Bistandsadvokatens rolle i møte med media

Hvordan skal en bistandsadvokat håndtere mediepress?, Hva bør en bistandsadvokat informere klienten om angående medias rolle?, Når kan bistandsadvokaten uttale seg offentlig om en sak?, Hva bør være hovedregelen når det gjelder samtykke fra klienten for medieuttalelser?, Hvilke unntak kan gjøre det nødvendig for bistandsadvokaten å uttale seg uten samtykke?, Hvilke begrensninger gjelder for bistandsadvokaten når det gjelder informasjon til pressen?, Er det tillatt for bistandsadvokaten å dele opplysninger fra straffesaksdokumentene uten samtykke fra politiet?, Hva er de viktigste hensynene bistandsadvokaten må ta når det gjelder mediehåndtering?, Hva er den primære rollen til bistandsadvokaten i møte med media?, Hvorfor bør samtykke fra klienten alltid innhentes før bistandsadvokaten uttaler seg offentlig?, Hvilke konsekvenser kan det ha dersom bistandsadvokaten bryter begrensningene for medieuttalelser?, Hva bør bistandsadvokaten gjøre dersom klienten ikke ønsker medieomtale?, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å ivareta klientens interesser i møte med media?, Hva er den juridiske betydningen av samtykke i mediehåndtering?, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at medieomtalen ikke skader klienten?, Hvilken rolle spiller presseetikk i bistandsadvokatens arbeid med media?, Hvordan kan bistandsadvokaten balansere ytringsfrihet og klientfortrolighet i mediehåndtering?, Hvilke utfordringer kan bistandsadvokaten møte når det gjelder pressehåndtering i alvorlige straffesaker?, Hva er de vanligste strategiene bistandsadvokaten bruker for å håndtere mediepress?, Hvordan kan bistandsadvokaten kommunisere med pressen på en effektiv måte?, Hvilke retningslinjer bør bistandsadvokaten følge når det gjelder uttalelser i media?, Hva er de mest effektive metodene for bistandsadvokaten å veilede klienten i mediehåndtering?, Hva er de potensielle risikoene ved å gi offentlige uttalelser som bistandsadvokat?, Hvilken rolle spiller rettssystemet i å regulere bistandsadvokatens medieuttalelser?, Hva er de viktigste prinsippene innen advokatetikk som gjelder for mediehåndtering?, Hva bør være målet for bistandsadvokatens mediehåndtering i straffesaker?, Hvilken betydning har kommunikasjonsevner for bistandsadvokatens arbeid med media?, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at medieomtalen ikke påvirker rettssakens utfall?, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å sikre en rettferdig mediedekning av saken?, Hva er de mest effektive metodene for bistandsadvokaten å håndtere pressen i straffesaker?

I saker som omhandler alvorlige overgrep, kan mediene legge press på både bistandsadvokaten og klienten. Det er viktig at bistandsadvokaten veileder klienten om medias rolle og hvordan man bør håndtere pressen.

Når det oppstår situasjoner hvor bistandsadvokaten blir bedt om å kommentere saken offentlig, bør samtykke fra klienten alltid innhentes på forhånd. Dette er en grunnleggende prinsipp, med mindre det foreligger spesielle hensyn som tilsier at advokaten må handle uten samtykke. Likevel må advokaten alltid ha klientens interesser for øye, og respektere dersom klienten ikke ønsker medieomtale.

Selv om klienten gir sitt samtykke til å uttale seg i media, er det viktig å være klar over begrensningene. Uten politiets uttrykkelige godkjenning, kan ikke bistandsadvokaten gi pressen tilgang til eller dele informasjon fra straffesaksdokumentene. Det er en balansegang mellom å ivareta klientens ønsker og å respektere de juridiske rammene som er satt.

For å kontakte advokaten, trykk på ikonet nedenfor eller send en e-post til Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Hvordan bistandsadvokater kan hjelpe ofre for stalking

bistandsadvokat, stalking, juridisk rådgivning, veiledning, rettigheter, rettsprosessen, rapportere stalking, politiet, juridiske tiltak, beskyttelse, vitneforklaringer, representasjon i retten, ivareta interesser, offerets stemme, kompensasjon, psykologisk støtte, stress, angst, alvorlig forbrytelse, langvarige effekter, søke støtte, kriminalitet, trakassering, uønsket oppmerksomhet, trusler

Stalking er en alvorlig form for trakassering som kan ha dype og langvarige effekter på ofrenes liv. Det er en handling som innebærer vedvarende og uønsket oppmerksomhet, ofte i form av trusler eller annen uønsket kommunikasjon. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan bistandsadvokater kan hjelpe ofre for stalking.

Hva er en bistandsadvokat?

En bistandsadvokat er en advokat som representerer ofre for kriminalitet i rettssystemet. De er der for å gi juridisk rådgivning, støtte og veiledning gjennom hele rettsprosessen. Dette inkluderer alt fra å bistå med å rapportere forbrytelsen til politiet, til å representere offeret i retten.

Hvordan kan en bistandsadvokat hjelpe ofre for stalking?

1. Juridisk rådgivning og veiledning

En bistandsadvokat kan gi ofre for stalking juridisk rådgivning og veiledning om deres rettigheter og muligheter. Dette kan inkludere informasjon om hvordan man rapporterer stalking til politiet, hva man kan forvente av rettsprosessen, og hvilke juridiske tiltak som kan iverksettes for å beskytte offeret.

2. Støtte gjennom rettsprosessen

Rettsprosessen kan være en overveldende og stressende opplevelse, spesielt for ofre for stalking. En bistandsadvokat kan gi støtte gjennom hele prosessen, fra å hjelpe med å forberede vitneforklaringer, til å representere offeret i retten.

3. Ivareta offerets interesser

En bistandsadvokat er der for å ivareta offerets interesser. Dette kan inkludere å sørge for at offerets stemme blir hørt i retten, og å sikre at offeret får den beskyttelsen og kompensasjonen de har krav på.

4. Psykologisk støtte

Bistandsadvokater kan også gi psykologisk støtte til ofre for stalking. De kan hjelpe offeret med å håndtere stress og angst som kan oppstå som følge av stalking og rettsprosessen.

Konklusjon

Stalking er en alvorlig forbrytelse som kan ha dype og langvarige effekter på ofrenes liv. Bistandsadvokater spiller en viktig rolle i å støtte ofre for stalking, ved å gi juridisk rådgivning og veiledning, støtte gjennom rettsprosessen, ivareta offerets interesser, og gi psykologisk støtte. Hvis du eller noen du kjenner er et offer for stalking, kan det være til stor hjelp å søke støtte fra en bistandsadvokat.

Saker om voldsoffererstatning – Rett til bistand og veiledning

voldsoffererstatning, straffeprosessloven, bistand, søknad, erstatning, klage, juridisk bistand, fri rettshjelp, stykkpris, advokat, rettigheter, avslag, veiledning

Når man blir offer for en voldshandling, er det viktig å være klar over at man har visse rettigheter og muligheter for å søke erstatning. I denne sammenhengen skal vi se nærmere på saker som omhandler voldsoffererstatning og den juridiske bistanden som er tilgjengelig.

Fornærmede har etter straffeprosessloven § 107 c en lovfestet rett til bistand i forbindelse med en eventuell søknad om voldsoffererstatning fra staten. Dette betyr at det finnes en mulighet for å søke om erstatning for de skader og tap man har lidd som følge av voldshandlingen. Det er viktig å merke seg at denne retten til bistand også gjelder i tilfeller hvor man ønsker å klage på avslag fra staten på en slik søknad. Juridisk bistand kan være til stor hjelp for å sikre at søknaden blir riktig utformet og at man får den erstatningen man har krav på.

I noen tilfeller kan arbeidet med saker om voldsoffererstatning dekkes som fritt rettsråd i henhold til rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 6. Dette betyr at man kan få juridisk bistand gjennom ordningen med fri rettshjelp. Bistanden vil da bli betalt med en stykkpris i samsvar med § 5 annet ledd nr. 11 a og b. Det er viktig å være oppmerksom på at dekningen av juridisk bistand kan variere avhengig av situasjonen og behovet.

I saker om voldsoffererstatning er det essensielt å ha en erfaren advokat som kan veilede deg gjennom hele prosessen. Advokaten vil kunne hjelpe deg med å forstå dine rettigheter og plikter, samt bistå med å utarbeide en grundig søknad om erstatning. Ved avslag på søknaden kan advokaten også bistå med å klage på vedtaket og sørge for at din sak blir riktig vurdert.

Oppsummeringsvis er saker om voldsoffererstatning en viktig del av rettsystemet som gir fornærmede muligheten til å søke erstatning for skader og tap som følge av voldshandlinger. Det er viktig å være klar over sin rett til bistand i forbindelse med søknad om erstatning og klageprosessen. En erfaren advokat kan hjelpe deg gjennom hele prosessen, sikre dine rettigheter og sørge for at du får den erstatningen du har krav på.

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at “nei” ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.


Kilder:

Kvalitetskrav i straffesaksbehandlingen: En Nødvendig Overveielse

bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - Helgeland, straffesaksbehandling, kvalitetskrav, påtalemyndighet, etterforskning, effektivitet, oppklaring, objektivitet, rettssikkerhet, menneskerettigheter, standarder, metoder, rutiner, prosesser, kvalitetsmarkører, hensiktsmessighet, samarbeid, tillit, rettsutvikling, helhetsbedømmelse, kvalitetsvurdering, erfaring, veiledning, mishandling, voldtekt, grov vold, praksis, overføringsverdi.

Kvalitetsbegrepet har utviklet seg til en nøkkelindikator for effektiv etterforskning og påtalearbeid. Det omfatter ikke bare overholdelse av lovens og forskrifters bestemmelser, men også et mangfold av etablerte standarder, metoder og prosesser som er grundig dokumentert av Riksadvokaten og implementert på lokale nivåer.

Kravene som stilles, varierer fra juridisk mandat til praksisbaserte standarder. Mens noen krav er ensartede og gjelder alle typer saker, kan andre variere avhengig av sakstypen og konteksten. Med etableringen av et fag- og utviklingsapparat har dette imidlertid blitt et verktøy for konstant forbedring. Dette er grunnlaget for å sikre at definerte standarder kontinuerlig suppleres, videreutvikles og kvalitetssikres.

For å måle kvalitet i straffesaksbehandlingen kan man se på Politidirektoratet og Riksadvokatens felles handlingsplan for å løfte etterforskingsfeltet. Her oppstilles kvalitetsmarkører som reflekterer det overordnede målet. Disse inkluderer å ivareta etterforskingsplikten, tilpasse omfang og ressursbruk, sikre høy oppklaringsprosent, iverksette adekvate reaksjoner og overholde prosessuelle krav.

Objektivitet og tillit er to søyler som støtter opp under kvalitetsbegrepet. Den påtaleansvarliges rolle og beslutningsprosessen er sentrale elementer. Kvalitetsvurderingen av påtalemyndighetens oppgaveløsning krever en balanse mellom standarder og skjønn. Det er en anerkjennelse av kompleksiteten i hver sak, samtidig som man søker å oppnå en grad av forutsigbarhet og sammenlignbarhet i vurderingene.

Det er også viktig å understreke at kvalitetsmarkørene ikke er statiske. De kan utvides og spesifiseres for å imøtekomme spesifikke sakstyper. For eksempel har tidligere kvalitetsundersøkelser definert markører for saker om mishandling av nærstående, voldtekt og grov vold. Disse veiledende retningslinjene kan være en nyttig referanse selv om de ikke er like formaliserte som hovedmarkørene.

Første henvendelse til krisesenteret: En veiledning

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Når personer som er utsatt for vold tar kontakt med et krisesenter, er det avgjørende at de møtes med forståelse, respekt og kompetanse. Den første henvendelsen er en kritisk fase hvor det er viktig å få en god oversikt over personens situasjon, og å gi informasjon om hvilken hjelp som er tilgjengelig.

Inviter til en samtale

Den første kontakten med krisesenteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir brakt til senteret av ansatte i andre tjenester eller politiet. Uansett hvordan kontakten etableres, er det viktig å invitere personen til en samtale. Dette gir en bedre mulighet til å forstå situasjonen de befinner seg i, og til å gi nødvendig informasjon.

Få oversikt over situasjonen

I den første samtalen er det viktig å stille åpne, utforskende spørsmål for å få en oversikt over personens situasjon. Spørsmål kan inkludere: Hva har skjedd? Hvem er du redd for? Hvorfor er du redd? Har du barn? Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå? Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?

Gi nødvendig informasjon

Det er viktig å gi personen informasjon om hvilken hjelp krisesenteret kan gi, og hvilken hjelp andre instanser kan gi. Dette kan være avgjørende for personens beslutning om å bryte ut av en voldelig situasjon.

Vurder hvilken hjelp personen trenger

Basert på samtalen, er det viktig å vurdere hvilken hjelp personen trenger. Dette kan inkludere beskyttelse på krisesenteret, råd og veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, beskyttelse i et annet krisesenter, eller henvisning til et mer egnet hjelpetilbud.

Registrer personen

Etter den første samtalen, og når det er avklart hva som skal skje videre, er det viktig å registrere personen for statistikk og oppfølging.

Den første henvendelsen til et krisesenter er en kritisk fase for personer som er utsatt for vold. Ved å følge disse trinnene, kan krisesenteret sikre at de gir den nødvendige støtten, informasjonen og hjelpen som personen trenger. Det er viktig å huske at hver person er unik, og at tilnærmingen må tilpasses individets spesifikke behov og situasjon.

Samtaletilbudet (dagtilbudet) på et krisesenter

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Krisesentre tilbyr en rekke tjenester for å hjelpe personer som er utsatt for vold, og en av de mest verdifulle tjenestene er samtaletilbudet, også kjent som dagtilbudet. Dette tilbudet er en lovpålagt del av krisesentrenes tjenester, og det gir personer som har opplevd vold en mulighet til å snakke med noen som forstår deres situasjon og kan gi dem den støtten de trenger.

Den første samtalen

Når en person først tar kontakt med et krisesenter, er det viktig å gjennomføre en samtale for å få en oversikt over personens situasjon, inkludert eventuell vold og trusler de kan ha opplevd. I denne samtalen kan krisesenteret også gi nødvendig informasjon og vurdere hvilken type hjelp personen kan trenge.

Brukere som kun kommer til samtale

Noen personer som tar kontakt med et krisesenter, har ikke behov for beskyttelse i botilbudet. Disse personene kan i stedet dra nytte av samtaletilbudet. Dette kan være spesielt aktuelt for menn, som ofte ikke har behov for den beskyttelsen som botilbudet gir. For disse personene kan det være tilstrekkelig å komme til samtale hvis de først og fremst trenger informasjon, råd, veiledning og støtte, eller hjelp til å bearbeide voldserfaringer.

Sikkerhet som tema i samtalene

Uavhengig av hva den som henvender seg ønsker hjelp til, kan det være nødvendig å rette oppmerksomheten mot hans eller hennes sikkerhet. Å søke hjelp og dermed avsløre for utenforstående at det forekommer eller har forekommet vold, kan i seg selv øke risikoen for ny vold. Derfor er det viktig at krisesenteret på eget initiativ kartlegger om den som henvender seg er utsatt for vold og trusler. Hvis det avdekkes at den utsatte fortsatt lever med risiko for vold, må sikkerhetsarbeid inngå som tema i samtalene.

Samarbeid med andre instanser

Noen som kun benytter seg av samtaletilbudet, kan være stilt overfor omfattende utfordringer på flere livsområder. I slike tilfeller er det viktig at krisesenteret foretar en generell kartlegging og at samtalene også handler om å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen fra andre instanser, som advokat, NAV, barneverntjenesten, helsetjenester, etc.

Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud

Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Dette kan for eksempel gjelde utsatte med særlige utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Samtaler som oppfølging etter opphold

Samtaletilbudet er en viktig del av krisesenterets oppfølging av beboere etter et opphold. Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i lovens krav til tilbudet.

Samtale som arbeidsverktøy

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Krisesenteret må ha rom som er egnet for samtaler om sensitive temaer. Dette forutsetter at krisesenteret har samtalerom hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om, som er fysisk atskilt fra botilbudet, som er tilrettelagt både for barn og for voksne, som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon.

Bistandsadvokaten som talsperson for de sårbare: En viktig stemme i rettssystemet

bistandsadvokat, talsperson, sårbare, rettssystemet, beskyttelse, rettigheter, uttrykke seg, stemme, rettferdig behandling, støtte, veiledning, likestilling, juridisk rådgiver, rettssak, rettferdighet, maktforskjeller, traumer, emosjonell støtte, gjenopprette egenverdighet, usikkerhet, rettighetsbeskyttelse, rettssystem, rettsprosess, rettferdig behandling, styrkeforhold, Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på helgeland

I rettssystemet er det et behov for stemmer som kan tale for de sårbare og beskytte deres rettigheter. En slik sentral aktør er bistandsadvokaten. Bistandsadvokaten fungerer som en uunnværlig talsperson og støtte for de som har opplevd krenkelser og overgrep. I dette blogginnlegget skal vi utforske den betydningsfulle rollen bistandsadvokaten har som en stemme for de sårbare i rettssystemet.

Hjelp til å uttrykke seg:

For mange av de sårbare er det en utfordring å uttrykke seg og gjøre sine stemmer hørt. Bistandsadvokaten trer inn som en talerør og hjelper dem med å uttrykke seg tydelig og effektivt. Gjennom sin kunnskap om rettssystemet og erfaring med lignende saker, er bistandsadvokaten i stand til å oversette deres bekymringer, frykt og behov på en måte som blir forstått og tatt på alvor.

Beskyttelse av rettigheter:

I rettssystemet er det avgjørende at de sårbare partene har noen som er dedikert til å ivareta deres rettigheter. Bistandsadvokaten spiller denne rollen ved å sikre at de sårbare partene får en rettferdig behandling. De undersøker grundig saken, samler inn bevis og argumenterer for deres rettigheter i rettssalen. Bistandsadvokaten er deres stemme i møte med domstolen, og sikrer at ingen blir oversett eller urettferdig behandlet.

Støtte og veiledning:

Bistandsadvokaten går utover bare det å være en juridisk rådgiver. De tilbyr også emosjonell støtte og veiledning til de sårbare. I en tid preget av usikkerhet og traumer, er bistandsadvokaten der for å lytte, trøste og veilede dem gjennom den kompliserte rettsprosessen. De gir dem en følelse av trygghet og bistår dem i å gjenopprette sin egenverdighet.

Likestilling og rettferdighet:

Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i å oppnå likestilling og rettferdighet i rettssystemet. De kjemper for at de sårbare partene skal ha samme muligheter og rettigheter som alle andre. Bistandsadvokaten arbeider for å redusere maktforskjeller og sikre at alle stemmer blir hørt og vurdert på lik linje.

Bistandsadvokaten er altså en viktig stemme for de sårbare i rettssystemet. Gjennom deres arbeid som talsperson, beskytter de rettighetene til de som har opplevd krenkelser og overgrep. Bistandsadvokaten hjelper de sårbare med å uttrykke seg, ivaretar deres rettigheter, gir støtte og veiledning, samt arbeider for likestilling og rettferdighet. Deres engasjement og dedikasjon bidrar til å sikre en rettferdig behandling og gi en sterk stemme til de sårbare i rettssystemet.

Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Fornærmedes rettigheter og betydning

fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer

Når det foreligger en skjellig grunn til mistanke om seksuallovbrudd som omfatter visse alvorlige straffbare handlinger, kan det være nødvendig å klarlegge om mistenkte er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. I henhold til straffeprosessloven § 157 a reguleres adgangen til kroppslig undersøkelse av mistenkte for å avdekke deres smittestatus. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 157 a, med fokus på fornærmedes rettigheter og betydningen av slik undersøkelse.

§ 157 a – Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Når det ikke anses som et uforholdsmessig inngrep, kan mistenkte for visse alvorlige seksuallovbrudd underkastes kroppslig undersøkelse for å avklare om de er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. Regelverket i § 157 første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende for denne undersøkelsen.

Ordre fra påtalemyndigheten: Uten mistenktes samtykke kan undersøkelsen bare utføres etter påtalemyndighetens ordre. Regelverket i § 157 fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for slik ordre.

Resultatet av undersøkelsen og fornærmedes rettigheter: Resultatet av de innhentede prøvene skal meddeles fornærmede. Prøvene skal kun brukes i strafferettspleien. Det er viktig å merke seg at fornærmede har spesifikke rettigheter i forbindelse med undersøkelsen og resultatene.

Betydningen av rask undersøkelse og informasjon: Undersøkelsen bør gjennomføres så snart som mulig for å få rask avklaring av om fornærmede har vært utsatt for en konkret smittefare og hvilke sykdommer det eventuelt dreier seg om. Tidlig undersøkelse og rask formidling av resultatet kan være avgjørende for å vurdere behovet for etterfølgende behandling eller profylakse.

Informasjon og veiledning for fornærmede: Resultatet av undersøkelsen bør som hovedregel formidles til fornærmede gjennom bistandsadvokat eller helsepersonell, for eksempel et overgrepsmottak hvor fornærmede har mottatt hjelp. Ved positive prøveresultater bør bistandsadvokaten også sikre at spørsmålet om behandling blir vurdert av helsepersonell, i tillegg til å gi informasjon og veiledning om smittefaren i samsvar med smittevernloven § 6-1.

Hvem følger barna til avhør på barnehuset?

følge verge barnehuset

Det er som regel mor eller far som følger barna, men noen ganger er mor, far eller begge mistenkt eller har en slik rolle at det oppnevnes setteverge. Det er likevel ikke settevergen som følger barna til avhør. Det e som regel en person de kjenner og har tillit til som f.eks en lærer. Barn har også bistandsadvokat ved slike avhør, men bistandsadvokaten har ikke en rolle i tilknytning til det praktiske med å besørge barnets oppmøte på barnehuset.

Trenger du bistandsadvokat? Ring 751 75 800

Det er viktig å påpeke at valg av person som følger barnet til avhør på barnehuset er en svært viktig avgjørelse. Det er avgjørende at barnet føler seg trygg og ivaretatt under hele prosessen, og at personen som følger barnet til avhør har god kjennskap til barnets behov og følelser.

Ofte vil barnets foreldre eller foresatte være de mest naturlige personene til å følge barnet til avhør, men i tilfeller der foreldrene er mistenkt eller har en rolle i saken, vil det bli oppnevnt en setteverge. Settevergen vil da ha ansvar for å ivareta barnets interesser og følge barnet til avhør på barnehuset.

Selv om settevergen har ansvar for å ivareta barnets interesser, er det ikke alltid at det er settevergen som følger barnet til avhør. Dette vil ofte være en person som barnet kjenner og har tillit til, som for eksempel en lærer eller en annen voksenperson i barnets liv.

Det er også viktig å understreke at barnet har rett til å ha med seg en bistandsadvokat under avhøret på barnehuset. Bistandsadvokaten vil kunne gi råd og veiledning til barnet, og sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt i saken. Det er likevel ikke bistandsadvokatens oppgave å besørge barnets oppmøte på barnehuset eller å følge barnet til avhøret.

Dersom du eller noen du kjenner har vært utsatt for en straffbar handling og ønsker å få bistand fra en bistandsadvokat, kan du ringe Bistandsadvokatens kontor på telefonnummer 751 75 800 for mer informasjon og veiledning.

Retningslinjer for bistandsadvokater

hvordan skal bistandsadvokat jobbe

Hvilke retningslinjer er det for bistandsadvokater? Advokatforeningen har utviklet egne retningslinjer for bistandsadvokater som du kan finne her:

Retningslinjer er det for bistandsadvokater

Her kan du bl.a. lese at “Bistandsadvokaten plikter å bidra til at myndighetene, herunder politiet, påtalemyndighetene og domstolene, respekterer de rettigheter fornærmede har i straffeprosessen.” og mye mer.

Disse retningslinjene er utviklet for å sikre at bistandsadvokater opptrer på en etisk og profesjonell måte i saker der de representerer fornærmede. Videre understrekes det at bistandsadvokaten har en viktig rolle i å ivareta fornærmedes rettigheter i straffesaken og å være en støtte og ressurs gjennom hele prosessen.

I tillegg til å bidra til at myndighetene respekterer fornærmedes rettigheter, skal bistandsadvokaten også arbeide for å oppnå best mulig resultat for klienten. Dette kan inkludere å bistå med å samle inn bevis og dokumentasjon, å sørge for at klienten får nødvendig informasjon om saken, og å gi klienten råd og veiledning om rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige.

Videre er det viktig at bistandsadvokaten opptrer uavhengig og upartisk i saken, og ikke lar egne interesser eller sympatier påvirke arbeidet. Retningslinjene understreker også viktigheten av å opprettholde klientens konfidensialitet og å ikke dele informasjon med andre uten klientens samtykke.

Som en viktig del av sin rolle skal bistandsadvokaten også kunne samarbeide med andre aktører i straffesaken, som politi, påtalemyndighet og domstoler, på en profesjonell og konstruktiv måte. Dette kan være en utfordring i saker der det er stor uenighet mellom partene, men det er viktig at bistandsadvokaten opptrer på en måte som bidrar til å fremme en rettferdig og effektiv behandling av saken.

Bekreftelse på anmeldt forhold

Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et forhold er anmeldt og fornærmede har bistandsadvokat vil bistandsadvokaten få en bekreftelse på anmeldt forhold fra politiet hvor det fremgår hva som er forholdets art (dette er ofte ikke dekkende) og det fremkommer hvem som er etterforsker og påtaleansvarlig hos politiet. Videre vil gjerningsdatoen fremgå. Navnet å den som er fornærmet eller navnet på den som er siktet eller mistenkt kommer ikke frem av brevet. Bare politiets interne saksnummer fremgår.

Det er viktig å merke seg at bekreftelsen fra politiet til bistandsadvokaten kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være flere trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

Bekreftelsen fra politiet vil være et viktig dokument for bistandsadvokaten, da det gir en oversikt over hva som er anmeldt og gir en pekepinn på hvilken retning etterforskningen vil ta. Bistandsadvokaten vil også kunne bruke bekreftelsen som grunnlag for å ta kontakt med politiet og eventuelt be om mer informasjon eller opplysninger om saken.

Det er viktig å merke seg at selv om navnet på den fornærmede eller den mistenkte ikke kommer frem av brevet fra politiet, så vil bistandsadvokaten likevel ha tilgang til denne informasjonen gjennom andre kanaler. Bistandsadvokaten vil også kunne ta kontakt med fornærmede og gi råd og veiledning gjennom hele prosessen.

Det er også verdt å merke seg at bekreftelsen fra politiet kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være mange andre trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.