Økonomisk vold er en subtil, men likefullt ødeleggende form for vold i nære relasjoner. Det er et adferdsmønster hvor en partner utøver kontroll over den andres tilgang til økonomiske ressurser, noe som gjør offeret økonomisk avhengig og dermed mindre i stand til å forlate et skadelig forhold. Denne formen for vold er spesielt skadelig da den rammer fundamentale aspekter av en persons selvstendighet og frihet.
I Norge, som i mange andre land, er økonomisk vold en del av en større diskurs om vold i nære relasjoner. Selv om det er mindre synlig enn fysisk vold, kan konsekvensene av økonomisk vold være like alvorlige. Offeret kan oppleve begrensninger i evnen til å oppnå eller opprettholde arbeid, kontroll over egne inntekter, og tilgang til felles økonomiske ressurser. Dette kan føre til at offeret blir fanget i en syklus av avhengighet og maktløshet.
Det juridiske rammeverket i Norge tar hensyn til slike former for vold i nære relasjoner. Straffeloven § 219, som omhandler mishandling i nære relasjoner, kan anvendes i saker der økonomisk vold forekommer. Denne paragrafen tar for seg ulike former for mishandling, inkludert psykisk vold, som økonomisk vold ofte faller inn under. Det er imidlertid viktig å merke seg at beviskravene kan være utfordrende i slike saker, ettersom økonomisk vold ofte er skjult og foregår over tid.
I tillegg til strafferettslige tiltak, finnes det også støttetjenester og hjelpeorganisasjoner i Norge som fokuserer på å bistå ofre for økonomisk vold. Disse organisasjonene tilbyr rådgivning og støtte til ofre for å hjelpe dem med å gjenvinne økonomisk selvstendighet og bryte ut av voldelige forhold.
For å effektivt håndtere økonomisk vold, kreves det en tverrfaglig tilnærming som involverer juridiske, sosiale, og økonomiske støttetiltak. Det er også viktig med økt bevissthet og forståelse av økonomisk vold som en alvorlig form for vold i nære relasjoner, slik at ofre kan identifisere tegnene og søke hjelp.