane uttalelser fra barnet bør noteres, og oppklarende eller oppfølgende spørsmål bør stilles uten ledende spørsmålsteknikker.

I tilfeller der overgrep er en del av en langvarig misforhold, er detaljert dokumentasjon av volds- og seksualhandlingene nødvendig. Dette er spesielt viktig siden det kan gå lang tid før saken anmeldes, og pasienten kan ha vanskeligheter med å holde ulike episoder adskilt. Både barn og voksne som har vært utsatt for langvarige overgrep kan slite med å skille de enkelte hendelsene fra hverandre.

Når det gjelder sporsikring ved enkeltstående overgrep, kan sporsikringsblanketten som er inkludert i sporsikringspakken, fungere som en veiledning. Spørsmål som retter seg mot hendelsen inkluderer tid før overgrepet, involvering av rusmidler, tidspunkt og sted for overgrepet, relasjon til gjerningspersonen, bruk av våpen, trusler, vold og mer.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Første henvendelse til krisesenteret: En veiledning

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Når personer som er utsatt for vold tar kontakt med et krisesenter, er det avgjørende at de møtes med forståelse, respekt og kompetanse. Den første henvendelsen er en kritisk fase hvor det er viktig å få en god oversikt over personens situasjon, og å gi informasjon om hvilken hjelp som er tilgjengelig.

Inviter til en samtale

Den første kontakten med krisesenteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir brakt til senteret av ansatte i andre tjenester eller politiet. Uansett hvordan kontakten etableres, er det viktig å invitere personen til en samtale. Dette gir en bedre mulighet til å forstå situasjonen de befinner seg i, og til å gi nødvendig informasjon.

Få oversikt over situasjonen

I den første samtalen er det viktig å stille åpne, utforskende spørsmål for å få en oversikt over personens situasjon. Spørsmål kan inkludere: Hva har skjedd? Hvem er du redd for? Hvorfor er du redd? Har du barn? Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå? Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?

Gi nødvendig informasjon

Det er viktig å gi personen informasjon om hvilken hjelp krisesenteret kan gi, og hvilken hjelp andre instanser kan gi. Dette kan være avgjørende for personens beslutning om å bryte ut av en voldelig situasjon.

Vurder hvilken hjelp personen trenger

Basert på samtalen, er det viktig å vurdere hvilken hjelp personen trenger. Dette kan inkludere beskyttelse på krisesenteret, råd og veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, beskyttelse i et annet krisesenter, eller henvisning til et mer egnet hjelpetilbud.

Registrer personen

Etter den første samtalen, og når det er avklart hva som skal skje videre, er det viktig å registrere personen for statistikk og oppfølging.

Den første henvendelsen til et krisesenter er en kritisk fase for personer som er utsatt for vold. Ved å følge disse trinnene, kan krisesenteret sikre at de gir den nødvendige støtten, informasjonen og hjelpen som personen trenger. Det er viktig å huske at hver person er unik, og at tilnærmingen må tilpasses individets spesifikke behov og situasjon.

Samtaletilbudet (dagtilbudet) på et krisesenter

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Krisesentre tilbyr en rekke tjenester for å hjelpe personer som er utsatt for vold, og en av de mest verdifulle tjenestene er samtaletilbudet, også kjent som dagtilbudet. Dette tilbudet er en lovpålagt del av krisesentrenes tjenester, og det gir personer som har opplevd vold en mulighet til å snakke med noen som forstår deres situasjon og kan gi dem den støtten de trenger.

Den første samtalen

Når en person først tar kontakt med et krisesenter, er det viktig å gjennomføre en samtale for å få en oversikt over personens situasjon, inkludert eventuell vold og trusler de kan ha opplevd. I denne samtalen kan krisesenteret også gi nødvendig informasjon og vurdere hvilken type hjelp personen kan trenge.

Brukere som kun kommer til samtale

Noen personer som tar kontakt med et krisesenter, har ikke behov for beskyttelse i botilbudet. Disse personene kan i stedet dra nytte av samtaletilbudet. Dette kan være spesielt aktuelt for menn, som ofte ikke har behov for den beskyttelsen som botilbudet gir. For disse personene kan det være tilstrekkelig å komme til samtale hvis de først og fremst trenger informasjon, råd, veiledning og støtte, eller hjelp til å bearbeide voldserfaringer.

Sikkerhet som tema i samtalene

Uavhengig av hva den som henvender seg ønsker hjelp til, kan det være nødvendig å rette oppmerksomheten mot hans eller hennes sikkerhet. Å søke hjelp og dermed avsløre for utenforstående at det forekommer eller har forekommet vold, kan i seg selv øke risikoen for ny vold. Derfor er det viktig at krisesenteret på eget initiativ kartlegger om den som henvender seg er utsatt for vold og trusler. Hvis det avdekkes at den utsatte fortsatt lever med risiko for vold, må sikkerhetsarbeid inngå som tema i samtalene.

Samarbeid med andre instanser

Noen som kun benytter seg av samtaletilbudet, kan være stilt overfor omfattende utfordringer på flere livsområder. I slike tilfeller er det viktig at krisesenteret foretar en generell kartlegging og at samtalene også handler om å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen fra andre instanser, som advokat, NAV, barneverntjenesten, helsetjenester, etc.

Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud

Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Dette kan for eksempel gjelde utsatte med særlige utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Samtaler som oppfølging etter opphold

Samtaletilbudet er en viktig del av krisesenterets oppfølging av beboere etter et opphold. Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i lovens krav til tilbudet.

Samtale som arbeidsverktøy

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Krisesenteret må ha rom som er egnet for samtaler om sensitive temaer. Dette forutsetter at krisesenteret har samtalerom hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om, som er fysisk atskilt fra botilbudet, som er tilrettelagt både for barn og for voksne, som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon.

Voldsformer

vold, voldsformer, fysisk vold, psykisk vold, emosjonell vold, materiell vold, seksualisert vold, voldtekt, forsoningssex, latent vold, maktmisbruk, trusler, spark, bitt, kvelertak, følelsesmessig smerte, kontroll, manipulasjon, isolasjon, verdier, personlig integritet, selvbilde, posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon, kompleks problemstilling, bekjempelse av vold, hjelp, voldsutsatte

Vold er en kompleks problemstilling som kan uttrykke seg på mange forskjellige måter. Mange tenker umiddelbart på fysisk og psykisk vold når de hører begrepet, men det finnes mange flere voldsformer som det er viktig å være klar over.

Fysisk vold kan beskrives som all form for fysisk maktmisbruk, ikke bare som å slå noen. Det kan også omfatte trusler, spark, bitt, kvelertak, eller andre handlinger som forårsaker fysisk smerte eller skade. Fysisk vold er en av de mest synlige formene for vold, og det kan ofte være lettere å identifisere enn andre former.

Psykisk vold, også kjent som emosjonell vold, handler om å kontrollere eller manipulere en annen person gjennom å påføre dem følelsesmessig smerte. Dette kan være ved å true, skremme, fornærme eller kritisere den andre personen på en måte som får dem til å føle seg mindreverdige eller underdanige. Psykisk vold kan også innebære isolasjon, der den voldsutsatte blir holdt borte fra familie og venner.

Materiell vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt viktig å nevne. Det handler om å ødelegge, kaste eller gå løs på materielle ting. Dette kan være gjenstander som har stor verdi for den voldsutsatte, eller ting som er knyttet til deres personlige integritet eller selvbilde.

Seksualisert vold er en annen form for vold som kan inneholde mange forskjellige handlinger. Det kan være alt fra å mase seg til sex, til voldtekt. Voldtekt kan være både en straff for den voldsutsatte, eller skje som en form for «forsoningssex» der den voldsutsatte blir tvunget til å delta av frykt for ny vold dersom de sier nei.

Latent vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt like viktig å være klar over. Dette handler om hvordan en voldsepisode kan påvirke den utsatte lenge etter at volden har funnet sted, selv om det ikke er ny konkret vold i tiden etterpå. Denne voldsformen kan føre til at den voldsutsatte sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse lenge etter at voldsepisoden har hendt.

I arbeidet med å bekjempe vold, er det viktig å være klar over de forskjellige voldsformene og hvordan de kan manifestere seg. Det er også viktig å forstå at vold kan være en kompleks problemstilling som kan påvirke den utsatte på mange forskjellige måter. Ved å være bevisst på dette, kan vi bedre hjelpe de som er berørt av vold og arbeide for å skape en verden der vold ikke er akseptabelt.