Beskyttelse av barn i voldelige hjem

beskyttelse av barn i voldelige hjem, vold i hjemmet, barn i voldelige hjem, hjelp til barn i voldelige hjem, psykologiske konsekvenser av vold, barnevern, voldskrisehjelpstjeneste, støtte til barn i voldelige hjem, ensomhet, redsel, usikkerhet, terapi for barn, lære mestringsstrategier, midlertidig opphold, tilfluktssted for ofre for vold, plan for beskyttelse av barn, nødnummer, nødsekk, ansvar for beskyttelse av barn, håndtere psykologiske konsekvenser av vold

Barn som vokser opp i voldelige hjem kan lide av alvorlige fysiske og psykologiske konsekvenser. Det er derfor viktig å sikre at barna blir beskyttet og tatt vare på når de lever i voldelige hjem.

Først og fremst må voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. De kan kontakte barnevernet, politiet eller en voldskrisehjelpstjeneste for å få hjelp og rådgivning om hvordan de kan beskytte barna i hjemmet.

Det er også viktig å gi barna en forklaring på hva som skjer, og å gi dem støtte og omsorg. Barn som lever i voldelige hjem kan føle seg ensomme, redde og usikre. Det kan hjelpe å snakke med dem om hva som skjer, og å gi dem støtte og oppmuntring.

Barn som lever i voldelige hjem bør også få hjelp til å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden. De kan trenge terapi eller rådgivning for å bearbeide traumer og lære mestringsstrategier.

Hvis det ikke er trygt for barna å bli i hjemmet, bør alternativer vurderes. Dette kan inkludere midlertidig opphold hos familiemedlemmer eller venner, eller midlertidig opphold på et tilfluktssted for ofre for vold i nære relasjoner. Barnevernet kan også være involvert i å finne en trygg plass for barna å bo.

Det er også viktig å ha en plan for hvordan man kan beskytte barna i tilfelle volden eskalerer. Dette kan inkludere å ha et nødnummer klart til å ringe, ha en plan for å flykte eller gjemme seg, og ha en nødsekk med nødvendige forsyninger.

Det er viktig å huske at beskyttelse av barn i voldelige hjem er et alvorlig ansvar. Voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, må ta ansvar for å beskytte barna og søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. Det er også viktig å gi barna støtte og omsorg, og å hjelpe dem med å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden.

Hva er Gaslighting?

Hva er Gaslighting? bistandsadvokat

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

  1. Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
  2. Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
  3. Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
  4. Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
  5. Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er «gal» eller «sinnssyk».