Fornærmede i strafferetten er den som direkte rammes av en straffbar handling. Til tross for sin sentrale rolle i saken, er fornærmede ikke formelt sett en part i den rettslige prosessen. I stedet opptrer vedkommende som et vitne i den offentlige straffesaken. Dette betyr at fornærmede ikke har rett til å utføre juridiske handlinger i … Les mer
I rettssaker blir fornærmede og etterlatte som skal avgi forklaring gitt status som vitner, og dermed tildeles spesifikke rettigheter i den juridiske prosessen. Deres deltagelse i rettssaken er regulert av lovbestemmelser som sikrer deres mulighet til å gi vitnemål på en rettferdig og betryggende måte. Et vesentlig aspekt ved deltakelsen til fornærmede og etterlatte i … Les mer
Fornærmedes deltakelse i strafferettsprosessen er et viktig prinsipp som har gjennomgått betydelige endringer i norsk rettspraksis. Etter straffeprosessloven betraktes den som direkte rammet av en straffbar handling som fornærmet. I tilfeller der den straffbare handlingen resulterer i dødsfall, kan familiemedlemmer som ektefelle, samboer, barn og foreldre få status som etterlatte. Lovbrudd som medfører skade på … Les mer
I rettssalens alvorlige atmosfære, hvor skjebner avgjøres og loven tolkes, finnes det en rolle som ofte forblir usynlig. Denne rollen er ikke dommeren, aktor, eller bistandsadvokat, men en person som gir støtte til de som skal vitne. Vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors eller andre organisasjoner, utstyrt med et rødt bånd og et kart … Les mer
I straffeprosessloven § 284 finner vi bestemmelsen som regulerer rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer i rettssalen. Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, dersom det er grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ikke vil bli gitt. Tilsvarende kan retten … Les mer