trygghet

Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte: En gjennomgang av kriminalomsorgens ansvar

av
Hva er Straffegjennomføringsloven? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte? Hvordan fungerer varslingssystemet for fornærmede og etterlatte? Hvilke plikter har kriminalomsorgen når det gjelder varsling? Hvordan påvirker varslingssystemet sikkerheten til domfelte? Hva er formålet med varsling til fornærmede og etterlatte? Hvordan vurderes behovet for varsling i hver enkelt sak? Hvilke faktorer tas hensyn til i varslingens vurderingsprosess? Hvordan utføres den sikkerhetsmessige vurderingen før varsling? Hvordan sikres notoritet i varslingssaker? Hvordan påvirkes domfeltes rettigheter av varslingssystemet? Hva er forskjellen mellom varsling ved fengselsstraff og forvaring? Hvilke konsekvenser har manglende varsling for fornærmede og etterlatte? Hva gjør kriminalomsorgen hvis adressen til fornærmede eller etterlatte er ukjent? Hvordan håndteres varsel om endring av bosted for prøveløslatte? Hvordan sikres fornærmedes eller etterlattes rett til informasjon i varslingssaker? Hvilke regler gjelder for varsel ved utganger fra institusjon i medhold av § 12? Hvordan håndteres varsling til mindreårige fornærmede eller etterlatte? Hvem har ansvar for å vurdere behovet for varsling ved institusjonsopphold? Hvordan påvirker varslingssystemet samfunnsoppdraget til kriminalomsorgen? Hva er hovedmålet med varsling til fornærmede og etterlatte? Hvordan kan fornærmede eller etterlatte reservere seg mot fremtidig varsling? Hvilke hensyn tas ved utforming av varselet for å ivareta domfeltes personvern? Hvordan kommuniseres vilkår knyttet til utganger i varselet? Hvordan påvirker varslingssystemet samarbeidet mellom kriminalomsorg og andre instanser? Hvordan sikres reell mulighet for fornærmede eller etterlatte til å innrette seg etter varselet? Hvordan avgjøres om varsel skal gis i hver enkelt sak? Hvordan kan varselet gis på en måte som ivaretar sikkerheten til alle parter? Hvordan sikres det at varsel gis i tilstrekkelig god tid før aktuelt tidspunkt? Hvordan sikres at beslutningen om varsling kan påklages i tilfeller der fornærmede eller etterlatte er uenige? Hvordan håndteres varslingssaker der adressen til fornærmede eller etterlatte er konfidensiell? Hvordan håndteres varsel om unndragelse fra fengselsstraff? Hvordan sikres at mindreårige fornærmede eller etterlatte blir informert om rettighetene sine? Hvordan kan kriminalomsorgen innhente nødvendig informasjon for å vurdere behovet for varsling? Hvordan påvirker varslingssystemet rettsprosessen for domfelte? Hvordan håndteres varslingssaker der det er flere enn en etterlatt? Hvordan påvirker varslingssystemet samfunnets oppfatning av rettferdighet? Hvordan håndteres varslingssaker der det er fare for hevnaksjoner? Hvordan påvirker varslingssystemet samarbeidet mellom kriminalomsorgen og politiet? Hvordan sikres det at varslingssystemet følger gjeldende lovbestemmelser og forskrifter? Hvordan kan fornærmede eller etterlatte ta kontakt med kriminalomsorgen angående varslingsspørsmål? Hvordan håndteres varslingssaker der domfelte endrer bosted? Hvordan påvirker varslingssystemet tilliten til rettssystemet?

I den norske strafferettsprosessen har fornærmede og deres etterlatte en viktig posisjon. Deres rettigheter og involvering i rettssaker er regulert gjennom en rekke bestemmelser, inkludert reglene om varsling. I dette blogginnlegget vil vi utforske temaet varsling til fornærmede eller deres etterlatte i forbindelse med kriminalomsorgens avgjørelser, spesifikt i tråd med bestemmelsene i Straffegjennomføringsloven.

Regulering av varsling:

Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) § 7 b fastsetter reglene om varsling til fornærmede eller deres etterlatte. Denne bestemmelsen gir en samlet henvisning til de ulike lovbestemmelsene som regulerer når varsling skal skje. Det er viktig å merke seg at varsling kun gjelder for spesifikke avgjørelser som er angitt i loven.

Formål med varsling:

Formålet med varsling er å gi fornærmede eller deres etterlatte informasjon om domfeltes posisjon utenfor fengsel i en bestemt periode. Dette gir dem muligheten til å tilpasse seg situasjonen på en hensiktsmessig måte. Det er spesielt viktig å varsle når det kan være belastende eller potensielt farlig for fornærmede eller deres etterlatte å møte domfelte.

Vurdering av behovet for varsling:

Kriminalomsorgen skal foreta en grundig vurdering av behovet for varsling i hver enkelt sak. Dette inkluderer en vurdering av lovbruddets art og alvorlighet, samt forholdet mellom domfelte og fornærmede eller deres etterlatte. Avgjørelsen om varsling er basert på en skjønnsmessig vurdering av om det er “av betydning for” fornærmede eller deres etterlatte.

Sikkerhetsmessige hensyn:

Varsling skal ikke skje dersom det utgjør en sikkerhetsrisiko for domfelte eller fornærmede/etterlatte. I slike tilfeller skal politiet kontaktes for å vurdere eventuelle faremomenter. Den endelige avgjørelsen om varsling skal nedtegnes og følge saken for å sikre notoritet.

Praktisk gjennomføring av varsling:

Varselet skal som hovedregel gis skriftlig, enten per brev eller via Digipost. Unntaksvis kan varsling skje muntlig per telefon, men dette må dokumenteres skriftlig etterpå. Elektroniske metoder som SMS eller e-post skal ikke benyttes av hensyn til sikkerhet og personvern.

Tidsfrister og ytterligere varsel:

Varselet skal gis i god tid før det aktuelle tidspunktet, vanligvis minimum 14 dager i forveien. Dersom det er behov for ytterligere varsling i fremtiden, må dette avtales tydelig og sikres notoritet.

Oppsummering:

Varsling til fornærmede eller deres etterlatte er en viktig del av kriminalomsorgens ansvar for å ivareta offerperspektivet i strafferettsprosessen. Det er basert på nøye vurderinger av sikkerhet, behov og relevante faktorer i hver enkelt sak. Varslingen skal skje på en forsvarlig og hensiktsmessig måte for å sikre at både domfelte og fornærmede/etterlatte blir ivaretatt på en rettferdig og trygg måte.

Hvordan påvirker trusler offerets hverdag og rettssikkerhet?

av
trusler, trygghet, straffeloven, psykologisk påvirkning, juridisk beskyttelse, offerets rettigheter, frykt, grove trusler, rettssikkerhet, diskriminerende trusler, juridisk rådgivning, psykologisk hjelp, samfunnssikkerhet, truende atferd, konfliktløsning, individuell beskyttelse, sosial påvirkning, arbeidssituasjon, livskvalitet, vitnebeskyttelse, juridisk rammeverk, hatmotiverte trusler, personlig sikkerhet, støtteressurser, bevissthet, kulturell trygghet, rettferdighet, samfunnsproblem, helhetlig tilnærming. Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum

I samfunnet vårt er det en grunnleggende forventning om trygghet og sikkerhet. Når denne tryggheten brytes av trusler, kan det ha dype og langvarige konsekvenser for den som er utsatt. Trusler, enten de er verbale eller fysiske, kan skape en vedvarende frykt hos offeret, en frykt som kan påvirke deres daglige liv, mentale helse og generelle velvære.

Straffeloven tar klart avstand fra truende atferd. Ifølge § 263 i straffeloven kan den som truer med straffbar atferd, under omstendigheter som kan skape alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Videre, i § 264, blir grove trusler, spesielt de som er rettet mot sårbare grupper eller motivert av diskriminerende årsaker, ansett som enda mer alvorlige og kan medføre strengere straffer.

For den som er utsatt for trusler, kan det være vanskelig å forstå hvorfor de er blitt et mål. Trusler kan komme fra kjente eller ukjente, og motivasjonen bak truslene kan variere. Noen ganger kan truslene være et resultat av en personlig konflikt, mens andre ganger kan de være motivert av fordommer eller hat mot en bestemt gruppe.

Juridisk sett er det viktig å beskytte individers rett til trygghet og sikkerhet. Men det er også viktig å forstå den psykologiske påvirkningen trusler kan ha på offeret. Frykten for potensiell skade kan føre til at offeret endrer sin daglige rutine, unngår bestemte steder eller mennesker, eller til og med flytter bosted. Dette kan igjen påvirke deres sosiale liv, arbeidssituasjon og generelle livskvalitet.

Det er også viktig å merke seg at trusler ikke bare påvirker den direkte fornærmede. Vitner til trusler, eller de som er nære den truede personen, kan også oppleve frykt og angst. Dette understreker viktigheten av et sterkt juridisk rammeverk som beskytter individer mot truende atferd.

I lys av dette er det avgjørende at samfunnet tar trusler på alvor. Det er viktig å gi støtte til de som er utsatt, og sørge for at de har tilgang til nødvendige ressurser, som psykologisk hjelp og juridisk rådgivning. Samtidig må det arbeides for å øke bevisstheten rundt problemet med trusler, og fremme en kultur der alle individer føler seg trygge og beskyttet.

Personbeskyttelsestiltak: Politiet som garantist for trygghet og rettferdighet

av
personbeskyttelsestiltak, politi, voldsutsatte, beskyttelse, rettferdighet, samarbeid, aktører, trygghet, Politidirektoratet, Riksadvokaten, besøks- og kontaktforbud, brudd, anmeldelser, oppfølging, gjerningspersoner, elektronisk kontroll, kontaktforbud, mobile voldsalarmer, behandlingsansvar, teknologi, opplæring, kompetanseheving, drift, utleverte alarmer, voldsutsatte, søke hjelp

Politiets årsrapport for 2022 viser at personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å sikre like rettigheter og trygghet for alle. Politiet har utviklet ulike tiltak for å gi beskyttelse til personer som trenger det, og samarbeider i økende grad med andre aktører for å gi voldsutsatte en helhetlig oppfølging. Dette blogginnlegget vil utforske betydningen av personbeskyttelsestiltak og rollen til Politidirektoratet og Riksadvokaten i denne sammenhengen.

Besøks- og kontaktforbud: Politiet registrerte over 9 800 aktive besøks- eller kontaktforbud innen 15. januar 2023. Nesten 3 400 personer er ilagt eller idømt slike forbud, og det er rundt 4 300 personer som er beskyttet av slike forbud i 2022. Tallene indikerer at mange gjerningspersoner har flere besøksforbud mot ulike personer eller flere forhold mot samme person. Det var også over 1 150 personer mistenkt, siktet eller domfelt for brudd på besøks- og/eller kontaktforbud i løpet av 2022, som resulterte i 3 250 anmeldelser.

Politidirektoratets oppfølging: Politidirektoratet har hatt tett oppfølging og dialog med politidistriktene for å forbedre oppfølgingen av besøksforbud og sikre rask håndtering av brudd på kontakt- og besøksforbud. Særlig fokus har vært rettet mot gjerningspersoner med flere brudd som ikke er påtaleavgjort. Dette temaet har vært diskutert på nasjonalt nivå, og flere distrikter har allerede sett på Øst politidistrikts metodikk for effektiv oppfølging av brudd på besøksforbud. Prosjektet har redusert restanser og sikret rask oppfølging av nye saker.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll: I 2022 ble det nedlagt påstander om kontaktforbud med elektronisk kontroll i 49 saker, og det var 18 rettskraftige dommer. Ordningen har sett en positiv utvikling siden 2019, med forbedret teknisk plattform og utstyr, opplæring og kompetanseheving i distriktene. Politidirektoratet har samarbeidet med ulike etater for å sikre god drift og oppfølging av ordningen. Avklaring om formelt behandlingsansvar og regelverket er fortsatt pågående.

Mobile voldsalarmer (MVA): I 2022 ble det utlevert 195 nye mobile voldsalarmer, og totalt er det 2 132 utleverte alarmer per 31. desember 2022. Ordningen bidrar til at voldsutsatte lettere kan komme i kontakt med politiet. Det pågår en prosess for å bytte ut dagens enheter med bedre teknologi, og avklaring om behandlingsansvar er avventet.

Politiets personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i å sikre trygghet og rettferdighet. Besøks- og kontaktforbud, kontaktforbud med elektronisk kontroll og mobile voldsalarmer er viktige tiltak for å beskytte og støtte voldsutsatte. Politidirektoratet og Riksadvokaten har sentrale roller i å legge føringer og sikre effektiv oppfølging av beskyttelsestiltakene. Fortsatt utvikling av ordningene og tett samarbeid med ulike aktører er nøkkelen til å gi best mulig beskyttelse og støtte til de som trenger det mest.

Krisesentertilbudets innhold og funksjoner

av
krisesentertilbud, voldsutsatte, trygt botilbud, midlertidig opphold, samtaler, råd og veiledning, telefontilbud, oppfølging i reetableringsfasen, lavterskeltilbud, individuell tilrettelegging, sikkerhet, helhetlig oppfølging, samordning av tjenester, kontaktperson, kommunens ansvar, krisesenterloven, tilrettelagt tilbud, vold i nære relasjoner, beskyttelse, akutt fare, gratis tilbud, helhetlig tilbud, individuell plan, oppholdsstatus, hjelpebehov, trygghet, koordinert samarbeid, konkrete samhandlingsmodeller, sikkerhetstiltak, systematisk oppfølging. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Krisesentertilbudet som tilbys av kommunen er regulert av krisesenterloven, som gir klare retningslinjer for hvordan tilbudet skal utformes og hvilke tjenester som skal tilbys. Det overordnede målet med krisesenterloven er å gi beskyttelse og støtte til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Hovedelementene i krisesentertilbudet

Det er fire hovedelementer som skal utgjøre kjernen i krisesentertilbudet:

  1. Trygt og midlertidig botilbud: Krisesenteret skal tilby et trygt og midlertidig botilbud for voldsutsatte. Botilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet, hele året, og det skal være gratis. Dette gir en nødvendig og avgjørende beskyttelse for de som er i akutt fare.
  2. Samtaletilbud (dagtilbud): Krisesenteret skal også tilby samtaler som en selvstendig del av tilbudet. Disse samtalene er viktige for de voldsutsatte som ikke nødvendigvis trenger botilbud, men som likevel trenger informasjon, råd og veiledning. Samtaler kan også være en del av oppfølgingen etter et opphold på krisesenteret.
  3. Telefontilbud: Krisesenteret skal være tilgjengelig på telefon hele døgnet, hele året. Voldsutsatte skal kunne henvende seg til krisesenteret for å få råd og veiledning når de trenger det.
  4. Tilbud om oppfølging i reetableringsfasen: Etter et opphold på krisesenteret kan det være behov for oppfølging i reetableringsfasen. Dette kan innebære fortsatt hjelp fra krisesenteret eller oppfølging fra andre tjenester som den enkelte bruker trenger hjelp fra. Oppfølgingen skal være samordnet og helhetlig, og det kan være aktuelt å utarbeide en individuell plan for oppfølgingen.

Krisesenteret som lavterskeltilbud

Krisesenteret skal være et lavterskeltilbud der voldsutsatte kan henvende seg direkte, uten henvisning eller timeavtale. De skal ikke avvises, men få en individuell vurdering av sin situasjon og sine hjelpebehov. Uavhengig av oppholdsstatus i Norge eller kommunetilhørighet skal alle som henvender seg til krisesenteret, få tilbud om hjelp.

Tilrettelagt krisesentertilbud

Det finnes også tilfeller der voldsutsatte har spesielle behov som det ordinære krisesentertilbudet ikke kan tilfredsstille. I slike tilfeller forutsetter loven at det skal tilbys et tilsvarende tilbud som tar hensyn til de spesifikke behovene.

Råd og veiledning som en viktig del av tilbudet

Krisesenteret skal tilby råd, veiledning og støtte til den enkelte bruker. Samtalene med ansatte som har kompetanse om vold i nære relasjoner, er av stor betydning. Sikkerhet skal være et sentralt tema i samtalene, og det legges vekt på individuell tilrettelegging for den enkelte bruker.

Samordning av tjenester for helhetlig oppfølging

Kommunen har ansvaret for å sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og andre relevante instanser. Dette kan innebære at den enkelte bruker får hjelp til å ta kontakt med andre tjenester som kan være aktuelle for deres situasjon. Samarbeidet mellom tjenestene skal være godt koordinert og bygge på konkrete samhandlingsmodeller i kommunen.

Kontaktperson for systematisk oppfølging

For å sikre systematisk oppfølging av den enkelte bruker, både ved krisesenteret og i samarbeid med andre tjenester, bør den enkelte ha en egen kontaktperson eller hovedkontakt blant de ansatte. Dette gir brukerne en følelse av trygghet og kontinuitet i oppfølgingen.

Krisesentertilbudet er en viktig ressurs for voldsutsatte i nære relasjoner, og det er avgjørende at kommunene tilbyr et helhetlig og tilrettelagt tilbud som dekker de ulike behovene til brukerne. Gjennom samarbeid, individuell tilrettelegging og fokus på sikkerhet, kan krisesenteret gi viktige bidrag til å hjelpe voldsutsatte på veien mot et tryggere og mer stabilt liv.

Fremme lekenhet på krisesenter for barn med voldserfaring

av
krisesenter, lek, barn, voldserfaring, tilrettelegging, lekenhet, utvikling, trygghet, uteområder, fysisk sikkerhet, aktiviteter, samvær, kommunikasjon, følelsesuttrykk, sosiale ferdigheter, gruppelek, observasjon, foreldre, familieliv, trivsel, mestring, empati, kreativitet, glede, lekeoase, lekemiljø, lekeparadis, lekens betydning, positiv utvikling, håndtering av stress, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Barn som har opplevd vold kan ofte slutte å leke, da frykten og kampen for å overleve tar all deres energi. Selv om de befinner seg på et krisesenter og er fysisk trygge, går ikke evnen til å leke automatisk tilbake. Derfor må et krisesentertilbud tilpasset barns særskilte behov (jf. krisesenterloven § 3) oppmuntre til lek på forskjellige måter.

Krisesenterets lokaler bør være designet for å tilrettelegge for lek og lekenhet, tilpasset ulike aldersgrupper, inkludert ungdommer. Barn må ha muligheten til å utfolde seg fritt og bevege seg. Tilgjengeligheten av leker, tilpasset barnas alder og interesser, er også viktig. Å skape lekemiljøer som inspirerer og fremmer kreativitet vil gi barna mulighet til å utforske og skape.

Trygge utearealer for bekymringsløs lek

Krisesenteret må sørge for uteområder som er trygge og tilrettelagt for barns lek og bevegelse. Disse områdene bør være sikret mot inntrenging, i henhold til forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet (§ 3). Å tilbringe tid utendørs er gunstig for barns velvære og gir dem mulighet til å utforske verden på en bekymringsløs måte.

Lekenhet som lim – Samvær og aktiviteter

Krisesenteret kan bidra til lek og lekenhet gjennom positivt og støttende samvær, samt gjennom konkrete aktiviteter. Dette gjelder både i ansattes omgang med hverandre og med brukerne. Å skape en atmosfære som preges av lekenhet, selv når det også kan romme alvor og smerte, vil gi brukerne en følelse av trygghet og støtte. Å kunne leke sammen vil også bidra til at det vonde og vanskelige blir lettere å bære.

Lek som språk – Kommunikasjon gjennom lek

For noen barn kan det være vanskelig å uttrykke seg verbalt, men leken kan være et uttrykksfullt språk for dem. Krisesenteret kan benytte leken som et verktøy for å støtte barns utvikling av empati og sosiale ferdigheter. Leken gir barn mulighet til å uttrykke sine erfaringer og følelser på en naturlig måte. Lekeslåssing og annen rollespill kan også bidra til å øke barns kompetanse til å regulere egne følelser og tolke andres følelser, som igjen styrker deres sosiale forståelse.

Samarbeid og observasjon – Lek i grupper

Noen krisesentre arrangerer egne grupper for barn. Gjennom lek i slike grupper kan barnas utvikling, samhørighet og håndtering av stress og negative følelser styrkes. Lek i gruppe gir barna muligheten til å skape sammen, lære av hverandre og utvikle nye ferdigheter. Krisesenteret kan bidra med en liste over aktuelle leker og aktiviteter som kan inspirere til lek og kreativitet.

Lekens betydning for foreldre

Foreldre som lever med vold, kan oppleve utfordringer med å opprettholde et godt og lekent samspill med barna. Krisesenteret spiller en viktig rolle i å opplyse foreldre om hvor viktig leken er, både for barnets trivsel og for utviklingen av gode relasjoner til andre barn, til forelderen selv og til andre mennesker. Krisesenteret kan stimulere til aktiviteter hvor foreldre og barn kan gjøre ting sammen som oppleves som lystbetonte, og dermed gjenopprette gleden og betydningen av lek i familielivet.

Krisesenteret har en unik mulighet til å være en lekeparadis for barn som har opplevd vold. Ved å tilrettelegge lokalene, skape trygge utearealer og tilby aktiviteter som fremmer lekenhet, kan krisesenteret bidra til en positiv utvikling og støtte barnas trivsel. Leken er et kraftfullt verktøy for barns uttrykk og utvikling, og krisesenteret har en viktig rolle i å fremme lekens betydning for både barn og foreldre. Gjennom lek kan barna finne glede, mestring og en vei til å bearbeide sine opplevelser.

Barn med gjentatte opphold på krisesenter: En sårbar vei mot trygghet

av
barn krisesenter, gjentatte opphold, vold, overgrep, traumer, barns reaksjoner, trygghet, omsorgspersoner, ressurser, psykososiale problemer, skolefrafall, triggere, toleransevindu, samregulering, emosjonelle problemer, resiliens, barnehage, stabilitet, helbredelse, omsorgsgivere, konsekvenser, flyktning, relasjoner, sårbarhet, barns utvikling, traumesensitivt arbeid, følelser, opphold på krisesenter, emosjonelle utfordringer, barns velvære, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Dette blogginnlegget tar for seg en utfordrende virkelighet mange barn står overfor – gjentatte opphold på krisesenter. Situasjonen kan være preget av flyktning, konstante brudd i relasjoner, og langvarig eksponering for vold. Vi ønsker å forstå de alvorlige konsekvensene slike gjentatte opphold kan ha for barnets fysiske og emosjonelle velvære. Samtidig vil vi se på hvordan vi som samfunn og omsorgspersoner kan tilby bedre støtte og ressurser for å hjelpe disse barna på deres vei mot trygghet.

Konsekvenser av flere opphold
Vi starter med å dykke inn i de potensielle konsekvensene av flere opphold på krisesenter for barn. Langvarig eksponering for vold, gjentatte brudd i viktige relasjoner og tap av tilknytning til skole og venner er blant de alvorlige utfordringene barnet kan stå overfor.

På flukt mellom hjem og krisesenter
Vi utforsker den vanskelige realiteten barnet opplever ved stadig å være på flukt mellom hjem og krisesenter. Hvordan påvirker denne uforutsigbare tilværelsen barnets utvikling og evne til å etablere gode relasjoner? Vi vil også se på hvordan kontinuerlige brudd i skolegang kan påvirke barnets fremtidige utdanningsmuligheter.

Å gjenoppbygge tillit og trygghet
Vi ser nærmere på hvordan barnet, etter gjentatte opphold på krisesenter, kan ha utfordringer med å etablere tillitsfulle og trygge relasjoner til omsorgspersoner og jevnaldrende. Hvordan kan vi som omsorgsgivere og samfunn støtte barnet i prosessen med å gjenoppbygge sin egenverd og tro på kjærlighet og anerkjennelse?

Skape stabilitet og styrke barnets resiliens
Vi diskuterer strategier og tiltak for å skape stabilitet i barnets liv og styrke deres resiliens. Hvilke ressurser finnes for å hjelpe barnet gjennom denne vanskelige perioden og gi dem verktøy for å håndtere emosjonelle utfordringer?

Å møte barn med gjentatte opphold på krisesenter krever en helhetlig tilnærming og forståelse. Vi må arbeide for å skape trygge omgivelser og stabilitet som bidrar til barnets helbredelse og utvikling. Som samfunn må vi stå sammen for å gi disse sårbare barna den støtten de trenger, slik at de kan vokse opp til å bli sterke, ressurssterke og trygge individer. Gjennom forståelse, medfølelse og ressurser kan vi sammen skape en trygg vei mot fremtiden for barn med gjentatte opphold på krisesenter.

Vern mot Hatkriminalitet: Hvordan Loven og Juridisk Bistand Hjelper Skeive

av
vern, hatkriminalitet, like rettigheter, trygghet, lover, beskyttelse, rettferdighet, utsatt, kriminell handling, søke hjelp, støtte, juridisk bistand, alene, møte, hate crime, hate crimes, hate crime laws, rights, safety, protection, justice, victim, seek assistance, legal support, alone, facing hate crime.

I kjølvannet av skyteepisoden i Oslo den 25. juni 2022 har hatkriminalitet mot skeive blitt et stadig viktigere tema. Hatkriminalitet, som inkluderer hatefulle ytringer, vold og skade mot personer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, har sett en tredobling i antall anmeldelser.

Hatefulle Ytringer og Lovens Vern

I Norge har vi solide lover for å beskytte skeive mot hatefulle ytringer. Straffeloven § 185 andre ledd bokstav c og d er spesifikt ment å verne de som har en annen type seksuell orientering enn heterofil orientering. Vær oppmerksom på at dette ikke er ment å verne særlige seksuelle preferanser.

Videre ble det i 2020 innført lovendringer som inkluderer hatefulle ytringer på grunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet som kriminelle handlinger. Dette betyr at transpersoner og andre som bryter med samfunnets forventninger om kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk nå har juridisk vern.

Beskyttelse mot Vold

Straffeloven § 272 bokstav e og § 274 bokstav e gir skeive et sterkt vern mot vold og skade. Hensikten med dette vern er å sikre likebehandling og rettferdighet. Lovgivningen gir uttrykk for en norm som kan påvirke holdningene i befolkningen.

Loven fastslår at vold og skade motivert av fornærmedes kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet eller seksuelle orientering anses som grovere enn annen vold og skade. Dette betyr at det gjelder en høyere strafferamme for slik kriminalitet.

Juridisk Bistand ved Hatkriminalitet

Det kan være utfordrende å navigere i rettssystemet etter en traumatisk hendelse. Derfor kan det være lurt å søke juridisk hjelp. En bistandsadvokat kan hjelpe deg gjennom prosessen, fra anmeldelse til eventuell rettssak.

En bistandsadvokat kan bistå med å klargjøre dine rettigheter, forklare juridiske prosesser og hjelpe med kommunikasjon med politi og rettsvesen. Advokaten vil være din støttespiller og talerør gjennom hele prosessen. Det kan være en stor trygghet å ha noen på din side som har erfaring med systemet og kan gi deg råd og støtte.

Avsluttende Tanker

Vern mot hatkriminalitet er en viktig del av arbeidet for å sikre like rettigheter og trygghet for alle. Lovene vi har på plass er ment å gi beskyttelse og rettferdighet. Husk at dersom du har vært utsatt for en slik kriminell handling, har du rett til å søke hjelp og støtte, inkludert juridisk bistand. Ingen skal måtte stå alene i møte med hatkriminalitet.

Hva er en bistandsadvokat?

av
Hva er en bistandsadvokat

En bistandsadvokat er en advokat som påtar seg oppdrag for en fornærmet i en straffesak. Med fornærmet i denne sammenhengen kan det være noen som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, men det kan også være i andre saker slik som frihetsberøvelse, utsatt for økonomisk kriminalitet osv. Noen bistandsadvokatoppdrag dekkes av det offentlige (oppnevning), mens andre ikke blir dekket.

En bistandsadvokat kan ha vervet som fast bistandsadvokat, noe som vil si at dersom den fornærmede som får oppnevnt en bistandsadvokat ikke har eget ønske om hvem dette skal være, så blir den advokaten i distriktet som har vervet som fast bistandsadvokat oppnevnt.

En bistandsadvokat har ikke en annen utdannelse enn andre advokater, men har ofte mer erfaring å jobbe med fornærmede i straffesaker. Ofte kan en bistandsadvokat også ha erfaring som forsvarer og kjenne denne rollen også.

En bistandsadvokat kan ha ulike oppgaver i en straffesak. Først og fremst skal bistandsadvokaten ivareta fornærmedes interesser og støtte vedkommende gjennom straffesaken. Dette kan innebære å gi juridisk bistand og rådgivning, hjelpe til med å forstå rettigheter og plikter i straffesaken, og å bistå med å fremme krav om erstatning eller oppreisning.

Bistandsadvokaten har også rett til å få tilgang til opplysninger og dokumenter i straffesaken, og kan delta på avhør av fornærmede og vitner. Dersom det er nødvendig, kan bistandsadvokaten også anmode om rettens beslutning om spesielle tiltak for å beskytte fornærmedes interesser, som for eksempel å begrense innsyn i opplysninger som kan skade fornærmedes integritet.

I tillegg til å ivareta fornærmedes interesser, har bistandsadvokaten også en viktig funksjon i straffesaken som representant for rettsstaten. Dette betyr at bistandsadvokaten også skal bidra til at rettssikkerheten og den objektive sannhet kommer frem, selv om dette kan være i motstrid med fornærmedes interesser eller ønsker.

Til tross for at bistandsadvokater ikke har en spesiell utdannelse, kan det være en fordel å velge en advokat som har spesialisert seg innenfor strafferett og bistandsadvokatoppdrag. Det er også viktig å finne en advokat som man har god kjemi med og som man føler seg trygg på å samarbeide med gjennom en vanskelig prosess.

Bistandsadvokaten legitimerer sin egen rolle i retten

av
bistandsadvokatens rolle

En bistandsadvokat har som regel en todelt rolle. En rolle er å ivareta fornærmede sine behov for informasjon om saken. En annen rolle er å fremme et eventuelt erstatningskrav. Erstatningskravet tillates behandlet sammen med straffesaken.

I retten vil aktørene ikke se stort til den rollen bistandsadvokaten har hatt utenfor retten mht å være en støtte for fornærmede. I retten vil aktor og forsvarer sammen med dommerne i saken som regel være pådrivere for å få kartlagt faktum. Det som ofte gjenstår for en bistandsadvokat i retten er derfor å få frem momenter som omhandler utmålingen av erstatningssummen. Når det gjelder oppreisning vil summen noen ganger være normert, altså satt av praksis uavhengig av det konkrete faktum. Det gjør at bistandsadvokaten strengt tatt ikke har behov for å stille særlige med spørsmål.

Det kan selvfølgelig være en strategi bak flere spørsmål også i saker med normert erstatning for å se om man bør fravike normen. Enkelte bistandsadvokater stiller derimot en god del spørsmål knyttet til skyldspørsmålet og hva som faktisk har skjedd. I de fleste tilfeller vil aktor og forsvarer sammen med dommer få faktum tilstrekkelig frem. Bare en sjelden gang kan man legge til grunn at aktor gjør en såpass svak jobb at det er akseptabelt at bistandsadvokaten tar over en del av de temaene som tillegger aktor vanligvis å fremdrive.

Selv om bistandsadvokaten ikke spiller en så stor rolle i rettssalen som utenfor den, er det likevel viktig å ha en bistandsadvokat på plass hvis du har vært utsatt for en forbrytelse. Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din. De kan også gi deg råd om hvilke rettigheter du har som fornærmet, og hvordan du kan beskytte deg selv mot videre overgrep.

I tillegg kan bistandsadvokaten hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav, som kan dekke økonomiske tap som følge av forbrytelsen, som for eksempel tap av inntekt eller helsekostnader. Bistandsadvokaten kan også hjelpe deg med å fremme et oppreisningskrav, som kan gi deg økonomisk kompensasjon for den smerten og lidelsen som forbrytelsen har forårsaket.

Selv om det ikke alltid er behov for bistandsadvokaten å stille særlige spørsmål i retten, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede. De kan følge med på saken og stille spørsmål hvis det er nødvendig. Det kan også gi en ekstra trygghet for fornærmede å ha en bistandsadvokat til stede i rettssalen.

For å oppsummere, er en bistandsadvokat en viktig ressurs for fornærmede i en straffesak. De kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din, og de kan også hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav og et oppreisningskrav. Selv om de kanskje ikke spiller en like stor rolle i rettssalen som utenfor den, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede for å gi en ekstra trygghet og støtte for fornærmede.

Hvem følger barna til avhør på barnehuset?

av
følge verge barnehuset

Det er som regel mor eller far som følger barna, men noen ganger er mor, far eller begge mistenkt eller har en slik rolle at det oppnevnes setteverge. Det er likevel ikke settevergen som følger barna til avhør. Det e som regel en person de kjenner og har tillit til som f.eks en lærer. Barn har også bistandsadvokat ved slike avhør, men bistandsadvokaten har ikke en rolle i tilknytning til det praktiske med å besørge barnets oppmøte på barnehuset.

Trenger du bistandsadvokat? Ring 751 75 800

Det er viktig å påpeke at valg av person som følger barnet til avhør på barnehuset er en svært viktig avgjørelse. Det er avgjørende at barnet føler seg trygg og ivaretatt under hele prosessen, og at personen som følger barnet til avhør har god kjennskap til barnets behov og følelser.

Ofte vil barnets foreldre eller foresatte være de mest naturlige personene til å følge barnet til avhør, men i tilfeller der foreldrene er mistenkt eller har en rolle i saken, vil det bli oppnevnt en setteverge. Settevergen vil da ha ansvar for å ivareta barnets interesser og følge barnet til avhør på barnehuset.

Selv om settevergen har ansvar for å ivareta barnets interesser, er det ikke alltid at det er settevergen som følger barnet til avhør. Dette vil ofte være en person som barnet kjenner og har tillit til, som for eksempel en lærer eller en annen voksenperson i barnets liv.

Det er også viktig å understreke at barnet har rett til å ha med seg en bistandsadvokat under avhøret på barnehuset. Bistandsadvokaten vil kunne gi råd og veiledning til barnet, og sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt i saken. Det er likevel ikke bistandsadvokatens oppgave å besørge barnets oppmøte på barnehuset eller å følge barnet til avhøret.

Dersom du eller noen du kjenner har vært utsatt for en straffbar handling og ønsker å få bistand fra en bistandsadvokat, kan du ringe Bistandsadvokatens kontor på telefonnummer 751 75 800 for mer informasjon og veiledning.

Fast bistandsadvokat

av
familievold, vold i familien, overgrep i familieforhold, beskyttelse mot familievold, forebygging av familievold, politiets rolle i familievold, voldsforebygging, håndtering av familievold, vitne til familievold, barn og familievold, familievold konsekvenser, bekjempelse av familievold, politiets samarbeid i familievoldssaker, familievold offer støtte, håndtering av overgrep i familien, familievold informasjon, politiets innsats mot familievold, beskyttelse av sårbare i familievold, politiets respons på familievold, familievold samfunnsansvar, avdekking av familievold, bekymringsmelding om familievold, familievold oppfordring til rapportering, håndtering av vitner til familievold, familievold samfunnets innsats, familievold bevisinnhenting, rettigheter for ofre av familievold, familievold alvorlige konsekvenser, familievold rettssystemet, politiets innsats mot overgrep i familieforhold, advokat, Mosjøen, Helgeland, domstol, tingrett, juridisk bistand, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, konfliktløsning, rettssystemet, advokatbyrå, rettsrådgivning, lovbrudd, juridisk ekspertise, rettslig representasjon, rettsprosedyre, rettssal, rettssaker, rettslig forvaltning, juridisk rådgiver, juridisk sak, rettslig praksis, juridisk veiledning, rettshandel, juridisk konsultasjon, lovanliggende, Mosjøen tingrett, Helgelands advokater, rettstvist, rettslig avgjørelse

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Hva er en fast bistandsadvokat? En fast bistandsadvokat er enkelt fortalt en advokat som har et verv som gjør at dersom det skal oppnevnes en bistandsadvokat for en som er fornærmet i en straffesak og den fornærmede ikke selv velger advokat, så vil fast bistandsadvokat bli oppnevnt.

Se oversikt over domstolenes faste bistandsadvokater (pdf)

Som fast bistandsadvokat har Advokat Christian Wulff Hansen spesialisert seg på å ivareta de fornærmedes interesser og rettigheter i straffesaker. Han har lang erfaring og kompetanse innenfor saksfeltet, og har jobbet med en rekke forskjellige saker som omhandler vold, overgrep, drap og annen kriminalitet.

En fast bistandsadvokat kan gi den fornærmede en viktig trygghet og støtte gjennom en vanskelig tid, og kan også bistå med å søke om erstatning for tap som følge av den straffbare handlingen. Dette kan inkludere både økonomisk tap og ikke-økonomisk tap som følelsesmessige og psykiske belastninger.

Det er viktig å merke seg at selv om en fast bistandsadvokat blir oppnevnt for den fornærmede, har den fornærmede likevel rett til å bytte advokat eller å velge å ikke ha en bistandsadvokat i saken. Men for mange kan det være en stor hjelp og trygghet å ha en fast bistandsadvokat som Advokat Christian Wulff Hansen ved sin side gjennom en tøff tid.