I rettssalens alvorlige atmosfære, hvor skjebner avgjøres og loven tolkes, finnes det en rolle som ofte forblir usynlig. Denne rollen er ikke dommeren, aktor, eller bistandsadvokat, men en person som gir støtte til de som skal vitne. Vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors eller andre organisasjoner, utstyrt med et rødt bånd og et kart over rettssalen, klar til å gi emosjonell og praktisk støtte.
Vitnestøtten er der for å dempe nervøsiteten som kan oppstå i møtet med det ukjente. De gir en kort orientering om rettssalens oppbygging, hvem som sitter hvor, og hva man kan forvente. De tar ikke side i saken, og deres rolle er å være en nøytral og upartisk støttespiller. Deres tilstedeværelse kan være spesielt viktig for de som vitner om sensitive og vanskelige temaer, som vold eller seksuelle overgrep.
I en tid hvor digitalisering har gjort sitt inntog også i rettssystemet, har vitnestøtteordningen tilpasset seg. Under pandemien ble det vanligere å vitne digitalt, og vitnestøttene måtte i perioder holde seg hjemme. Men nå er de tilbake, fysisk til stede for å gi den støtten som trengs.
Vitnestøtte er ikke bare en “nice to have”, men en “need to have” i et moderne rettssystem. Vitnestøtten bidrar til at vitnet kan konsentrere seg om sin forklaring, noe som igjen gir retten et best mulig grunnlag for sin avgjørelse.
Men det er også utfordringer. Selv om ordningen er godt mottatt, er det mange som ikke vet om den. Kristoffer Seiersten, nasjonal fagansvarlig for ordningen, ønsker mer oppmerksomhet rundt tilbudet. Han mener at de aller fleste som skal vitne burde snakke med en vitnestøtte.
