Tolk i straffesaken: hva har du rett til?
Du skal ikke måtte velge mellom å bruke norsk du ikke behersker godt nok og å la et familiemedlem oversette en straffesak. Tolkeloven gjelder både domstolene og påtalemyndigheten. Når tolk …
Utforsk kunnskapsbiblioteket
Du skal ikke måtte velge mellom å bruke norsk du ikke behersker godt nok og å la et familiemedlem oversette en straffesak. Tolkeloven gjelder både domstolene og påtalemyndigheten. Når tolk …
Du var beruset. Kanskje han også var det. Kanskje du har hull i hukommelsen. Kanskje du bruker rusmidler oftere enn du ønsker å fortelle politiet. Ingen av delene gjør deg …
Hvis du er 15, 16 eller 17 år og er fornærmet i en straffesak, har du en rett mange ikke kjenner til: Du kan selv bestemme at du vil utøve …
En dom kan slå fast at en alvorlig krenkelse har skjedd uten at reaksjonen blir ubetinget fengsel. For fornærmede kan det oppleves som om retten først sier «vi tror deg» …
Kontakt politiet straks dersom et besøksforbud ikke overholdes. Ring 112 ved akutt fare. Ved en ikke-akutt hendelse kan du kontakte politiet på 02800. Bevar opplysninger om hendelsen så langt det …
Frihetsberøvelse trenger ikke se ut som en kidnapping på film. Det kan være en partner som låser døren, tar bilnøklene, blokkerer utgangen, holder deg fysisk tilbake eller på annen måte …
Tiltalen kan oppleves som et gjennombrudd: Påtalemyndigheten mener bevisene er sterke nok til å føre saken for retten. Så blir det stille. For mange fornærmede er tiden mellom tiltale og …
Du klaget på henleggelsen. Statsadvokaten var enig med politiet. Da kan svaret kjennes som en ny avslutning – og ofte er det nettopp det i klagesporet. Men «klagen førte ikke …
«Hvis jeg går fra ham, må jeg forlate Norge.» Den frykten kan bli et kontrollmiddel i et voldelig forhold. For personer som har familieinnvandringstillatelse gjennom ektefelle eller samboer finnes det …
En dom er et offentlig dokument i en helt annen forstand enn politiforklaringen din. Men «offentlig» betyr ikke at alle dommer publiseres uredigert på Google eller Lovdata. Det finnes flere …
Mobilen kan inneholde viktige bevis i straffesaken og samtidig svært private opplysninger som ikke er relevante. Be politiet forklare hva de trenger, hvilket rettslig grunnlag de bygger på og hvordan …
Etter et seksuelt overgrep kan bekymringen for seksuelt overførbare infeksjoner være sterk, også når du ikke har symptomer. Overgrepsmottak kan tilby testing, forebyggende tiltak, vaksiner og oppfølging. Et senere positivt …
Mange fornærmede gruer seg mindre til å forklare seg enn til å sitte få meter fra den tiltalte. Norsk straffeprosess bygger på at tiltalte normalt er til stede, men retten …
I en vanlig straffesak i tingretten er det ofte tre personer som dømmer: én fagdommer og to meddommere. De to meddommerne er ikke jurister som «bare lytter». De er fullverdige …
Du kan kontakte en advokat før du bestemmer deg for å anmelde vold eller overgrep. I bestemte sakstyper finnes en ordning med kostnadsfri juridisk rådgivning uten behovsprøving. Samtalen skal hjelpe …
Når et barn skal forklare seg om vold eller seksuelle overgrep, er målet at barnet i størst mulig grad skal slippe å møte i en vanlig rettssal og fortelle det …
Ikke all støtte i en straffesak trenger å komme fra advokaten. Støttesenter for kriminalitetsutsatte er et landsdekkende offentlig tilbud i politiet som kan gi informasjon, veiledning og støtte fra anmeldelsen …
Helsejournalen kan inneholde det mest private du har fortalt noen: psykiske reaksjoner, tidligere traumer, rus, seksualitet, familieforhold og ting som ikke har noe med straffesaken å gjøre. At journalen kan …
Det finnes sjelden en fast frist for hvor lenge en etterforskning kan vare. Her får du konkrete svar på hvorfor saken kan ta tid, hva politiet skal gjøre underveis, og …
Kan du være i rettssalen før du selv forklarer deg? Her får du konkrete svar på hva straffeprosessloven § 93 c betyr for fornærmedes rett til å være til stede …
Når du forklarer deg i hovedforhandlingen, er det du sier ikke bare en del av saken – det er et bevis. Her forklarer vi hvordan retten vurderer fornærmedes forklaring, hva …
Ikke alle trusler behandles likt i retten. Her forklarer vi hva som skal til for at en sak vurderes som grove trusler etter straffeloven § 264, hvilke forhold domstolen ser …
Straffeloven § 304 gjelder seksuell handling uten samtykke. Her forklarer vi hva bestemmelsen omfatter, hvordan den skiller seg fra andre seksuallovbrudd, og hvilke rettigheter du har som fornærmet.
Lyd- og bildeopptak av politiavhør kan få stor betydning for hvordan saken din blir dokumentert og vurdert senere. Her får du en praktisk steg-for-steg veiledning til hva du bør avklare …
Når en sak om deling av krenkende seksuelle bilder går til retten, er det ofte spørsmål om samtykke, identifisering, spredning og digitale spor som står sentralt. Her forklarer vi hva …