Holdningspolarisering, også kjent som trospolarisering og polariseringseffekt, er et fenomen der en uenighet blir mer ekstrem ettersom de forskjellige partene vurderer bevis for saken. Dette er en av effektene av bekreftelsesbias: menneskers tendens til å søke etter og tolke bevis selektivt for å styrke deres nåværende tro eller holdninger. Når folk støter på tvetydig bevis, kan denne biasen potensielt føre til at hver av dem tolker det som støtte for deres eksisterende holdninger, noe som utvider snarere enn innsnevrer uenigheten mellom dem.
Effekten observeres med saker som aktiverer følelser, som politiske “hot-button” saker. For de fleste saker, produserer ikke nytt bevis en polariseringseffekt. For de sakene der polarisering er funnet, produserer bare det å tenke på saken, uten å vurdere nytt bevis, effekten. Sosiale sammenligningsprosesser har også blitt påkalt som en forklaring på effekten, som økes av innstillinger der folk gjentar og bekrefter hverandres uttalelser. Denne tilsynelatende tendensen er av interesse ikke bare for psykologer, men også for sosiologer og filosofer.
Siden slutten av 1960-tallet har psykologer utført en rekke studier på forskjellige aspekter av holdningspolarisering. I 1979 utførte Charles Lord, Lee Ross og Mark Lepper en studie der de valgte to grupper av mennesker, en gruppe sterkt for dødsstraff, den andre sterkt imot. Forskerne målte først styrken som folk holdt sin posisjon. Senere ble både pro- og anti-dødsstraff folk satt i små grupper og vist ett av to kort, hver med en uttalelse om resultatene av et forskningsprosjekt skrevet på det.
Forskerne spurte igjen folk om styrken av deres tro på avskrekkende effekt av dødsstraffen, og denne gangen spurte de dem også om effekten forskningen hadde hatt på deres holdninger. I neste fase av forskningen ble deltakerne gitt mer informasjon om studien beskrevet på kortet de mottok, inkludert detaljer om forskningen, kritikk av forskningen, og forskernes svar på disse kritikkene.
Forskerne fant at folk hadde en tendens til å tro at forskning som støttet deres opprinnelige synspunkter hadde blitt bedre utført og var mer overbevisende enn forskning som ikke gjorde det. Uansett hvilken posisjon de opprinnelig hadde, hadde folk en tendens til å holde den posisjonen sterkere etter å ha lest forskning som støttet den. Lord et al. påpeker at det er rimelig for folk å være mindre kritiske til forskning som støtter deres nåværende posisjon, men det virker mindre rasjonelt for folk å øke styrken av deres holdninger betydelig når de leser støttende bevis. Når folk hadde lest både forskningen som støttet deres synspunkter og forskningen som ikke gjorde det, hadde de en tendens til å holde deres opprinnelige holdninger sterkere enn før de mottok den informasjonen.
